MENY

– Ser barnet tydeligere gjennom observasjon

Barnehagen skal se hele barnet – og gode kartleggingsverktøy er til hjelp når man ikke ser alt, mener erfarne barnehagelærere i Stavanger.

Lite barn leker i skogen. Gjennom systematisk observasjon av enkeltbarn, får barnehagelærerne fanget opp de rolige barna, som lett ble oversett før. (Ill.foto: iStock.)

Barnehagene i Stavanger har i mange år brukt systematisk observasjon og kartleggingsverktøy. Gjennom Stavangerprosjektet har barnehagene blitt kjent med TRAS, Alle Med, Mio og EMSK. Dette har vært positivt, mener barnehagelærerne i Vågen Barnehage på Hundvåg.

– Vår viktigste jobb i barnehagen er å vite hva vi skal gjøre for at barna skal ha det bra, for at de skal utvikle seg og for at de skal trives. Men i daglige situasjoner er det ikke alt som er så lett å legge merke til, for eksempel når det gjelder språkutvikling. Det er heller ikke alt man kan oppdage i hverdagssituasjoner. Da er kartleggingsverktøy viktige for å vise om barna utvikler seg, hvor de er på vei, og hva man må jobbe mer med, sier virksomhetsleder Synnøve Husebø Aabø.

Les også: Observasjon i barnehagen ga flinkere ansatte.

Tidlig innsats

I tillegg til Aabø jobber det 6 barnehagelærere, inkludert 1 spesialpedagog, i Vågen barnehage, som har 53 barn fordelt på 5 avdelinger. Barnehagelærerne samarbeider tett, og gir hverandre tilbakemelding dersom de opplever at enkeltbarn trenger ekstra oppmerksomhet. Flere av barnehagelærerne har lang erfaring, men mener allikevel at de har mye igjen for å benytte kartleggingsverktøy i arbeidet.

– Vi har mange barn i barnehagen. Det er kjempeviktig at vi kjenner til alle, og at vi følger opp alle. Derfor må vi observere alle barna, og vi må kjenne til opplegget rundt de barna som trenger ekstra støtte, slik at vi kan videreføre arbeidet som må til. Det vi kan dokumentere gjennom god kartlegging er spesielt viktig når vi henviser barn til PPT eller til kommunens tverrfaglige team, sier Aabø.

Stavanger PPT har opplevd en stor økning i antall barnehagebarn som blir henvist til spesialpedagoger de siste årene.

Les også: Systematisk språkarbeid i barnehagen bør ta mer plass.

v%C3%A5gen%20%281%29.jpg%20%28rw_largeArt_768%29

– Det er viktig å ha gode rutiner, slik at vi ser alle barna og deres behov, mener barnehagelærerne i Vågen barnehage.
(F.v. Kari Sollie, Lena Corneliussen, Gøril Sivertsen, Ann Kristin Jonassen, Cathrine Moen og leder Synnøve Husebø Aabø.)

Helhetlig utvikling

Det har foregått en rivende utvikling innenfor barnehagesektoren. I dag får langt flere barn i Stavanger tidlig hjelp enn hva som var tilfelle før. ”Vent og se”-holdningen som lenge fikk dominere, er langt mindre utbredt, mener spesialpedagog Ann Kristin Jonassen.

– Gjennom god og systematisk observasjon av enkeltbarn, får vi fanget opp de som vi ikke så for noen år siden. De rolige barna, som utvikler seg sent, og som kan trenge ekstra oppfølging.

Se filmen: Den viktige tilgangen til språket.

– Pedagogtetthet viktig

De erfarne barnehagelærerne innrømmer at å bruke observasjonsverktøy er tidkrevende. De kjenner seg også igjen i bekymringen mange uttrykker i at overdreven kartlegging kan gi for mye fokus på hva barnet ikke kan.

Løsningen på det, mener de, er imidlertid ikke å kutte ut kartleggingsverktøyene. Snarere bør det flere pedagoger inn i barnehagene. For barnehagelærerne er i en posisjon til å bruke gode observasjonsverktøy på en måte som kommer barnet til gode, mener Lena Corneliussen.

– Kartlegging forteller noe om hva barnet mestrer og hvor det er på vei, men det er vår jobb å se hele barnet. Barnehagelærer vet at barn utvikler seg i ulikt tempo, og at de har forskjellige sterke sider. Derfor er det også viktig å ikke ukritisk presentere kartleggingsskjemaene til foreldre i for eksempel foreldremøter. Vi må legge vekt på at dette bare forteller om en del av barnets utvikling. Barn skal ha rom for å ha både sterke og svake sider, og de skal få utvikle seg i ulikt tempo, sier Lena Corneliussen.

– Mange snakker om at kartlegging og observasjon er viktig for at vi skal unngå at barna dropper ut av skolen om 15 år. Men det er like viktig at barnet utvikles og trives her og nå. Jeg tror det er fint mulig å kombinere disse to perspektivene, sier Kari Sollie.

Av Elisabeth Rongved

Les også:
Språksvake toåringer faller utenfor i lek.

Språkstimulering i barnehagen: Slik fenger du guttene.

Utforskende samtaler i barnehagen.