MENY

Fri lek eller læring i barnehagen?

De senere årene har vi sett en polarisert framstilling av læring i barnehager i offentlige debatter og sosiale medier. Hva er det som gjør at læring i barnehagen er kontroversielt?

Marit Alvestad, Dieuwer ten Braak og Elin Reikerås var deltakere i paneldebatten under åpningen av forskningsdagene i Stavangerregionen. Fra venstre: Marit Alvestad, Dieuwer ten Braak og Elin Reikerås var deltakere i paneldebatten under åpningen av forskningsdagene i Stavangerregionen.

– Barnehagen er en samfunnsinstitusjon som mange mener noe om. Gjennom barnehagen tar vi vare på barna - og fremtiden vår. Alle ønsker derfor kvalitet i barnehagen, men hva betyr egentlig det?

Med disse ordene åpnet debattleder Brita Strand Rangnes, prodekan for utdanning ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora paneldebatten mellom barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger onsdag. Debatten åpnet Forskningsdagene i Stavangerregionen, som har temaet «oppvekst». Da var det naturlig å ta tak i noe som har fått mange til å engasjere seg de siste månedene: Læring i barnehagen.

Foreldre, barnehagelærere, forskere og meningsbærere har engasjert seg i diskusjoner knyttet til lekens, læringens og de voksnes plass i barnehagen. Noen ser på læring som en trussel mot lek, andre mener det er en nødvendig forberedelse til det som møter barna på skolen og et bidrag til å utjevne forskjeller mellom barna. Hvorfor er dette så betent i Norge?

 «Markus må alltid være hund»

Universitetet i Stavanger har et av landets største forskningsmiljøer på barnehagefeltet. I debatten skulle tre av forskerne å gripe tak i ordet «læring» fra sitt ståsted.

– Mange av dem som taler for den frie leken ser for seg at alt er bra når barn leker for seg selv og utforsker verden. Men noen ganger ser vi at det kan gå i en retning som ikke er så bra, sier førsteamanuensis ved Lesesenteret og prosjektleder for Stavangerprosjektet, Elin Reikerås. Hun kom med et eksempel til publikum på Universitetsbiblioteket:

– Hva når Markus ikke får være med, eller når han alltid må være hund? Da er det viktig med voksne som er tilstede, og kan være en døråpner for ham inn i leken. Kanskje kan pedagogen trylle Markus om til noe annet enn en hund, slik at han får delta mer aktivt i leken.

Samtidig er hun klar på at det heller ikke er bra dersom de voksne alltid setter premissene for leken til barna.

– Vi må heller ikke falle i fellen hvor det bare er planlagte aktiviteter. Å hjelpe barn til å være nysgjerrige og lekne er det beste.

Veiledet lek og fri lek

– Vi trenger ikke velge det ene eller det andre, men velge det beste fra begge sider, sier Dieuwer ten Braak, stipendiat ved Læringsmiljøsenteret og forsker i Agderprosjektet.

Funn i Agderprosjektet viser at barnehager som jobber bevisst med veiledet lek eller lekbasert læring også har hatt mindre aktiviteter som er lite lekbetont, som oppgaveark.

– Samtidig lekte de voksne mer med barna, poengterte ten Braak. – Opplegget lekbasert læring, som er utviklet for femåringene, bidro til færre henvisninger til PPT. Stille og forsiktige barn ble også mer trygge. Pedagogene møter hvert barn der det er, og gir dem utfordringer og veiledning tilpasset den enkelte, sier hun.

ten Braak understreker at det likevel er et viktig poeng at voksne passer på å ikke avbryte eller hindre den frie leken. De voksne skal heller tilføre noe.

– Fri lek er viktig, men barn liker også den nære kontakten med lekne voksne, forklarer hun videre.

Reikerås kan fortelle om noen av de samme funnene i Stavangerprosjektet.

– Vi så klare sammenhenger mellom lek og språklæring. Det er stor forskjell på utvikling av språk hos dem som deltar i lek, og de som ikke gjør det. Ferdighetene barn lærer seg i barnehagen, har de nytte av også senere i livet, sier hun.

– Skillet er egentlig ikke så stort

På mange måter er barnehagen i en brytningstid. Med full barnehagedekning har fokuset skiftet fra kvantitet til kvalitet.

– Vi har begynt å stille oss spørsmål om hva barnehagen skal være, og hva vi på universitetet skal forske på, sier Marit Alvestad, professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning og leder for Senter for barnehageforskning (Filiorum).

Alvestad er opptatt av at representantene for de ulike perspektivene innen barnehageforskning må snakke sammen, og ikke blokkere hverandre.

– Vi kan ikke si at barn bare lærer gjennom lek og hverdagsaktivitet, eller at de bare trenger voksenstyrte aktiviteter. Vi trenger både og. I tillegg må vi kombinere kvalitativ og kvantitativ forskning, sa hun.

Barnehagesjef i Stavanger kommune,  Monica Buvig Stenseth, representerte barnehagene i debatten. Hun kunne fortelle at skillet mellom fri lek og veiledet lek ikke oppleves så stort ute i barnehagene.

– Det er ikke så stor motsetning. Vi jobber med barndommens egenverdi, men samtidig må vi være bevisste på at barnehagen også er en forberedelse på fremtiden. For meg er det viktigst at alle barn blir inkludert i fellesskapet i en barnehage som rommer både lek og læring, sier hun.

Som en kjepphest til den polariserte debatten har hun også en oppfordring til alle som jobber med barn.

– Snakk sammen. Vi må bli flinkere til å forene praksis og forskning. Slik tror jeg barnehagene blir bedre, og alle barn blir godt rustet til livet som ligger foran dem.

Debattleder Brita Strand Rangnes og deltaker Monica Buvig Stenseth.

Fra venste: Debattleder Brita Strand Rangnes og deltaker Monica Buvig Stenseth.