MENY

Utvalg foreslår å endre opplæringsloven for å hjelpe evnerike elever

Offentlig utredning legger vekt på potensialet hos den enkelte, og vil justere teksten i opplæringsloven for å nå fram til de som har muligheter for å prestere høyt.

Elever jobber med skolearbeid Elever med stort læringspotensial er gjerne tidlig nysgjerrige og har blant annet en tidlig og rask språkutvikling med et mer nyansert språk enn sine jevnaldrende, skriver utvalget bak utredningen. (Illustrasjonsfoto: Gettyimages)

Elever som presterer høyt, eller har evner til å gjøre det, har den senere tiden vært omtalt også i forskningssammenhenger. Tidligere i år ga Kunnskapssenteret for utdanning ut sin rapport «Evnerike elever og elever med stort læringspotensial.»

I høst presenterte Kunnskapsdepartementet så utredningen «Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial» (NOU 2016:14). Utredningen er for tiden ute på høring, med høringsfrist 9. desember, og utvalget er ledet av utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal.

Er skoene store nok?

Bakgrunnen for arbeidet er regjeringens ønske om en mer langsiktig satsing for elever som presterer på et høyt faglig nivå, som har spesielle evner eller talent eller har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene.

Innledningsvis i utredningen siteres den danske psykologen Ole Kyed, som blir ansett for å være en av ekspertene på feltet i Skandinavia.

Kyed mener «Det er et mysterium at omsorgsfulle voksne som ikke kunne drømme om å tvinge et barn som vokser raskere enn gjennomsnittet, til å gå i for små sko, allikevel insisterer på at et barn, hvis intellektuelle utvikling går raskere enn gjennomsnittet, skal følge undervisningsprogrammer som er for «små» til barnets fantasi og intellekt.»

Les også: Her kan du lese mer om høytpresterende elever

Endring i begrepsbruk

Både i tittelen og ellers dokumentet brukes begrepet «Elever med stort læringspotensial» i stedet for «høyt presterende elever,» med begrunnelsen at førstnevnte i større grad får fram mangfoldet i denne elevgruppen. Elever med stort læringspotensial «er ikke nødvendigvis høytpresterende, men de har et stort potensial for læring på ett eller flere faglige områder.» 

Denne nevnte kategorien, elever med stort læringspotensial (10 til 15 prosent av elevpopulasjonen) inkluderer elever med ekstraordinært læringspotensial (2 til 5 prosent av elevpopulasjonen), heter det i utredningen.

Elever med stort læringspotensial blir beskrevet som personer som blant annet trives best i et stimulerende og utfordrende læringsmiljø med mange varierte aktiviteter og handlingsmuligheter. De er gjerne tidlig nysgjerrige, har en tidlig og rask språkutvikling med et mer nyansert språk enn sine jevnaldrende. Mange har svært god hukommelse og lærer raskt, og kan derfor ha et stort behov for oppmerksomhet og stimulering.

Les også: Skal førsteklassingene lære å skrive med blyant eller nettbrett?

Mer kan gjøres

Utvalget bak utredningen konkluderer med at det er mer å gjøre for disse elevene, både i skolen og innen forskning. Lite forskning er gjort, og lærere etterspør kunnskap om emnet, heter det. Blant forslagene til tiltak er mer varierte undervisningsmetoder, og særlig dybdelæring og berikelse blir trukket fram, noe som samsvarer med blant annet Ludvigsen-utvalgets tidligere konklusjoner.

Utredningen introduserer i denne sammenhengen begrepet «fremragende læringsmiljø,» som «kjennetegnes ved at skolens ansatte motiverer og stimulerer til læring for alle elever gjennom undervisning av høy kvalitet, tilpasset opplæring og høye ambisjoner for elevenes læring.»

Les også: Norsk skole på engelsk

Vil endre opplæringsloven

Utvalget anbefaler i tråd med denne tankegangen å endre teksten i opplæringsloven § 1-3. Bestemmelsen er i dag at «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.» Her vil utvalget erstatte punktumet med et komma, og legge til «slik at kvar enkelt elev får utvikla og utnytta læringspotensialet sitt.»

I tillegg til utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal består gruppen bak utredningen av lærer Susanne Skeid Fossum, rektor Stefan Hermann, professor Ella C. Idsøe, avdelingsdirektør Bjørn Tore Kjellemo, professor Terje Lohndal, førsteamanuensis Mona Nosrati, førsteamanuensis Mirjam Harkestad Olsen, og professor Stein Erik Ulvund.

Av Leif Tore Sædberg, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret