MENY

Suksess med raske bokstaver

I Haugesund lærer førsteklassingene alle bokstavene før jul. Resultatet etter ett år har vært betydelig framgang hos elevene og tidligere hjelp til de svakeste.

barn holder abc-klosser. Det lønner seg å gi elevene tidlig tilgang til alle bokstavene

Siden høsten 2014 har alle førsteklassingene i Haugesund kommune lært to til tre bokstaver i uka. Dette har ført til stor fremgang i elevenes leseferdigheter, sier pedagogisk veileder Elise Røher ved skolekontoret i Haugesund kommune.

– Ved kartleggingsprøvene i lesing ved slutten av 2014 hadde seks til åtte av ni skoler oppnådd stor forbedring av elevenes leseferdigheter. På én skole gikk antallet førsteklassinger som lå under bekymringsgrensen ned fra over 35 prosent året før til 4,3 prosent etter at den nye leseplanen ble innført.

Lærerne i kommunen forteller at elevene har lært å lese raskere, og at de kan identifisere de elevene som sliter med lesingen mye tidligere enn før, og derfor iverksette tidlig innsats.

– Vi var overbevist om at dette var riktig vei å gå, men at effekten var så god overrasket selv oss. Nå er vi spente på å se hvordan elevenes lesing utvikler seg i andre klasse, sier Røher.

Fornøyde lærere

De aller fleste norske skoler setter av hele førsteklasse til å lære bokstavene. Forskning viser imidlertid at seksåringene lærer raskere og bedre når de lærer flere bokstaver i uka, og dermed har gått gjennom alfabetet i løpet av de første månedene på skolen.

Nina Sandøy er førsteklasselærer ved Austrheim skole i Haugesund, og forteller at lærerne har hatt svært positive erfaringer med å gå raskere frem med bokstavinnlæringa.

– I begynnelsen var vi nok litt skeptiske, som lærere ofte er. Det har tatt tid å sette seg inn i den nye leseplanen, og den har utfordret oss til å tenke nytt. Men vi ble fort overbevist. De fleste seksåringer har jo lett for å lære nye ting. Elevene lærte bokstavene så raskt som det ble sagt, selvsagt med individuelle variasjoner.

Kommunen har arrangert kurs og hatt tre nettverksamlinger for førsteklasselærere i løpet av året, og vil fortsette med nettverkssamlinger for nye førsteklasselærere det kommende skoleåret. 

– Mange var litt skeptiske i begynnelsen. Noen lærere syntes også det var uvant å ikke
skulle bruke tid på den tradisjonelle skriftforminga og trengte litt tid på å komme inn i de nye undervisningsrutinene. Men det tok ikke lang tid før vi fikk veldig gode tilbakemeldinger fra skolene, forteller Røher.

Ventet med skriftforming

Lærerne måtte legge den formelle skriftforminga på hylla, og Austrheim skole har jobbet med klasseromstasjoner med vekt på lytte-, bokstav- og lesetrening for å fremme bokstavlæringen. Førsteklassene på skolen har også daglig brukt god og gjennomgående tid på leseleksene, og lagt vekt på leseforståelse etter hvert. 

– Elevene blir ikke flinkere til å lese av å forme bokstavene, så det har vi ikke brukt tid på i første klasse. Ikke alle elevene har finmotorikken som skal til for å forme bokstaver når de begynner i første klasse, og disse elevene har nok blitt spart for en del frustrasjon. Men friskriving har vært en del av undervisningen hele veien.

– Fremtidens metode

Austrheim skole tok flere grep dette skoleåret. Blant annet kartla de elevenes ferdigheter ved skolestart, ga svakere elever 20 minutters daglig trening med et dataprogram, og differensierte leseoppgavene gjennom hele året. Sandøy sier det derfor kan være vanskelig å si nøyaktig hvor utslagsgivende rask bokstavprogresjon har vært for elevenes fremgang, men hun og kollegene er overbevist om at metoden er positiv.

– Elevene var kjent med alle bokstavene før jul, og vi kunne derfor repetere alle sammen etter jul. Den varierte stasjonsundervisninga med alle sine måter å lære på ivaretar elevene bedre og skaper mer variasjon og samarbeid. Jeg tror vi må bort fra den gamle forestillingen om førsteklassingen som sitter bak pulten med blyanten i hånda, og tenke nytt.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret

Les også disse sakene:

Lærerens erfaring med rask bokstavprogresjon Silje Engvoldsen ved Ekholt skole innførte rask bokstavinnlæring for førsteklassingene sine. Det ga gode resultater. Her forteller hun hvordan hun jobbet.

Hvordan jobbe med rask bokstavprogresjon? Førsteamanuensis Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret svarer på noen vanlige spørsmål om rask bokstavprogresjon.

Førsteklassingene bør lære alle bokstavene før jul Norske førsteklasser bruker ett år på å lære bokstavene. Men forskning viser at det er best å lære bokstavene så raskt som mulig.