MENY

Slik lykkes du med lesespill i begynneropplæringa

Digitale lesespill selges ofte inn som motiverende, engasjerende og lærerike. Men lesespill er ingen mirakelløsning. Hvis elevene skal ha noe igjen for dem, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på når du skal bruke lesespill i undervisninga.

Elev og lærer jobber med nettbrett Lesespill kan være nyttige, men de må brukes på riktig måte.

Denne artikkelen er basert på fagartikkelen Spelereglar for digitale lesespel av Erin McTigue og Per Henning Uppstad, som er publisert i Norsklæreren nr 2/2019.

Digitale spill som skal lære elevene å lese, finnes vel i de fleste førsteklasserom i dag. Men det viser seg at elevene lærer få ferdigheter som kan overføres til lesesituasjoner utenfor spillet.

– Mye skyldes nok at det nesten ikke finnes informasjon til lærere om hvordan man bør bruke disse spillene, sier Per Henning Uppstad.

Professoren ved Lesesenteret er langt fra noen teknologipessimist. Han har selv vært med på å utvikle og rulle ut kjente spill som Graphogame og På Sporet ABC til norske lærere. Men nettopp som forsker i den forbindelse har han god innsikt i hvordan disse spillene faktisk fungerer – og hva som skal til for at de holder det de lover.

Lesespill kan ha liten effekt på læring

Mange av spillene lover nemlig mye.
«Knekk lesekoden lett som en lek!» «Perfekt for flerspråklige elever!» «Barnet kommer garantert til å ville spille mer!» Dette er noen av beskrivelsene vi finner av de vanligste lesespillene.

Alle som har gitt et nettbrett til en seksåring vet hva som skjer – de blir fullstendig fenget av engasjerende spill, særlig i starten. Da er det ikke rart mange tror at spillene automatisk gjør barnet til en god leser.

– Både samtaler vi har gjort med lærere og internasjonale undersøker forteller oss at mange har en slags idé om at teknologien i seg selv skaper læring, sier Uppstad.

Forskning viser imidlertid noe annet. En stor, amerikansk studie fant at digitale verktøy ikke hadde noen effekt på førsteklassingers ordlesing. Uppstad har selv nylig gjennomført en systematisk gjennomgang av studier på lesespillet Graphogame, hvor spilleren trener på deler av ord. Det viser seg at joda, de ble flinke til akkurat det – men de ble ikke bedre til å lese hele ord, dersom de ikke fikk stor grad av lærerstøtte.

En annen studie viser digitale verktøy til og med at har negativ effekt på lavpresterende elever. Dette kan skyldes at mange elever får så mye tid med spill, basert på en tanke om at spillene vil hjelpe dem, at de mister viktig interaksjon med læreren. 

– Det viktigste for at et lesespill skal gjøre elevene til bedre lesere, er hvordan det blir brukt. Dette viser både studier jeg selv har vært med på og annen forskning. Det er spesielt samhandlingen mellom læreren og eleven som er viktig, sier Uppstad.

Det avgjørende er hvordan spillet blir brukt

Med andre ord betyr ikke de noe nedslående funnene at digitale lesespill ikke har noe å gjøre i et førsteklasserom.

– Men det er læreren som gir undervisningen. Spill gir muligheter. Når vi bruker teknologi i klasserommet, må vi løfte frem hvordan det faktisk fremmer læring.  

Sammen med sin forskerkollega Erin McTigue har Uppstad nylig publisert en artikkel der de ser nærmere på noen vanlige myter om lesespill. Der gir de noen gode råd for hvordan disse spillene kan være en støtte i leseopplæringen:

1. Spill på skolen er læring, ikke underholdning

De fleste barn spiller hjemme, og de forbinder det med underholdning. Skal spillingen være en del av undervisningen, må læreren få elevene med på tanken om at målet på skolen er å lære.

– Når man spiller for underholdningens del, er målet å komme gjennom spillet. Ofte ser vi at elevene jager premier for enhver pris, noe som faktisk innebærer at de spiller et annet spill enn det som er meningen. Understrek at selv om det kan være gøy, så er det annerledes å spille på skolen enn hjemme, sier Uppstad.

Han minner om at det er læreren som omgjør spillingen til en mulighet for dypere læring.

– Du bør modellere spillingen for elevene. Tenk høyt, og be dem gjøre det samme. Be dem reflektere over hvorfor de tar de valgene de gjør. Vis hvordan og når de skal senke farten, og hva de skal gjøre når de gjør feil. Etter at de har spilt, kan du få dem til å snakke eller skrive om noe de lærte.

2. Forklar spillene godt for elevene

Du bør bli godt kjent med spillet selv, før du gir det til elevene. Mange studier viser at barn ikke er veldig fokuserte når de spiller på egen hånd. De utforsker ikke alle mulighetene spillet gir, fordi de er mest opptatt av å komme seg fort gjennom det.

– Man kan fort bare forklare den tekniske biten, og glemme å legge vekt på innholdet. Men det er viktig at elevene skjønner hvorfor de skal spille i timen, og hvordan det henger sammen med det andre de lærer, sier Uppstad.

Sett gjerne mål for spillingen før hver økt, for eksempel «til fredag skal jeg få til ord som begynner med kj- og skj-.» Forklar elevene hvordan innholdet i spillet henger sammen med hva de har lært tidligere, sier Uppstad.

3. Ha en plan for spillingen

Hvis elevene skal bruke et lesespill, trenger dere en plan.

– Introduser det elevene skal lære uten teknologi først, på helt vanlige måter med analoge verktøy, diskusjon og tilbakemeldinger. Spillet bør først komme på banen når elevene har kommet et stykke på veien i det dere skal jobbe med, sier Uppstad.

Også elevene kan bli med på å sette målene.

– La de gjerne sette seg læringsmål som er knyttet til ferdigheter før de spiller. Heng disse opp på veggen og kom tilbake til dem minst en gang i uka, foreslår Uppstad.

Han anbefaler også at spillene blir en del av en større plan og står i sammenheng med det du tenker om undervisningen, ikke som et frittstående element i stasjonsundervisning. 

– I På Sporet hadde vi for eksempel 45 minutters-økter som besto av øving på bokstav-lyd-forbindelser på et dataspill, veiledet lesning, datastøttet skriving og høytlesing med fokus på forståelser. I slike opplegg er spillet en del av en helhetlig plan, forklarer han.

Har du en plan, er det også enklere å se om spillingen har effekt.

– Du bør ha et system for å følge opp hvordan det går med elevene. Hvis de ikke gjør fremgang, bør du avslutte spillingen, sier han. 

4. Skap den rette motivasjonen

Mange tar for gitt at elevene blir engasjerte av å spille. Men det er i så fall ofte snakk om en kortvarig interesse.

– Elevene blir faktisk ikke mer motiverte av spill enn de blir av annen undervisning, sier Uppstad.

For å sikre at motivasjonen varer, er det viktig at elevene opplever at det lønner seg å jobbe for å nå målet – altså det de skal lære. Det er også en fordel å la dem spille sammen, helst to og to, med en medelev som er på samme nivå. Lær elevene hvordan de kan diskutere seg frem til det riktige svaret.

– Det å spille sammen med andre og diskutere problemer som dukker opp, kan bidra til en følelse av fellesskap og tilknytning, sier forskeren.

5. Få assistentene på banen

Mange tenker gjerne at det er fint med spill fordi det avlaster læreren. Det er dessverre ikke så enkelt, men assistentene kan komme på banen og slik sett gi læreren større handlingsrom.

– Som vi har sett, er det viktigste at elevene har interaksjon med en voksen i spillinga. Assistenter vil være like kompetente til å gi teknisk hjelp, stille spørsmål mens elevene spiller, sette mål og overvåke fremgangen. På den måten kan læreren bli avlastet samtidig som man ivaretar elevene som spiller, sier Uppstad.

6. Husk at du er like kompetent som elevene

Mange tenker at barn som er vokst opp med teknologi, har en fordel som voksne ikke har.

– Virkeligheten er mer komplisert enn at vi kan lene oss på en modell om digitalt innfødte. Generasjon sikrer ikke teknologisk kompetanse. Selv om det å være ung kan ha betydning, er erfaring og utdanning like viktige faktorer, sier Uppstad.

– Vær oppmerksom på hva elevene kan komme til å misforstå eller ikke skjønne. For eksempel kan begrepene i spillet være noen andre enn begrepene dere bruker til vanlig. Hjelp dem til å knytte innholdet i spillet til det de har lært i undervisningen. Det vil lønne seg å sette av god tid til å gi elevene en grundig innføring i spillet, sier Uppstad.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Kilder: 

Erin M. McTigue & Per Henning Uppstad: Getting Serious About Serious Games: Best Practices for Computer Games in Reading Classrooms, The Reading Teacher, Volume 72, Issue 4, January/February 2019, pages 453-461

Erin M. McTigue & Per Henning Uppstad: Spelereglar for digitale lesespel. Norsklæreren, nr 2/2019

Les også:

Når syvåringer føler seg likt av læreren, går lesingen bedre Det er helt tydelige sammenhenger mellom at førsteklassinger føler seg sett og respektert av læreren, og at de utvikler gode leseferdigheter.

Lykkes med meningsfull skriving i første klasse De fleste førsteklassinger bruker mest tid på å øve på bokstavene. Men i denne førsteklassen skriver elevene brev hjem flere ganger i uka. Å skrive meningsfulle tekster til ekte mottakere gir motivasjon og god læring, sier læreren, og hun får støtte fra forskere.

Dårlige e-bøker går ut over barna Tilgangen til god digital barnelitteratur på norsk er for dårlig. Det er negativt både for lesinga og for det norske språket.

 

 

Professor Per Henning Uppstad, Lesesenteret

Professor Per Henning Uppstad, Lesesenteret