MENY

Slik får du sving på lesinga

Trenger barna et ekstra puff for å få lest i disse hjemmeskole-tider? Her er våre beste råd for å få dem i gang – også for foreldre med litt mange ting på tapetet samtidig.

Gutt leser på senga Det er ikke alltid lett å få lesestunden til å skje, men det finnes råd!

Lesing er en vesentlig del av skolegangen på alle trinn og i alle fag. De yngste elevene skal lære å lese, og etter hvert som de blir eldre, skal de lese for å lære.

Mange samvittighetsfulle foreldre kjenner nå på stresset over å skulle følge opp lesingen samtidig som man skal levere på hjemmekontoret og kanskje følge opp andre barn i huset.

Førsteamanuensis Anne Håland ved Lesesenteret har selv lang erfaring som lærer, forsker og ikke minst som mor. Her er hennes beste råd til for foreldre med barn som kanskje trenger et lite puff for å komme i gang med lesingen.

For barn som er i ferd med å lære å lese

Første- og andreklassingene som er i gang med leseopplæringa trenger mengdetrening! Særlig de yngste elevene som akkurat er i gang med å knekke lesekoden trenger mange repetisjoner på bokstav-lyd-forbindelsen for å kunne avkode automatisk og få god leseflyt. Dette kan man fint øve på i ulike hverdagslige situasjoner.

– Frokostbordet inneholder for eksempel svært mye tekst, og kan være utgangspunkt for bokstavlæring. «Jeg tenker på noe på S, kan du gjette hva?» «Kan du sende meg en ting på M?».

Ha lave skuldre

Mange har kanskje forventninger og ønsker om at barna skal få ta del i store leseopplevelser så snart lesekoden har knekt. Vær tålmodig med barna, er Hålands råd.

– For de yngste, eller de som gjerne er litt motvillige vil det at å meste lesinga ofte være viktigere enn innholdet i boka. Selv husker jeg at den første boka jeg leste fra perm til perm egentlig var litt barnslig for meg. Men da hadde jeg fått den gode følelsen av å bli ferdig med en bok, og en psykologisk barriere var brutt, sier Håland.

Kanskje har du noen bøker liggende som du tenker at barnet har vokst ifra – som nå kan finnes frem og være fine å øve seg med?

La barnet få skrive

– Det å skrive er svært viktig for leseutviklinga og for å bli vant til å koble bokstaver med lyder. Den nyeste forskinga fra Norge viser at mange elever får for lite tid til skriving på skolen. Det kan du derimot få til hjemme. Du kan for eksempel la barnet skrive enkle ord, som melk, is eller snop på handlelisten, sier Håland.

Det å skrive til venner eller slektninger er også fint, særlig nå som man ikke kan møtes! Lever brevet i postkassen til dem som bor i nærheten, eller benytt dere av postens nye løsning der brevet kan hentes i din egen postkasse og sendes til mottakeren.

For barn som foretrekker å skrive på tastatur, er det like fint å skrive en e-post eller sms til slekt og venner.

Også rollelek mellom søsken kan inneholde mye skriving. Gi dem tilgang til papir og skrivesaker, og forsøk å sett dem i gang med å leke for eksempel butikk, frisør, skole eller sykehus.


Vi tipper mormor blir glad!

Koble på barnas interesser

For barn som har knekt lesekoden, er det viktig at de holder koken og leser jevnt og trutt. Mengdetrening er avgjørende for leseutviklingen. For noen barn kan dette gå litt trått. Det viktigste er ganske enkelt å finne lesestoff som engasjerer dem, på et nivå som er tilpasset dem.

Det er viktig å ikke ha for faste meninger om hva som er «god» litteratur for barn. Det viktigste er at de finner noe de faktisk ønsker å lese. 

– Det er viktig å huske at tekst er mye forskjellig, og å ta utgangspunkt i hva barnet faktisk selv er interessert i. Vi har en tendens til å tro at barn på død og liv må lese skjønnlitteratur, men mange vil kanskje ha enda større glede av å lese saktekster. Det fine med saktekster er at man heller ikke trenger å lese fra perm til perm, men kan velge små kapittel og faktabokser. Saktekster er også fine og interessante å samtale om i etterkant, og ofte lærer de voksne også noe nytt, sier Håland.

Les høyt

Høytlesing er en verdifull og hyggelig aktivitet i seg selv, men det kan også funke for å sparke i gang interessen for å lese videre selv.

– Starten på lesinga av ei bok vil alltid være avgjørende. Kommer man godt i gang vil man gjerne også få motivasjon til å lese den ut. Jeg tror derfor foreldre må være tett på i starten. Kanskje lese den første siden eller det første kapittelet høyt, samtale og være interessert i lesinga.

Kanskje har dere noen bøker i bokhylla som dere ennå ikke har lest, som kan være fine å lete frem nå? Med litt hell blir barnet så hekta at hun eller han vil ta over og lese videre selv. Hvis ikke slår vi alltid et slag for høytlesing med barn i alle aldre!


Det er krevende å plutselig skulle være lærer for sitt eget barn. Gjør det så hyggelig du kan!

For deg med litt ekstra overskudd

Har du lyst og overskudd til å gjøre litt mer ut av lek og lesing for barna dine, er det mange muligheter.

– En idé kan være å lage en rebus, enten ute eller inne. Legg bokstaver eller ord ute i hagen eller naturen, eller inne i huset, gå på jakt og pusle sammen til ord eller setninger til slutt. Vanlige leker kan bli gjort om til bokstavleker, for eksempel «tampen brenner», man kan gjemme bokstaver eller leke «Mitt skip er lasta med», foreslår Håland.

La de store lese for de små

Storesøsken kan også få i oppdrag å lese for småsøsken. Forskning viser at eldre barn som synes det er vanskelig å lese, kan få mestringsfølelse når de blir bedt om å lese høyt for yngre.

Barn som nettopp har lært seg å lese, kan lese for enda yngre søsken – eller for kjæledyret, eller for mormor på Skype!

Lag en lesestund

Etter en hel dag sammen med familien kan selv den beste ha behov for en pause. Hvorfor ikke bytte ut TV og nettbrett med en lesestund for familien innimellom? Vi voksne er de viktigste rollemodellene, og det har stor betydning å se at mamma eller pappa også leser bøker. Gjør det litt hyggelig, sett kanskje frem litt snacks, tenn lys og inviter til lesestund – kanskje leser dere en bok høyt sammen, leser hver deres bok, eller lytter til et hørespill eller en lydbok. I bibliotekenes lydbokapp Libby finnes det over 400 norske lydbøker. Demp lyset, ta på hodetelefonene, og la magien skje …


Kanskje har du et digitalt lesebrett barnet kan låne? 

Finn lesestoff på nye steder

Her ville vi vanligvis oppfordret til en tur på biblioteket for å be alle flinke bibliotekarer om råd. Heldigvis finnes det flere andre steder å finne lesestoff (selv om vi gleder oss til bibliotekene åpner igjen!)

Dagligvarebutikker og kiosker er fortsatt åpne, og mange har store utvalg av magasiner for barn og unge, og av tegneserier.

For barn som er opptatt av Covid-19 eller andre ting i nyhetene og som synes fakta og forskning er spennende, er Forskning.no sine ungdomssider forskningsbaserte og tilpasset unge lesere.

Aftenposten Junior har åpnet for ikke-abonnenter i en periode for å gi barn og unge tilgang til nyheter og informasjon.

For skjønnlitteratur og sakprosa finnes det apper til nettbrett og mobil. E-bok-bib og Bibliofil er bibliotekenes egne digitale låneunivers. Både ebok.no og Kindle har apper til mobil og nettbrett, for deg som vil kjøpe e-bøker.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Getty images og privat

Les også:

Gode råd til deg som må kombinere hjemmekontor og høytlesing Lesing er alltid gull! Men noen ganger trenger du en pause fra å lese den samme boka høyt hundre ganger om dagen. Her er våre beste tips.

Leseråd til foreldre Har du lyst å hjelpe barnet ditt i gang med lesingen? Her er 10 gode råd!

Gode råd om digitale lesespill Digitale lesespill selges ofte inn som motiverende, engasjerende og lærerike. Men lesespill er ingen mirakelløsning. Hvis elevene skal ha noe igjen for dem, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på når du skal bruke lesespill i undervisninga.

Anne Håland

Anne Håland