MENY

Norske elever har betydelig framgang i lesing

Norske tiåringer har blitt stadig bedre lesere, og ligger nå svært godt an internasjonalt. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016. Lesesenteret har hatt ansvaret for PIRLS i Norge.

Norske elever har betydelig framgang i lesing

Resultatene fra PIRLS-undersøkelsen i 2016 viser at norske elever ligger langt over det internasjonale gjennomsnittet i lesing, at de fleste femteklassingene nå har høye leseferdigheter, og at det er en lav andel elever med svake leseferdigheter. 

– Siden 2011 har Norge fått flere elever i toppsjiktet og færre elever på de laveste mestringsnivåene. De gode resultatene bekrefter inntrykket fra forrige PISA-undersøklese, nemlig at norske elever er helt i toppsjiktet internasjonalt når det gjelder lesing, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da resultatene fra PIRLS 2016 ble offentliggjort i dag.

– Men selv om vi er på god vei, må vi fortsette arbeidet. Det er fortsatt utfordringer. For mange får hjelp for sent, og «vent og se»-holdningen går ut over enkeltelevene. Og det å gi elever tro på seg selv, la alle elevene få oppleve å mestre, er også helt avgjørende, sier Isaksen.

Mange årsaker til framgangen

Gjennomsnittsresultatet i PIRLS 2016 internasjonalt er på 500 poeng. På 5. trinn oppnår de norske elevene i snitt 559 poeng, og på 4. trinn 517 poeng.  Dette er ti poeng mer på hvert klassetrinn enn for fem år siden. I Norden er det bare Finland som oppnår bedre resultater enn de norske femteklassingene.

– Det er gledelig å se at norske elever gjør en så tydelig framgang i lesing. Dette vekker også oppsikt i andre nordiske land, sier prosjektleder for PIRLS i Norge, Egil Gabrielsen ved Lesesenteret.

Også i 2011 var det framgang for norske elever. Gabrielsen viser til endringer på politisk nivå etter PISA-sjokket, systematisk arbeid med lesing på skolene og økt oppmerksomhet også blant foreldre, som noen av årsakene til den norske framgangen de siste årene.

– Det har skjedd noe med måten man underviser på, rammene rundt og kanskje måten man samhandler på i skolen. Vi har en skole med mange dyktige fagansatte som er flinke til å ta til seg ny kunnskap, og som legger ned en stor innsats for barna våre, sier Isaksen.

– Må ta de svake på alvor

Over halvparten av femteklassingene befinner seg nå på et høyt lesenivå. 58 prosent av disse elevene er på de to høyeste mestringsnivåene, og 15 prosent av disse kan karakteriseres som avanserte lesere. Dette er en betydelig framgang fra 9 prosent i 2011. På 4. trinn er over en tredjedel av elevene på de to høyeste mestringsnivåene.

Samtidig som det er flere elever som er sterke lesere, er det en betydelig lavere andel elever med svake leseferdigheter på 4. trinn enn det var i 2011. På 5. trinn er andelen svake lesere stabil på 9 prosent. 1 prosent av femteklassingene er under laveste mestringsnivå.

– Vi må ta på alvor at 6000 elever på 5. trinn og 15. 000 elever på 4. trinn er svake lesere, så det gode arbeidet som gjøres, må fortsette. Lesetrykket må fortsatt holdes oppe, sier Gabrielsen.

pirls epirls.jpg (rw_largeArt_1201)

Norske elever leser bra på internett

PIRLS 2016 har for første gang undersøkt elevenes lesing på internett, i tilleggsundersøkelsen ePIRLS. Denne ble gjennomført blant elevene på 5. trinn, og undersøker lesing av faktatekster i et simulert internett. Også her gjør norske elever det svært bra. Av de 14 landene som har gjennomført ePIRLS, er det bare elevene i Singapore som gjør det bedre enn de norske femteklassingene.

– Resultatene her er imponerende. Vi er klart foran både Sverige, Danmark og andre land vi liker å sammenligne oss med, sier Gabrielsen.

Fortsatt kjønnsforskjeller

Både jenter og gutter gjør det bedre i PIRLS 2016 enn i 2011, men jentenes framgang er størst. Dermed er det fortsatt kjønnsforskjeller når det gjelder leseferdigheter, noe som er tilfelle i så godt som alle landene som har deltatt i undersøkelsen.

Det er imidlertid noe mindre kjønnsforskjeller i ePIRLS enn i papirprøven. Jentene får 22 poeng mer enn guttene i snitt i papirprøven, og 18 poeng mer i ePIRLS.

– På femte trinn ligger jentene et halvt skoleår foran guttene i lesing, og det er dobbelt så mange gutter som jenter på lavt mestringsnivå. Det er grunn til å ha en viss bekymring for denne forskjellen, sier Isaksen.

Framgang blant flerspråklige elever

Flerspråklige elever har også framgang i PIRLS 2016. De flerspråklige barnas sosiale bakgrunn, som foreldrenes utdanningsnivå og antallet bøker som finnes i hjemmet har større betydning enn den språklige bakgrunnen deres.

– I norsk skole jobber man rimelig godt med de utfordringene som er knyttet til flerspråklige elever, sier Gabrielsen.

– Å kunne lese er et gode for alle, men spesielt viktig for barn med foreldre som ikke snakker norsk. Vi skal ikke ha et samfunn hvor det er forskjell på folk avhengig av hvor foreldrene kommer fra. Man kan ikke overvurdere hvor viktig skolen er i denne sammenhengen, og hvor viktig det er at forskjellene mellom enspråklige og flerspråklige elever blir mindre. Resultatene fra PIRLS 2016 viser at skolen gjør det den skal gjøre. Vi er ikke ferdige, men vi er på god vei, sier Isaksen.

Omfattende leseundersøkelse

8600 norske elever på 4. og 5. trinn har deltatt i undersøkelsen, som er gjennomført i over 50 land. PIRLS måler lesing blant tiåringer, og det norske hovedtrinnet er 5. trinn. Men fordi norske forskere og skolemyndigheter ønsker å se på leseutviklingen til elevene over tid, og 4. trinn tidligere har vært hovedtrinn for Norge, har det også vært med et fullt utvalg elever på 4. trinn i 2016.

PIRLS måler leseforståelse på flere måter, med tanke på at vi leser både for å lære og for fornøyelsens skyld. I tillegg til at elevene leser både faktatekster og litterære tekster, og svarer på en rekke oppgaver, får PIRLS også informasjon fra elever, foreldre og skolen om hjemmeforhold og forhold ved skolen som kan ha betydning for leseferdighetene. For første gang har det vært obligatorisk å være med i PIRLS, noe som har hatt stor betydning for datakvaliteten.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Les flere saker om PIRLS 2016.

Last ned hovedrapporten Godt nytt! – Norske resultater fra PIRLS 2016

Last ned den ferske artikkelsamlingen: Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv. (Egil Gabrielsen (red.), Universitetsforlaget 2017)