MENY

Norske 15-åringer blir stadig bedre i lesing

- God og langsiktig satsing på lesing er grunnen til at norske 15-åringer leser best i Skandinavia, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Men fortsatt er det en jobb å gjøre.

PISA 2015 Norske 15-åringer er sterke lesere i en internasjonal sammenheng, viser PISA 2015.

Norske elevers prestasjoner i lesing er best i Skandinavia, og langt over gjennomsnittet i OECD. Det viser den store skoleundersøkelsen PISA 2015. Norske elever ligger på 7. plass i lesing blant de 35 OECD-landene som er med i undersøkelsen. I Norden er det bare finnene som leser bedre enn norske 15-åringer.

Norske elevers resultater i lesing er blant de beste resultatene som er oppnådd sammenlignet med tidligere PISA-undersøkelser.

- De gode resultatene er takket være Kunnskapsløftet og en langsiktig og systematisk satsing på lesing i skolen. I dag kan norske lærere og skoleledere gi seg selv en klapp på skuldra. Dette viser at det gjøres en god jobb i norsk skole. Nå må vi se på hva det er vi gjør riktig, og fortsette med det gode arbeidet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

Les mer: PISA 2015 - Stø kurs

Lesesenteret: - Gledelig

- Det er ikke tvil om at det har blitt gjort en solid innsats på lesing i norske klasserom de siste årene, sier professor og senterleder Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret. Hun er enig med kunnskapsministeren om at Kunnskapsløftet har vært en medvirkende årsak til at leseferdighetene til norske 15-åringer blir stadig bedre.

- Kunnskapsløftet har gitt økt oppmerksomhet til lesing som grunnleggende ferdighet, og det har også blitt satset på den videre leseopplæringen, sier hun.

Fortsatt en vei å gå

Selv om resultatene fra PISA 2015 er gledelige, er de ikke ubetinget positive. Det er fortsatt store kjønnsforskjeller, nesten en femtedel av guttene går ut av skolen med kritisk lave leseferdigheter, og selv om flere elever er sterke lesere, er antallet svært svake lesere stabilt.

- Det er fortsatt mye igjen før vi kan si oss fornøyde. De siste årene har viktigheten av tidlig innsats blitt mer kjent. Forskning viser at det er langt mer effektivt å gi hjelp så tidlig som mulig enn å vente til elevene blir eldre. Men det er fortsatt et problem at barn og elever som sliter med språk, lesing og skriving, fanges opp for sent. Ved Lesesenteret undersøker det store forskningsprosjektet På Sporet hvordan vi kan forhindre at elever utvikler lese- og skrivevansker ved å sette inn tiltak allerede ved skolestart. På Sporet-prosjektet har også som mål å utvikle undervisningmateriell og digitale verkøty til bruk i begynneropplæringen, sier Wagner.

PISA%202.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Vi trenger fortsatt mer kunnskap om behovene til ulike elever, for å kunne gi bedre tilpasset opplæring, sier senterleder Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret.

Stor aktivitet

Lesesenteret ble etablert som nasjonalt senter i 2004, som et resultat av «PISA-sjokket», som viste at norske elever hadde middelmådige ferdigheter i blant annet lesing.

Siden da har Lesesenteret vært sentralt i store satsinger for å forbedre språk- og leseferdighetene til norske barn og elever. Det er utviklet ressurser og materiell til skoler og barnehager, til satsinger som Ungdomstrinn i utvikling, og Lesesenteret har også utviklet kartleggingsprøver, nasjonale prøver og læringsstøttende prøver.

I tillegg har senteret utstrakt kontakt og samarbed med norske barnehager og skoler, og senteret driver flere videreutdanningsstudier for lærere i barnehage og skole.

- Det er gledelig å se at dette arbeidet har ført frem, og at norske 10.-klassinger i dag er blant de beste til å lese i hele OECD. Ikke minst er det positivt å se at både gutter og minoritetsspråklige har fått bedre leseferdigheter i løpet av de siste årene, sier Wagner.

Språkløyper

Lesesenteret leder også Språkløyper – Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving 2016-2019.

- I Språkløyper er målet å løfte kompetansen til lærere og ansatte i barnehager og skoler, slik at alle norske barn og elever skal få bedre ferdigheter i språk, lesing og skriving. Særlig rettes det søkelys mot fem målgrupper: Barn og elever med språkvansker, elever med lese- og skrivevansker, minoritetsspråklige barn og elever, gutter og høytpresterende elever. Vi er på god vei i norsk skole, men vi trenger fortsatt mer kunnskap om behovene til ulike barn og elever. Det er da vi kan gi god og tilpasset opplæring, sier Wagner.

Les mer:

Språkløyper

På Sporet

Forskning ved Lesesenteret

Lesing i barnehagen

Lesing i grunnskolen

Lesing i videregående

Åse Kari Hansen Wagner

- Resultatene i PISA er gledelige, men det må fortsatt satses på lesing i norsk skole, sier senterleder Åse Kari Hansen Wagner ved Lesesenteret.