MENY

Noen oppklaringer om Leselos og metakognisjon

Snarere terminologisk uklarhet enn pedagogisk uenighet, påpeker Finn Egil Tønnessen og Lise Helgevold ved Lesesenteret, etter uttalelser i avisreportasje.

Fagfolk uttaler seg om Leselos Rett tolket og brukt gir Leselos gode redskaper for å nå helt sentrale mål i skolen, uttaler Lesesenterets fagfolk. (Foto: Gettyimages)

I en reportasje 17. desember så Klassekampen nærmere på hvordan begrep som metakognisjon har vært med på å skape endringer i norsk skole.

I reportasjen, med navnet «Når elever blir pedagoger,» var både Finn Egil Tønnessen, professor ved Lesesenteret, og Bjarte Furnes, førsteamanuensis som er tilknyttet Lesesenteret, intervjuet av avisen.

Les ògså: Leselos - en støtte for elevenes leseutvikling

Førte til spørsmål

De to forskerne kom i reportasjen med kritiske merknader om begrepet metakognisjon og enkelte av måtene teorien har vært brukt i praksis.

Klassen som var besøkt i reportasjen er med i Leselos-prosjektet, et prosjekt som Lesesenteret har utformet, og som jobber etter metakognitive prinsipper.

I etterkant av reportasjen ble det stilt spørsmål fra praksisfeltet om Leselos fortsatt kunne ansees som anbefalelsesverdig fra Lesesenterets side.

Professor Tønnessen og universitetslektor Lise Helgevold – en av fagpersonene bak Leselos – har svart på spørsmålene, og svarene gjengis her. De to påpeker at ordskiftet i liten grad handler om pedagogisk uenighet, men mer om faglige benevnelser.

«Diskusjonen dreier seg nok mer om språkbruk enn om pedagogiske metoder. Det meste som går under begrepet ‘metakognisjon’, kan en finne under andre betegnelser tidligere i pedagogikk- og psykologihistorien. Det dreier seg om prinsipper for læring. En kan derfor bli betenkt over at fremmedordet ‘metakognisjon’ har fått så dominerende stilling. Dette kan både skape distanse og gi inntrykk av at dette er nyere og mer avansert enn det er i virkeligheten. Ordene ‘moteretning’ og ‘jåleri’ - som brukes i reportasjen - refererer til dette. Andre ord kunne kanskje vært bedre i denne forbindelse. Ordet ‘tankeakrobatikk,’ i samme oppslag, refererer til en framstilling av ‘metakognisjon’ som kan virke forvirrende. Bokstavelig talt er det ikke mulig å tenke på en tanke mens vi tenker den. Logisk sett vil det være som om øyet ser på seg selv mens det ser. Hvis barna bestreber seg på å gjøre dette i bokstavelig forstand, vil de ikke bare oppleve frustrasjon, men risikerer også å flytte for mye fokus og krefter fra det som skal læres til måten det læres på. Det virker som skolene i reportasjen har unngått denne tolkingen og praktiseringen av ‘metakognisjon’ og at Leselos har virket etter hensikten,» heter det i uttalelsen fra Tønnessen og Helgevold.

Les også: Leseressurser som kan lastes ned

Leselos anbefales fortsatt

Begrepene lesestrategi og læringsstrategi ble også omtalt av Tønnessen og Furnes i den nevnte artikkelen.

«Når det gjelder ‘lese-og læringsstrategi’, dreier det seg nok også om terminologisk uklarhet. For det første bør en overveie om fremmedordet ‘strategi’ kan erstattes med et norsk ord. Dessuten kan det være en svakhet ved strategibegrepet at det gir inntrykk av at veien fra begynnelse til slutt er rettlinjet og rasjonell. I praksis er det ofte slik at vi ikke overskuer målet helt ved start. Vår forståelse av oppgaven eller helheten avklares og utdypes underveis. I den prosessorienterte skrivepedagogikken kommer dette klart fram. Det samme gjelder innen den såkalte hermeneutiske tolkingslæren. Vi skal ikke oppfordre barna til å arbeide planløst, men de må være åpne og villige til å justere planene underveis. Ordet ‘strategi’ kan misbrukes slik at det fungerer som en tvangstrøye. Lesing og skriving bør i større grad være oppdagelsesreiser som stimulerer kreativitet og selvstendighet,» presiserer Tønnessen og Helgevold.

Leselos gir de følgende karakteristikk av:

«Rett tolket og brukt gir Leselos gode redskaper for å nå helt sentrale mål i skolen. Fagbegrep er i stadig utvikling. Kanskje kan en endring av terminologien på enkelte punkter sikre at Leselos blir enda mer anvendelig og tilgjengelig i framtiden. Fagfeltet bruker noen faglige begreper som ikke har en ensartet definisjon, noe som skaper utfordringer i både forskning og praksisfelt. Lesesenteret har et mål om å formidle forskningsbasert kunnskap godt tilgjengelig for praksisfeltet.»

Les også: Lærerens beste leseapper

Tekst: Leif Tore Sædberg, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret