MENY

Motiveres når forskningen gjør en forskjell for elevene

FORSKERPRATEN: Kjersti Lundetræ har vært senterleder på Lesesenteret siden august. Når hun ikke sitter med planer og prosjekter, hender det hun skjenker en tanke til Sokrates.

Kjersti Lundetræ At alle elever skal få en god skole, er en hovedmotivasjon for senterleder ved Lesesenteret Kjersti Lundetræ.

– Hei! Hva er du opptatt av om dagen?

– Akkurat nå er hodet helt fullt etter en formiddag full av møter! Det er både budsjett og planlegging av neste år, søknad på videreutdanninger, mulig søknad om forskningsmidler fra EU, besøk fra det islandske utdanningsdirektoratet, og i morgen skal vi til Oslo i møte med scientific advisory board i Two Teachers-prosjektet. Så nå har jeg mye å tenke på her!

Hvordan har de første månedene som senterleder vært?

– Det har vært veldig mye å gjøre og veldig mye å sette seg inn i. Vi har mange prosjekter og flere videreutdanningsstudier, så det er viktig å ha god oversikt, sette seg inn i regnskap og budsjetter og tenke helhetlig. Forskning er ressurskrevende, og jeg er opptatt av å tenke langsiktig når vi planlegger hvilke prosjekter vi skal søke på.

Jeg er også opptatt av at forskningsprosjektene våre skal være relevante for praksisfeltet – de bør komme barnehager og skoler til gode. Vi merker jo, for eksempel i forbindelse med DEKOM, at skoler tar kontakt med oss og ønsker å få vite mer fra blant annet På Sporet-prosjektet

Var det planlagt eller tilfeldig at du ble forsker ved Lesesenteret?

– Det var nok litt begge deler. Jeg jobbet i mange år som lærer, og da jeg fikk fjerdemann i 2004, var avtalen at jeg skulle få gjøre ferdig mastergraden mens mannen min tok fødselspermisjon. Jeg husker vi diskuterte hvilket prosjekt jeg skulle gå for en gang vi spiste middag. Valget var mellom både Lesesenteret og andre steder, og jeg tenkte over hvor jeg helst kunne tenke meg å jobbe en gang i framtiden. Og da falt valget på Lesesenteret.

Jeg hadde egentlig planlagt å gå tilbake til lærerjobben, i alle fall for noen år, da jeg var ferdig med masteren. Men Egil Gabrielsen, som var veilederen min, oppfordret meg sterkt til å søke på en stipendiatstilling i ALL-prosjektet, som var knyttet til lese- og regneferdighetene hos 16-24-åringer.

Jeg var veldig i tvil, men så endte det med at jeg skrev jeg en søknad samme dag som fristen gikk ut, faktisk. Dette er jo noen år tilbake, da kravene til prosjektbeskrivelse ikke var så omfattende som de er i dag!

– Hva motiverer deg i arbeidet ditt?

– Først og fremst er jeg nysgjerrig som person. Jeg liker utfordringer, og å finne ut av ting. Som forsker får jeg jobbe med tematikk jeg er interessert i, og jeg får tillit og frihet, eller en viss autonomi.  

Jeg synes også det er veldig kjekt å samarbeide om felles prosjekter. Godt arbeidsmiljø og å ha gode folk rundt meg er viktig. Har man det kjekt og trives på jobb er det også lettere å bli motivert for å gjøre en ekstra innsats.

Jeg tror jeg er skrudd slik sammen at jo mer jeg lærer om noe, jo mer spennende blir det. Sånn sett kan jeg kanskje også si at kunnskap motiverer.

Rent faglig er det viktig for meg å jobbe med noe jeg tror på og som jeg opplever som viktig og meningsfylt. Det er veldig lite systematisk forskning på begynneropplæring og leseopplæring fra en norsk kontekst. Det er også lite forskning på tiltak, eller arbeidsmåter som kan bidra til bedre mestring og motivasjon for elever som strever med skriftspråket. Det beste er derfor om jobben jeg gjør som forsker kan bidra til å gjøre en positiv forskjell for enkeltelever. Jeg synes det er ekstra spennende med intervensjonsstudier som kan gi kunnskap om hva slags undervisning, eller hvilke tiltak, som kan gi elever bedre mestring.

Du kommer på jobb en dag, og så er Lesesenteret stengt og du må finne på noe annet. Hva gjør du?

– Åh, hva gjør jeg da … Det har jeg faktisk ikke tenkt på. Jeg kan jo selvfølgelig jobbe som lærer, eller i PP-tjenesten … Eller kanskje jeg skulle blitt forfatter, skapt min egen arbeidsplass og skrevet om leseopplæring. Eller jeg kunne mønstra på! Hmmm …

Jeg skulle i alle fall hatt en ordentlig god ferie. Jeg skulle gått i fjellet! Først hadde jeg måttet ta et par dager alene for å summe meg og finne ut hva jeg skulle gjort videre, og så kunne jeg møtt familien.


Sokrates hadde vært en interessant person å diskutere livet og samfunnet med, mener Kjersti Lundetræ.

Hvilken person fra vitenskapshistorien ville du helst strandet på en øde øy med – og hvordan hadde det blitt?

– Det ville blitt Sokrates. Han er en spennende fyr og jeg tror han hadde mye å fare med. Han preget jo både Platon og Aristoteles, så det hadde vært spennende å snakke med ham. Jeg er jo veldig opptatt av det jeg jobber med, så jeg tenker vi ville begynt litt nært oss selv, så kunne vi gått over til å snakke mer om samfunnet og sånn.

Jeg tror det hadde vært veldig kjekt og lærerikt og at vi hadde klart oss bra. Eller, jeg vet ikke helt hvem som ville laget mat … Så mye har jeg ikke lest om Sokrates at jeg vet om jeg kunne stolt på at han kunne skaffet meg mat. Jeg tror gjerne han hadde vært bedre på jakt? Jeg kunne kanskje klart å fange krabber eller noe sånt.

Det kunne jo også vært at han hadde ventet at jeg skulle varte ham opp! I antikken hadde de jo litt andre kjønnsroller. Men jeg tror vel han hadde vært med på nye perspektiver.

Du får 1 milliard fra Norges Forskningsråd. Hva gjør du med pengene?

– Åh! Da måtte jeg ha laget et ordentlig godt forskningsprogram, og samarbeidet med masse flinke forskere og masse dyktige stipendiater og lærere, og så kunne vi hatt flere prosjekt der vi kunne fått kunnskap om mange felt.

Jeg er opptatt av at alle skal få best mulig skole, at skolen også skal klare å ivareta elever som strever med lesing, men vi har lite forskning på gode tiltak fra 3.-4. klasse og videre oppover i skolen. Så jeg ville forsket på å finne arbeidsmåter som fungerer godt for å fremme gode leseferdigheter, som har betydning for alle fag, og der vi hadde jobba med å fremme motivasjon og tiltro til egne ferdigheter.

Jeg ville rett og slett bidratt med god forskning som kunne vært nyttig for ulike deler av utdanningen.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Les også:

På sporet Skolen bruker ofte mye ressurser på elever etter at problemer har oppstått. Forskningsprosjektet På sporet fra Lesesenteret undersøker hvordan vi bedre kan forebygge lese- og skrivevansker.

Samarbeid med Lesesenteret Lesesenteret er landets ledende kompetansemiljø innen språk i barnehagen, lesing og leseopplæring. Senteret en naturlig samarbeidspartner for skoler og barnehager som ønsker å satse på kompetansen til sine ansatte.

Stipendiatintervjuene Les intervjuer med doktorgradsstudentene ved Lesesenteret.