MENY

Misvisende NRK-sak om norske barns leseferdigheter

Det er ikke slik at en tredjedel av norske elever ikke kan lese etter første klasse.

Glad gutt leser bok. De aller fleste norske barn lærer å lese i løpet av første klasse. (Foto: Getty)

Av professor Oddny J. Solheim og senterleder og professor Kjersti Lundetræ, Lesesenteret.

I saken «Forskerne har funnet ut hvordan barn knekker lesekoden» som ble publisert på NRK 26. oktober presenteres det tall som sier at 27% av elevene i studien som omtales ikke kunne lese etter første klasse. Man sitter igjen med et inntrykk av at det står dårlig til med lesingen hos norske barn, og at guttene gjør det forstemmende dårlig.

Vi kan berolige nervøse foreldre og lærere med at tallene fra denne ene studien ikke stemmer overens med hva vi ved Lesesenteret vet om norske barns lesing. Våre resultater i flere store studier viser at de aller fleste norske elever lærere å lese i løpet av første trinn. Norske femteklassinger  ligger svært godt an i lesing, sammenlignet med tiåringer i andre land, og selv om det fortsatt er kjønnsforskjeller, har også guttene blitt sterkere lesere de siste årene.

Signaliserer feil forventninger til lærere og foreldre

Det er uheldig at det blir formidlet tall som kan tolkes dithen at nesten en tredjedel av norske elever ikke kan lese etter første klasse. Det signaliserer feil forventninger til både lærere og foreldre, og gir altså ikke et representativt bilde av leseferdighetene til norske førsteklassinger.

I en studie hvor vi vi ved Lesesenteret har undersøkt ordlesingsferdighetene hos 5700 norske elever i Sør-Norge ved slutten av første klasse, er det bare ca 1% av elevene som ikke leser noen ord i det hele tatt, og rundt 5% som har kommet kort i leseutviklingen, som vil si at de leser 20 eller færre ord av totalt 36 ord. Det er store variasjoner i elevenes ferdigheter, men resultatene fra denne store studien gir ikke den grunn til bekymring vi kan få inntrykk av i denne NRK-saken.

Kartleggingsprøvene i lesing

Et annet eksempel er kartleggingsprøvene i lesing, som er obligatoriske for alle norske elever ved slutten av første trinn. De er utviklet for å identifisere de 20 % svakeste leserne. Denne bekymringsgrensen er satt på bakgrunn av et nasjonalt representativt utvalg i 2014. De aller fleste elevene som faller under bekymringsgrensen er i gang med å lese, men de kan ha utrygge ordlesingsferdigheter og leser fremdeles seint.

Vellykket arbeid med lesing i Norge

Det står altså på langt nær så dårlig til med lesingen til norske førsteklassinger som man kan få inntrykk av i denne NRK-saken. Norsk skole har gjort en kjempejobb med å skape gode lesere de siste årene. Vi oppfordrer norske lærere til å fortsette med en god, forskningsbasert leseopplæring, og foreldre til å dyrke leseglede i heimen.

Les mer:

Norske elever har betydelig framgang i lesing Norske tiåringer har blitt stadig bedre lesere, og ligger nå svært godt an internasjonalt. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016. Lesesenteret har hatt ansvaret for PIRLS i Norge.

Viktig å huske om kartleggingsprøvene Kartleggingsprøvene i lesing gjennomføres årlig på skoler over hele landet. Det er viktig å huske på at kartleggingsprøvene er utviklet for å identifisere de svakeste elevene. Derfor må man forberede elevene på prøvene på riktig måte.

Professor Oddny J. Solheim og senterleder og professor Kjersti Lundetræ, Lesesenteret. Foto: Elisabeth Tønnessen.

Foto: Elisabeth Tønnessen.