MENY

Misbruk av hjerneforskning

Flere utspill i det siste kan ses som del av en trend med å gi sterke råd om skole og opplæring basert på funn innen nevrologi. En utfordring er at fagpersonene utviser et fravær av kjennskap til norsk skole, skriver tre forskere ved Lesesenteret i denne kronikken.

Tre barn ligger på gulvet og leser Forskning på tidlige tiltak, bokstavprogresjon, engasjement, digitale verktøy og bruk av lærertetthet er viktige innspill til hvordan flere elever kan få en god leseopplæring.

Av professor Finn Egil Tønnessen, førsteamanuensis Kjersti Lundetræ og professor Per Henning Uppstad, Lesesenteret. Denne kronikken ble opprinnelig publisert i Aftenposten (20.10.2015).

I Aftenposten nylig henvender biokjemiker Hanne S. Finstad og nevroviter Hege Tunstad seg til landets politikere med bønnen «Kjære nyvalgte politikere: Bruk ansvaret dere nå har fått til å sikre kvalitet i skolen, på hjernens premisser».

I Dagsavisen 18. august hevdet professor i biologisk psykologi ved NTNU, Hermundur Sigmundsson, at Norge skaper skoletapere ved å ha fritt metodevalg i skolen. Han bruker også funn i hjerneforskning som belegg for at norsk leseopplæring må baseres på syntetisk metode, også kalt lydmetoden, som går ut på å trekke bokstavlyder sammen til ord.

Både Finstad/Tunstad og Sigmundsson går imot metodefrihet i norsk leseopplæring og slår fast at kun lydmetoden kan forsvares på grunnlag av kunnskap om hjernens funksjon.

Som leseforskere ser vi at hjerneforskning gir viktige bidrag til blant annet forståelse av leseferdigheter.
Fra vårt perspektiv fremstår likevel utspillene som misbruk og ukritisk bruk av hjerneforskning, og som eksempler på svært ensidig begrunnede innspill til politikere og offentlighet.

Utspillene kan også ses som del av en trend med å gi sterke råd om skole og opplæring basert på funn innen nevrologi. En utfordring i dette tilfellet er at fagpersonene utviser et fravær av kjennskap til norsk skole.

Nødvendig med flere metoder
Lydmetoden som Tunstad og Finstad etterspør, har vært rådende i norsk skole siden slutten av 1800-tallet. I en stor undersøkelse fra 2013 oppga nesten alle lærerne at de brukte denne metoden. I og med vårt alfabetiske språk, kommer vi ikke utenom viktigheten av å lære bokstavene og de tilhørende bokstavlydene – og å trekke bokstavlyder sammen til ord.

Lydmetoden er likevel ikke den eneste metoden vi bør bruke i leseopplæringen. Blant annet fordi skriftspråket vårt ikke er regelrett, er det nødvendig å supplere med helordsmetoden. Det lar seg vanskelig gjøre å komme frem til meningen i ord som «det» og «de» kun ved hjelp av lydmetoden. Elevene må lære å kjenne igjen høyfrekvente og irregulære ord.

Helordsmetoden er også godt egnet til å hjelpe elever å forstå sammenhengen mellom skriftspråk og talespråk, fordi den i motsetning til lydmetoden, som går fra bokstaver til ord, tar utgangspunkt i hele ord for så å analysere seg frem til bokstavene. Ved å studere ordet «sol», kan man for eksempel komme frem til hvilke lyder bokstavene representerer.

Skyttergravskriger
Dagens leseforskning er tverrfaglig og tar opp innsikt fra psykologi, lingvistikk, pedagogikk, nevrologi og litteratur. Ingen leseforskere gir i dag sin tilslutning til ensidig bruk av lydmetoden. Også forfatteren av den største metastudien på feltet, som viser at lydmetoden gir bedre leseferdigheter enn helordsmetoden (når denne ikke kombineres med systematisk bokstavlæring), avviser en ren lyderingstilnærming.

Vi skal tilbake til skyttergravskrigene om lesemetoder på 1980-tallet for å finne fagfolk som tar til orde for bare én metode i leseopplæringen, et faghistorisk kapittel som av nestorer i feltet beskrives som svært lite fruktbart og nærmest bortkastet.

Vi trenger mer hjerneforskning i leseforskning, men mest av alt trenger vi innsikt og varsomhet i hvordan kunnskap om hjernens funksjoner skal tolkes.

En leseopplæring på hjernens premisser må bygge på gyldige slutninger av kunnskap fra mange disipliner, ikke på data alene. Det må være godt tenkt.

Vi trenger god, tverrfaglig forskning for å få mer kunnskap om hvordan flere elever kan oppnå gode leseferdigheter. Manglende bruk av lydmetoden blir neppe svaret her, men ny forskning på tidlige tiltak, bokstavprogresjon, engasjement, digitale verktøy og bruk av lærertetthet vil gi viktige innspill til hvordan flere elever kan få en god leseopplæring.