MENY

Mer om den faglige bakgrunnen for COST E-READ-konferansen

Hva er bakgrunnen for konferansen som arrangeres ved Universitetet i Stavanger i høst, og hva er de viktigste faglige innfallsvinklene? Her får du vite mer.

Hånd som holder smarttelefon COST E-READ-konferansen blir arrangert på Universitetet i Stavanger i oktober. (Foto: Getty)

COST-aksjonen E-READ startet i november 2014, som et samarbeid mellom forskere fra hele Europa. Helt fra starten av er dette EU-samarbeidet ledet av Lesesenteret (Universitetet i Stavanger), representert ved professor Anne Mangen.

Fire år senere er nærmere 200 forskere, fra over 30 land og med ulik faglig bakgrunn, involvert i COST E-READ-samarbeidet.

3. og 4. oktober samles altså en rekke av disse til samarbeidets avslutningskonferanse i Stavanger, som arrangeres av Universitetet i Stavanger og Lesesenteret.

Gå til konferansens nettsider.

Last ned program her.

Lesing og digitalisering

Målsetningen for COST E-READ har vært - og er - å øke kunnskapen om digitaliseringens mulige påvirkning av hvordan vi leser ulike typer tekster til ulike formål.

Forskerne - med vitenskapelig bakgrunn fra blant annet psykologi, nevrovitenskap, litteraturvitenskap, pedagogikk, utdanningsvitenskap, lingvistikk, bokhistorie og medievitenskap – har samarbeidet om å finne svar på ulike spørsmål innen dette nye fagfeltet.

Deres overordnede spørsmål kan formuleres på følgende måte: «Hva gjør digitalisering med lesemåtene våre?»

En problemstilling som kan konkretiseres til: «Hvordan endres lesingen når vi går fra skjerm til papir, og hva vet vi om forskjellene mellom disse to lesemåtene?»

COST-sak%201%20GettyImages-493694230.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Hva digitalisering gjør med lesemåtene våre, er et av kjernepunktene til forskningen i COST E-READ-aksjonen. (Foto: Getty)

Video-intervju: Hør E-READ-forskerne Arthur Jacobs og Anne Mangen perspektiver rundt lesing i digitaliseringens tidsalder

Resultater presenteres på konferansen

Et foreløpig svar ut fra arbeidet gjennom disse fire årene er at «the current wholesale adoption of digital screens – in educational as well as leisure settings – is profoundly affecting our reading habits.»

Flere og mer dyptgående og konkrete resultater fra forskningen blir presentert på konferansen i Stavanger i høst. Blant annet av professor Maryanne Wolf, som er keynote speaker.

Den internasjonalt anerkjente leseforskeren har blant annet gitt ut bøkene «Proust and the Squid: The Story and Science of the Reading Brain» og «Tales of Literacy for the 21st Century». Den siste boken hennes - «Reader, Come Home» - utgis i disse dager.

E-READ%20-%20Foto%20Maryann%20Wolf%20-%20photo%20by%20Rod%20Searcey.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Maryanne Wolf er keynote speaker under COST E-READ-konferansen ved Universitet i Stavanger i høst. (Foto: Rod Searcey)

Video-intervju: Hva er egentlig lesing? Ti E-READ-medlemmer gir forskningens svar på dette mangslungne og komplekse spørsmålet

Leser vi like «dypt» i fremtiden?

Begrepet «deep reading» kommer til å stå sentralt i Wolfs foredrag. Med «deep reading» menes lesing som inviterer til kritisk refleksjon, kontemplasjon, dypere forståelse og innsikt.

Et annet viktig moment er hvordan rammebetingelsene for dette er i endring som følge av digitaliseringen.

I et intervju med arrangørene av konferansen, gjør Wolf seg følgende refleksjoner om kårene til denne typen lesing i nåtiden og framtiden:

«Deep reading processes, which require extra time and conceptual effort, may become threatened by a mode of reading that privileges fast processing of multiple forms of information with little time to allocate to slower and more demanding processes. This is because when readers are barraged by a continuous stream of novel stimuli, there will be significant effects on the quality of their attention and memory processes.  If what we know helps predict what we read, and we are spending less time consolidating what we know, there will be downstream effects on the rest of the deep reading processes.»

Du kan lese intervjuet med Maryanne Wolf her (på norsk) or in English:

Papir vs digitalformat

E-READ-leder Anne Mangen har i egne forskningsprosjekt sett på hvilke problemstillinger som oppstår når lesingen i vår tid i større og større grad blir digital, blant annet med hensyn til hukommelse og forståelse.

I ett av sine forsøk ga Mangen testdeltakerne en 28 sider lang detektivnovelle som de skulle lese – enten på Amazon Kindle eller i papirformat. Etter at deltakerne hadde lest novellen, fikk de en rekke spørsmål om teksten. På noen av disse spørsmålene, var det dem som hadde lest teksten på papir som scoret best:

“We found that those who had read the print pocketbook gave more correct responses to questions having to do with time, temporality, and chronology (e.g., when did something happen in the text? For how long did something last?) than those who had read on a Kindle. And when participants were asked to sort 14 events in the correct order, those who had read on paper were better at this than those who had read on the Kindle,” uttalte hun til tidsskriftet Fast Company.

Gå til konferansens nettsider.

COST-sak%202%20GettyImages-607631390.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Hvilke problemstillinger oppstår når lesingen i vår tid i større og større grad blir digital? Dette er problemstillinger Anne Mangen har jobbet med i sin forskning. (Foto: Getty)

Digitalt og analogt side om side

Forskerne har ikke konkludert med hva som kan være årsaken til en slik forskjell, men en mulig forklaring kan ligge i et aspekt som metaforståelse.

“Metacomprehension refers to how well we are ‘in touch with,’ literally speaking, our own comprehension while reading. For instance, how much time do you spend reading a text in order to understand it well enough to solve a task afterwards?” spør Mangen.

I denne sammenhengen viste en studie at folk tror de forstår informasjon bedre når de leser den på skjerm. Noe som kan ha ført til at disse leste teksten mye raskere enn de som leste den i papirformat.

Likevel er ikke konklusjonen at papir nødvendigvis alltid er «bedre» enn skjerm når det gjelder lesing, men at det vil avhenge av mange faktorer knyttet til både leseformål, type tekst, og leserens erfaringer og forventninger:

“It is not–and should not be–a question of either/or, but of using the most appropriate medium in a given situation, and for a given material/content and purpose of reading. A good starting point is to keep in mind that all media/technologies (old as well as new) have distinct user interfaces, and that the user interface of paper in some circumstances and for some purposes may support key aspects of reading (retention of complex information) or of study (writing notes in the margins) better than digital devices do,” uttaler Mangen i artikkelen.

COST-sak%204%20GettyImages-522746540.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Papir er ikke nødvendigvis alltid «bedre» enn skjerm når det gjelder lesing, men det vil avhenge av mange faktorer knyttet til både leseformål, type tekst, og leserens erfaringer og forventninger. (Foto: Getty)

Du kan lese mer om denne forskningen i Fast Companys reportasje

Hva gjør lesing med empati og relasjoner?

Digitaliseringen er ikke første gang den menneskelige minneprosessen har blitt påvirket av teknologi. Også oppfinnelsen av skriftspråket for 6000 år siden og trykkekunsten for drøyt 500 skapte store endringer på dette feltet, påpeker forskerne Massimo Salgaro og Adriaan van der Weel, som begge er sentrale i E-READ-nettverket.

I dette perspektivet er de to opptatt av en mer konkret side av påvirkningen: Kan lesing av skjønnlitteratur bidra til at man utvikler både seg selv og ens relasjoner til andre, spør de i en artikkel publisert i The Conversation.

«Scholars have indeed recently provided empirical evidence for claims that literary reading positively affects social cognition social skills and empathy. Psychologist Raymond Mar and his colleagues found that the more fiction people read – and it can be of any kind – the better they scored on tests that measure a form of empathy,” skriver de i artikkelen sin.

Må tilpasse verktøyene til behovene

Salgaro og van der Weel viser i tillegg her til egne eksperimenter, som viste at «readers of works on paper engage more deeply while those who use digital devices tend to read more shallowly.”

Konklusjonen deres går likevel ikke ut på å kutte ut skjerm til fordel for papir.

«So do we want to really sharply contrast digital and paper reading, and do we oppose reading from screens? No. We need to adapt our tools to our needs and to develop them in order deliberately to make reading a profound component of our social and cultural habits. The more we understand about digital reading the more we can salvage from the precious past we inherited,” oppsummerer de.

Les mer om forskningen til Massimo Salgaro og Adriaan van der Weel i artikkelen her

Problemstillingen om hva som er «best» av papir og skjerm, og E-READs forskning rundt disse spørsmålene, er også omtalt i den tyske storavisen Frankfurter Allgemeine.

Dette er bare noen av innfallsvinklene til denne store tematikken, og mer dyptgående analyser blir presentert under konferansen i Stavanger 3. oktober.

Gå til konferansens nettsider.
Last ned program her.