MENY

Manglende godkjenningsordning av lærebøker

Forskere ved Lesesenteret har sett seg lei på lærebøker i lesing som bryter med det de mener er god leseopplæring.

Etter at godkjenningsordningen av lærebøker ble fjernet i 2000, kan i prinsippet hvilken som helst person utvikle fagbøker og få de trykt i eget forlag. Universitetslektor i norsk Anne Håland og førsteamanuensis i spesialpedagogikk Kjersti Lundetræ mener dette har ført til dårligere kvalitet på dagens lærebøker i lesing.

- Flere av bøkene for begynneropplæringen gir barna en dårlig start på lese- og skriveopplæringen, sier Lundetræ.

Fremmer ikke gode lesere
Den største feilen ved noen av dagens lærebøker er at de først og fremst er laget for å lære elevene avkoding. Det vil si lære elevene å lese bokstav for bokstav og gjøre dem om til lyd. Med dette som hovedfokus, har prinsippene om forståelse blitt borte.

- En stor del av det å kunne lese handler ikke om å kunne avkode, men om å forstå det du leser, og det å kunne reflektere over og stille spørsmål om innholdet, sier Håland.

- For eksempel krever de nasjonale prøvene i lesing at elevene har fått trening å tolke og dra slutninger ut av teksten. Svaret på noen av spørsmålene ligger mellom linjene, og da må du forstå det du leser for å kunne svare.

Dårlige skrivemodeller
Når tekstene kun fokuserer på avkodingsaspektet, påvirker dette kvaliteten på dem. Ofte ser man tekster uten innhold, uten sammenheng og med store språkfeil. Dette påvirker ikke bare elevens leseutvikling, men også deres skriveutvikling.

- Alle tekster elevene møter, fungerer som skriftelige modeller for egen skriving. Vi ser i dag eksempler på at elevene skriver i det samme mønsteret som de finner i lærebøkene: Uten sammenheng og uten innhold, sier Lundetræ.

Foreldrene klager
Lesesenteret har mottatt mange henvendelser fra foreldre som ikke er fornøyde med barnas lærebøker. De klager på tekster som er for kjedelige og ensformige.

- Mange barn er godt i gang med lesing og skriving før de begynner på skolen, og når de da må begynne å terpe på stavelser og meningsløst språk forsvinner barnas motivasjon og leseglede, sier Håland.

De to forskerne fremhever at også barn som strever med lesing også skal få trene på andre type tekster.

- Disse barna skal også få lese tekster som gir mening og motivasjon. Det finnes gode tekster som er beregnet for de som strever og som har langt mer mening enn de du finner i mange av dagens lærebøker, sier Lundetræ.

En god lærebok
Håland og Lundetræ presiser at det fortsatt er behov for tekster hvor barna kan øve på avkoding, men fremhever at dette må komme i tillegg til andre prinsipper som bidrar til god leseopplæring.

- Vi anbefaler bøker som både inneholder avkodingsaspektet og som inneholder meningsfulle tekster som kan skape interesse hos barna, og som kan fungere som gode modeller for deres egen skriving, sier Håland og Lundetræ.

Lesing skal være meningsfylt og spennende. Lærebøkene skal være med på å fremme gode lesere.

Behov for ny ordning?
- Med den gamle godkjenningsordningen er det noen bøker som aldri ville ha kommet på trykk, sier Håland.

Både hun og Lundetræ ser behovet for en ny godkjenningsordning for å sikre at alle elever får lærebøker med god nok kvalitet.

- Vi stiller i hvertfall spørsmål om det er veien å gå, sier Håland og Lundetræ.

 

Tekst: Alexandra Halsan