MENY

Lykkes med meningsfull skriving i første klasse

De fleste førsteklassinger bruker mest tid på å øve på bokstavene. Men i denne førsteklassen skriver elevene brev hjem flere ganger i uka. Å skrive meningsfulle tekster til ekte mottakere gir motivasjon og god læring, sier læreren, og hun får støtte fra forskere.

Jente skriver i klasserom Zoe Meyer skriver hjem om hvordan klasse 1A skal markere adventen fremover. Å skrive meningsfulle tekster gir god læring for førsteklassinger.

Det er første skoledag i desember, og klasse 1A ved Vaulen skole i Stavanger har hatt en travel morgen. De har tent det første adventslyset, trukket adventskalender med pepperkakehjerter og fått lest en julefortelling.

– Da har vi mye å skrive om i dag, sier lærer Stine Nygård, og deler ut skrivebøkene. Elevene tar blyantene fatt. Dette kan de nemlig. Flere ganger i uka skriver elevene i 1A brev til dem hjemme om noe de har opplevd på skolen, etter å først ha hatt en god samtale om hva de kan skrive om denne dagen.

«Hvordan skriver man

– Adventska-len-dar … mumler en elev
– Det skrives med e! Kalendeeer! kommer det fra sidemannen.
– Hvordan skriver man «P» igjen? spør en, før naboen viser henne p-en på arket med alfabetet som er teipet på pulten.
– Åh, ja.
Peperkakejerte står det snart i boka hennes.

Snart har de fleste elevene i 1A skrevet om den nye adventsrutinen i klasserommet til dem hjemme.

Hjerteli%20hilsen%20Leana.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
Elevene skriver brev og beskjeder hjem flere ganger i uka. Dette har de gjort fra første skoledag. 

 

– Jeg er egentlig overrasket over hvor mye elevene skriver allerede, etter bare fire måneder på skolen. De skriver lengre ord og setninger enn vi hadde forventet. Jeg opplever også at de tar flere sjanser. De tør å hive seg uti det, og prøver seg frem, sier Nygård.

Skriver til ekte mottakere

Nygård mener det er viktig å la elevene skrive fra første dag i første klasse.

– Utdanningsforskere understreker at elevene må få bli en del av «den skriftspråklige klubben» fra skolestart. Å skrive brev og beskjeder til familien sin i løpet av skoledagen er noe som har gitt gode resultater i mange amerikanske klasserom, men som ikke er så vanlig i Norge, sier hun.

Foreldrene er oppfordret til å gi tilbakemelding på tekstene til elevene. 

– Når elevene skriver om noe de har gjort eller opplevd til reelle mottakere, og når de får tilbakemeldinger på det de skriver, blir det både meningsfullt og motiverende for dem. Dette er også en fin måte å få fortalt om hva som har skjedd på skolen, og å utvide fortellingen hjemme, sier Nygård.

brev%20til%20foreldrene.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
Det er viktig å ha noen å skrive til for å oppleve mening med skrivingen. Derfor blir foreldrene oppfordret til å lese og gi tilbakemeldinger på elevenes tekster. 

Tidsklemme i skolehverdagen?

En ny studie fra 300 norske førsteklasserom viser imidlertid at elevene i 1A ved Vaulen er blant fåtallet når de får skrive kommuniserende tekster flere ganger i uken. Hver femte førsteklasselærer rapporterer at de ikke setter av tid til elevenes egen skriving i det hele tatt det første halve året.

– I den første skriveopplæringen ser elevene ut til å bli posisjonert i to ulike skriveroller: Øveskrivere og reelle skrivere, sier førstelektor Toril Frafjord Hoem ved Lesesenteret. Hun er av forskerne som står bak studien, som er gjennomført i Two Teachers-prosjektet.

I de fleste norske førsteklasserom er det altså øveskrivingen som står i fokus den første tiden.

– Å være øveskriver handler om å trene på delferdigheter, som for eksempel å lære bokstavene, skrive ord med bokstavene de har lært eller å fylle inn ord som mangler i oppgaver. Reelle skrivere skriver for å kommunisere med noen om noe. Det kan være å skrive faktatekster om noe de har lært eller å skrive brev og beskjeder til noen hjemme, forklarer hun.

Knekker lesekoden gjennom å skrive

Undersøkelsen viser at de fleste lærere går først over til mer kommuniserende skriveoppgaver når elevene har lært alle bokstavene, enten etter jul eller etter påske. Hoem forstår at mange lærere er opptatt av å undervise i bokstavene, men viser til at det å la elevene skrive fra dag 1 har mange fordeler i den første lese- og skriveopplæringen, og at det å lære bokstaver og få lov til å skrive henger tett sammen.

– Skriving er motoren når elevene knekker lesekoden. Skriving bidrar til å gjøre elevene bevisste på at bokstavene representerer lyder. Når de får skrive, øver elevene både på bokstavkunnskap og ordgjenkjenning, sier hun.
 

Stine%20og%20elev%20skriver%20sammen.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
 Når elevene skriver om noe de har gjort eller opplevd, og har reelle mottakere for det de skriver, blir det  meningsfullt og motiverende for dem, sier Stine Nygård. Jon Henrik Kristensen er i gang med å skrive dagens brev hjem.

Motiverende å kommunisere gjennom tekst

Også førsteamanuensis Anne Håland ved Lesesenteret oppfordrer lærere til å gi elevene større skriveoppgaver allerede fra skolestart. Hun minner om at de fleste elevene allerede kan mange bokstaver når de begynner på skolen.

– Å bare la elevene gjøre isolerte deløvinger skaper veldig trange skrivesituasjoner som vanskelig kan kalles tilpasset opplæring. De viktige delferdighetene knyttet til skriving, som å lære bokstavene og koble lyd og bokstav, skjer også gjennom kommunikativ skriving, sier hun.

Å gjøre elevene til deltakere i det skrivende fellesskapet skaper fine opplevelser for seksåringene, tror Håland.

– Siden det ikke ligger noen forventning i å tolke hva andre har skrevet, kan det også fremstå mindre skremmende å skrive enn å lese for mange elever. Ikke minst utvikler elevene selvfølelsen sin som skrivende mennesker. De oppdager kraften som ligger i det skrevne ord når de kommuniserer med andre gjennom tekst. Og barn i denne alderen setter pris på å skape noe konkret, som de kan vise frem og få respons på, sier hun.

Håland understreker at det er mange måter å la elevene skrive kommunikativt på, og at å skrive brev hjem, er ett av mange eksempler på kommuniserende tekster.

Fra mye støtte til mer selvstendige

Alle elevene i 1A skriver brev hjem den timen vi er der. De fleste skriver i vei uten mye hjelp, mens andre trenger litt ekstra støtte. De har tross alt bare gått på skolen i 70 dager, som det står på tavla. Da er det fornuftig å være to lærere i klasserommet. Nygård, som har ansvar for skriveopplæringa i klassen, og kontaktlærer Anita Fossmark er begge til stede i denne timen, noe de opplever som nyttig.
 

%C3%B8re%20i%20skriving.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
Elevene skriver om forskjellige ting fra skolehverdagen. Her har Liva fortalt hva hun har lært i naturfagstimen.

– I begynnelsen brukte vi mye tid på det tekniske rundt skrivingen. Da skrev vi brevet sammen på tavla først, og så skrev elevene av. Slik lærte de om mellomrom, om å skrive riktig vei og så videre. Vi prøvde oss også med tankekart en periode, men det førte til at elevene skrev av, litt mekanisk. Så det gikk vi bort fra. Etter høstferien har vi oppfordret dem til å skrive mer på egen hånd, uten at vi lyderer ordene sammen med dem. Vi legger mye vekt på samtalen om det vi skal skrive om den dagen før de går i gang. Dette har fungert veldig fint, sier Nygård.

Tilpasset opplæring

Nygård har lang erfaring som lærer, og forstår at det å skulle la elevene skrive meningsfulle tekster fra første skoledag kan virke litt overveldende på mange som har ansvar for en førsteklasse.

– Mange tenker kanskje at elevene er for små til å få disse oppgavene, men min erfaring er at de kommer raskt i gang. I vår klasse bruker de rundt tre timer i uka på dette, også i andre fag enn i norsk. Da er det tid igjen i uka til å jobbe med ferdighetene. Det er også god tilpasset opplæring, for elevene skriver på det ferdighetsnivået de er på. Vi vet hvem vi kan utfordre til å skrive lengre ord og setninger, og hvem som trenger ekstra hjelp og støtte. De fleste skriver langt nå til jul i første klasse. Så lenge elevene opplever mestring og man er med og støtter dem, er det egentlig ingen grunn til å la være å skrive, sier hun.

Tekst og foto: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Kilde: Anne Håland, Toril Frafjord Hoem & Erin McTigue: Writing in First Grade: The Quantity and Quality of Practices in Norwegian Classrooms, Early Childhood Education Journal (2018).

Vil du vite mer? Les gjerne:
Leah Durán: Revisiting Family Message Journals: Audience and Biliteracy Development in a First-Grade ESL Classroom (Language Arts, Volume 93 Issue 5)
Read Write Think: 
Lesson Plan: Launching Family Message Journals (amerikansk ressursside for lærere)

Les også:

Førsteklassinger kan lese som eksperter Med litt hjelp kan seksåringer lese tekster på samme måte som voksne litteraturvitere, skriver Anne Håland og Trude Hoel i en artikkel Nordic Journal of Literacy Research.

Barns fortellerkunnskap bør bevares i skolen I barnehagen lærer barn å fortelle med uttrykk, engasjement og innlevelse. Når barna begynner på skolen, legger lærerne ofte mer vekt på hvordan fortellingen er bygget opp. Men fortellerkompetansen barna har med seg fra barnehagen er viktig og verdifull, og bør tas bedre vare på i skolen, mener førsteamanuensis Trude Hoel ved Lesesenteret.

Two teachers: Forskning på effekten av økt lærertetthet Hva betyr lærertetthet for elevenes læring og læringsmiljø? Dette er et spørsmål som har vakt stor interesse og mye engasjement de siste årene, men hvor forskningen spriker i forskjellige retninger. Two Teachers er ett av to store forskningsprosjekter som skal undersøke effekten av økt lærertetthet for norske elever.