MENY

Lesesenterets høringssvar til forslag om å omgjøre nasjonale prøver i grunnskolen til utvalgsprøver

Lesesenteret deltok 10. mars på åpen høring i Stortinget om representantforslag om å omgjøre nasjonale prøver i grunnskolen til utvalgsprøver. Her kan du lese senterets svar.

Se video: Åpen høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité tirsdag 10. mars 2020 kl. 08.50. Førsteamanuensis Aslaug Fodstad Gourvennec gir Lesesenterets høringssvar 28.20 og 45.20 ut i sendingen.

Lesesenteret sine innspill er i hovedsak knyttet til nasjonale prøver i lesing for 5., 8. og 9. trinn. Lesesenteret mener at de nasjonale leseprøvene er et godt redskap for å evaluere elevenes leseferdigheter på tvers av fag. Imidlertid utnyttes ikke alltid resultatene godt nok eller i tråd med intensjonene, noe som blant annet blir pekt på i Gunnulfsen sin doktorgradsavhandling, som det refereres til i dette representantforslaget.

Samtidig finner Gunnulfsen at jo mer kunnskap lærerne har om hvordan resultatene kan brukes, jo mer bruker de resultatene, og jo mer positive er de til prøvene som pedagogiske verktøy. Dette er også Lesesenterets erfaring etter å ha samarbeidet med en rekke kommuner, skoler og lærere om hvordan leseprøvene kan brukes i arbeidet med å utvikle elevenes leseferdighet og tekstkompetanse.

Vi vil også vise til annen forskning som peker på mange læreres positive innstilling til nasjonale prøver som pedagogisk verktøy:

  • I leseundersøkelsen PIRLS 2016 rapporterte lærerne på 4. og 5. trinn blant annet om hvordan de vektlegger nasjonale prøver som en kilde for å følge med i elevenes framgang i lesing. Funnet her er at 90 prosent av lærerne vektlegger de nasjonale prøvene som en kilde til å følge med i elevenes framgang i lesing (Fuglestad, Hoem & Schulz-Heidorf, 2017, s 127).
  • Yngre lærere ser ut til å stille seg mer positiv til nasjonale prøver enn sine eldre kolleger, og mener prøvene er viktige for å vite om praksisen deres i klasserommet fungerer (Mausethagen, 2015, s 79)
  • Ekspertgruppa om lærerrollen fant at lærere som rapporterte at de hadde vært skeptiske til innføringen av nasjonale prøver, nå hadde endret innstilling, blant annet på grunn av prøvenes veiledninger som gir lærerne nyttige råd og tips (Dahl et al., 2016, s 197).

Det er en utfordring at prøvene skal oppfylle to til dels motstridende formål idet de skal fungere både som et styringsverktøy og som et pedagogisk verktøy. Lesesenteret mener imidlertid at hvis dette formålet skal forenkles, bør en verne om og styrke prøvene som pedagogisk verktøy fremfor å dyrke styringsdimensjonen. Brukt på riktig måte er prøvene gode pedagogiske verktøy.  Det gode pedagogiske potensialet som finnes i de norske nasjonale prøvene i lesing bør ikke spilles ved at prøvene utelukkende får som formål å gi informasjon om utviklingen i norsk skole.

Dersom man i tillegg ønsker å beholde prøvene som et styringsverktøy, foreslår Lesesenteret at man vurderer alternative måter å ivareta de nasjonale prøvenes to formål på. For eksempel kan man la alle elevene gjennomføre prøven slik at skolen får den informasjonen de trenger, men la beregningen av trend være basert på et representativt utvalg. En slik løsning kan styrke skolenes forståelse av prøvene som pedagogiske verktøy, og dermed er det grunn til å tro at de også vil brukes mer for dette formålet. Lesesenteret bidrar aktivt til å øke forståelsen- og bruken av leseprøvene som pedagogisk verktøy. Vi har blant annet i samarbeid med prøveutviklerne ved ILS, UiO, utviklet gratis nettbaserte kompetanseutviklingsressurser (Språkløyper*) som kan støtte skolene og lærerne i arbeidet med nasjonale prøver i lesing. Pedagogisk bruk av nasjonale prøver er også noe vi arbeider med gjennom desentralisert ordning for kompetanseutvikling og i møte med studenter i grunnutdannelse, videre- og etterutdanning.

Lesesenteret vil derfor argumentere for at det bør arbeides videre med å spre kunnskap om hvordan man kan utnytte det pedagogiske potensialet som ligger i prøvene, heller enn å avvikle dem som obligatoriske tester for alle elever på 5., 8. og 9. trinn.

*Kompetanseutviklingsressurser for 5. trinnsprøvene:

https://sprakloyper.uis.no/barnetrinn/lesing-som-grunnleggende-ferdighet/nasjonale-prover-i-lesing/

* Kompetanseutviklingsressurser for 8. og 9. trinnsprøvene:

https://sprakloyper.uis.no/ungdomstrinn/fagovergripende-lesing-og-skriving/nasjonale-prover-i-lesing/

Kilder:

Dahl, T., Askling, B., Heggen, K., Kulbrandstad, L. I., Lauvdal, T., Qvortrup, L, Salvanes, K. G., Skagen, K, Skrøvset, S., Thue F. W. & S. Mausethagen (2016). Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Fagbokforlaget

Fuglestad, U., Hoem, T.F. & Schulz-Heidorf, K. (2017). Lærerens betydning for norske elevers leseresultater. Hva forteller PIRLS 2016? i Gabrielsen, E. (red). Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget.

Mausethagen, S. (2015). Læreren i endring? Om nye forventninger til lærerprofesjonen og  lærerarbeidet. Oslo: Universitetsforlaget.