MENY

Lesesenteret leder EU-finansiert forskernettverk

De neste 4 årene skal det etableres nettverk av forskere over hele Europa som forsker på hvordan lesing endrer seg i den digitale tidsalder. Arbeidet skal ledes fra Lesesenteret ved UiS. Bare en gang tidligere har et slikt nettverk blitt ledet fra Norge.

De neste 4 årene skal  det etableres nettverk av forskere over hele Europa som forsker på hvordan lesing endrer seg i den digitale tidsalder. Arbeidet skal ledes fra Lesesenteret ved UiS. Bare en gang tidligere har et slikt nettverk blitt ledet fra Norge.

Gjennom flere år har Anne Mangen, førsteamanuensis ved Lesesenteret, sammen med partnere ved andre universiteter i Europa jobbet for å etablere en COST-aksjon med fokus på empirisk, tverrvitenskapelig leseforskning. COST er en finansieringsordning innen EU der målet er å etablere forskernettverk av forskere som jobber med samme tematikk.
 

Helhetlig syn på digital lesing

– I praksis betyr dette at vi har 4 år på å møtes, besøke nye lab’er og forskere, etablere nye samarbeidsprosjekter og videreføre etablert samarbeid, gjøre forskning basert på egen finansiering og se hvilke prosjekter og retninger  som viser seg å være mest fruktbare med tanke på søknad om forskningsfinansiering fra EU. Hovedmålet med aksjonen er en økt forståelse for de endringer som skjer når lesingen blir digitalisert, forteller Anne Mangen.

Tematikken for denne COST-aksjonen er konsekvensen og effekten av digitalisering av lesing som menneske-teknologi-interaksjon. Dette inkluderer alle typer tekster til alle typer formål. Tilnærmingen til temaet kan for eksempel være hvordan vi holder disse teknologiene, hvordan vi bruker hender og fingre når vi navigerer, de visuelle eller kognitive prosessene under lesing, opplevelsesdimensjonen av litterær lesning, osv.

– Det er en helhetlig tilnærming til lesing, forstått som menneske-teknologi-interaksjon,  som ligger i bunn. Vi prøver å favne både de ergonomiske aspektene så vel som de psykologiske. Denne forståelsen av lesing ble fremhevet som noe innovativt i evalueringen fra ekspertpanelet, og var medvirkende til at aksjonen ble godkjent, forteller Mangen.

Et av resultatene av en COST-aksjon er ofte at det etableres et eller flere konsortium av partnerne som jobber godt sammen, som sammen søker om og etablerer EU-finansierte forskningsprosjekt. COST fungerer som en god skole for å skrive fram gode søknader til EUs rammeprogram som finansierer forskningsprosjekt. Horizon 2020 er det neste av disse programmene.
 

Forskernettverk, ikke forskningsfinansiering

– Det er viktig å huske at en COST-aksjon ikke er finansiering av forskningsprosjekt, men finansiering av nettverksbygging. Noe av forskningen som vil være knyttet opp mot nettverket pågår allerede. Andre prosjekt vil bli initiert og startet i løpet av 4-årsperioden. COST-nettverket bygger videre på den forskningen forskerne i nettverket driver på med eller starter alene eller sammen med andre underveis i perioden, forklarer forskeren.

Anne Mangen blir Chair, altså leder for Management Committee, som er aksjonens styrende organ. Komiteen består av 2 representanter fra hvert av de 19 landene som til nå er en del av aksjonen. Potensielt kan alle land i EU bli med i denne COST-aksjonen. Det første året av aksjonen er det åpent for andre land i COST til å melde sin interesse.

– Management Committee vil møtes 2 ganger i året.. I tillegg vil det være 4 arbeidsgrupper, en for hvert av de 4 tematiske kjerneområdene som er definert for aksjonen. Disse arbeidsgruppene skal koordinere samarbeidet om forskningen innenfor sitt område. Disse arbeidsgruppene vil ha sine møter, ledet av arbeidsgruppeledere, sier forskeren, og fortsetter:

– I begynnelsen kommer vi sammen også for å bli kjent. Dette er en viktig del av slikt nettverksarbeid. Vi må bli kjent med hverandre, kjent med hva en COST-aksjon er, kjent med modellen for lesing som ligger til grunn for aksjonen, osv. Vi må konsolidere en felles forståelse for arbeidet videre. Dette er et naturlig utgangspunkt for første samling. I tillegg vil vi selvsagt legge planer for arbeidet disse 4 årene.

Det første møtet for COST-aksjoner er alltid i Brussel, og avslutningskonferansen vil være i Stavanger. Ellers er det en målsetning at aktiviteten skal spres rundt i Europa.

– Det er ønskelig at samlingene på ulike nivåer i nettverket spres i hele Europa, slik at man ikke bare møtes i England, Tyskland, Frankrike og Norden. Vår aksjon har for eksempel per nå medlemmer fra Hellas, Serbia, Kypros og Estland; det er derfor sannsynlig, og ønskelig fra COST, at vi har samlinger her når det byr seg muligheter for det. Målet er å trekke med land som sjeldnere er involvert i EU-finansiert forskning, forteller Mangen.
 

Forskerutveksling, workshops og konferanser

Den økonomiske rammen for COST-aksjonen er ikke klarlagt, og vil justeres etter hvor mange land som blir med til slutt.

– Mye av midlene vil gå til at forskere er på institusjonsbesøk hos hverandre, på opphold fra 5 dager til 3 måneder. Her vil reise og opphold dekkes av COST-aksjonen. Målet her er å initiere nye prosjekter, gjerne gjøre noen innledende, småskala undersøkelser eller  at målet med oppholdet er ren trening og skolering hos andre partnere. I tillegg vil penger brukes på andre nettverksaktiviteter som workshops, samlinger og konferanser, sier forskeren.

Retningslinjene for COST sier at yngre forskere skal prioriteres på slike institusjonsbesøk. I tillegg prioriteres kvinnelige forskere. Eldre og etablerte forskere skal ha en rolle som mentorer.

– Utvekslingen av forskere gir oss muligheten til å få et bilde over all den forskningen som skjer i Europa relatert til denne tematikken. Og den gir i tillegg muligheten til å gjøre forskningen kjent for en videre målgruppe, sier Mangen.

COST-aksjonen springer ut fra en gruppe forskere som har jobbet med dette over ganske lang tid. Ideen til en COST-søknad ble initiert av Anne Mangen og bokhistorie-professor Adriaan van der Weel ved Universitetet i Leiden i Nederland. I tillegg ble Mangens samarbeidspartner i Marseille, nevroviteren Jean Luc Velay, tidlig med i prosjektgruppen.

– Vi har en felles interesse for hva som skjer når en går fra å lese på papir til å lese på skjerm, ut fra våre respektive disipliner og bakgrunner. Vi møttes på konferanser, og har også samarbeidet om enkeltprosjekter. Så har det kommet til flere etter hvert fra ulike disipliner. Bibliotek- og informasjonsfag, nevropsykologi, kognitiv psykologi, biologi, litteraturforskning, osv. Men kjernen har hele tiden vært interessen for empirisk forskning på effekten av digitalisering på lesing, avslutter Anne Mangen, som går 4 travle år i møte.

Anne Mangen ved PCen

Anne Mangen leder europeisk forskernettverk