MENY

Kunnskapskartleggingen «De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø»

Hva kjennetegner arbeidsmåter og læringsmiljø som fremmer læring for de yngste barna i skolen? Dette er spørsmålet for en forskningskartlegging er utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning. Kartleggingen beskriver kjennetegn ved læringsfremmende arbeidsmåter og gode læringsmiljø for de yngste barna i skolen.

Bakgrunnen for kartleggingen er at politikerne ønsker kunnskap om hva som kjennetegner gode arbeidsmåter og et godt læringsmiljø for de yngste barna i skolen i sammenheng med pågående nasjonale reformer.

32 artikler er inkludert i forskningskartleggingen, som er delt inn i to hoveddeler: Lek og læring og Arbeidsmåter og læringsmiljø.

Lek og læring

Et gjennomgående trekk i de 9 artiklene som presenteres i Lek og læring er at forskningen om lek og læring tradisjonelt har vært todelt. Den ene gruppen argumenterer for at lek må skje på barnas premisser og være fri. Voksne skal ikke forstyrre, blande seg inn i eller forsøke å «styre» barnas lek.

Den andre gruppen er opptatt av lek og faglig læring og hevder at voksne må engasjere seg i barnas lek om den skal bidra til at barn tilegner seg kunnskap og utvikler faglige ferdigheter.

Mellom disse to ytterpunktene; fri lek på den ene siden, og lærerstyrt lek på den andre, finnes et stort rom for veiledet lek. De fleste studiene som presenteres i dette kapitlet har undersøkt eksempler på veiledet lek. Kapitlet konkluderer med at det haster med å utvikle en lekbasert pedagogikk for de yngste barna i skolen ettersom tidlig innsats har blitt forstått som at lærerstyrte praksiser må innføres i barnehagen.

Arbeidsmåter og læringsmiljø

I dette kapitlet presenteres 23 artikler som har undersøkt sider ved arbeidsmåter og læringsmiljø for de yngste barna.

Først gjengis fire studier hvor forskerne har vært interessert i hvordan lærerstyrt og elevsentrert undervisning virker inn på elevenes læringsutbytte. Studiene viser at de yngste barna har størst utbytte av utforskende og elevsentrerte undervisningsformer. Forskerne konkluderer med at lærernes profesjonskompetanse bør styrkes, spesielt når det gjelder hvordan de skal ta i bruk digital teknologi og hvordan de skal samarbeide i profesjonsfellesskapet.

Ni av studiene som gjengis har undersøkt kvaliteten på relasjoner i klasserommet. Disse viser at positive lærerelevrelasjoner er svært viktig for de yngste barna i skolen. Når de opplever at de får følelsesmessig støtte, virker dette positivt inn på deres læringsutbytte. Elever som opplever følelsesmessig støtte fra læreren føler mer tilknytning til skolen, viser mindre problematferd og bedre sosial kompetanse enn barn som ikke føler den samme graden av støtte.

Når det gjelder overgang fra barnehage til skole, viser studiene at gode voksen-barn-relasjoner i barnehagen kan bidra til en god skolestart. Tidlig innsats for de yngste barna handler altså i stor grad om å utvikle trygghet. Barna må utvikle tro på sitt eget potensial og sin egen kompetanse og tillit til at personer rundt dem er ressurser som kan støtte dem i læringen.

Så gjengis seks studier som omhandler læringsmiljøet for de yngste barna i skolen. Studiene tyder på at god organisering av læringsaktivitetene og god utnyttelse av tiden i klasserommet gir produktive læringsmiljøer. God organisering synes å ha betydning for elevers impulskontroll og regulering av atferd, som igjen virker inn på deres faglige og sosiale læringsutbytte. Positiv interaksjon i klasserommet synes å bidra til økt elevengasjement, mens konfliktfylte relasjoner eller få vennerelasjoner kan gi lavere engasjement. Skolen bør derfor ha stor oppmerksomhet på å identifisere sårbare elever, og være raskt ute med å gi dem den støtten de trenger.

Fire artikler omhandler kjennetegn ved gode lærere og kvalitet i klasserommet. Studiene viser at når elever i grunnskolen blir bedt om å beskrive gode lærere, nevner de personlighetstrekk. De mener at en god lærer skal være snill, omtenksom, hjelpsom og humoristisk. I klasserom med høyt kvalifiserte lærere, hvor det er god organisering av undervisningen og aktivitetene i klasserommet, får også elevene en god faglig og sosial utvikling.

En studie om overgang fra barnehage til skole viser at regelmessig samarbeid mellom de to lærergruppene er viktig for å øke den gjensidige forståelsen av arbeidsmåter og holdninger mellom dem. Slikt samarbeid skjerper lærernes blikk for den enkelte elev og legger forholdene til rette for en mer elevsentrert undervisning.

De 23 studiene viser at det som skjer i de første skoleårene har langvarig effekt på barns senere læringsutbytte. Det er derfor viktig å identifisere faktorer som fremmer god utvikling. Undersøkende undervisning, elevaktive undervisnings- og læringsformer, gode relasjoner preget av varme og støttende samspill mellom lærere og elever er svært viktig for de yngste barnas trivsel og faglige utvikling.

Foreslår samarbeid

Avslutningsvis påpeker forskningskartleggingen at det er overensstemmelse mellom norske policydokumenter, lover og forskrifter og det forskning viser er gode pedagogiske arbeidsmåter for de yngste barna i skolen. De fleste barn i denne aldersgruppen vil imidlertid ha nytte av at skolens læringsaktiviteter gir rom for barnas egne initiativ, slik de har vært vant til i barnehagen.

Forskere foreslår derfor at lærere i barnehage og skole samarbeider om å designe en lekbasert undervisning tilpasset de første skoleårene. Forskningskartleggingen viser til at policydokumenter og forskning anbefaler en mer elevsentrert undervisning i skolen, og konkluderer med at det må være sammenheng mellom lærerprofesjonens kunnskap om hvordan barn lærer og hvordan lærerne underviser de yngste barna i skolen.

Dette er et utdrag fra sammendragskapitlet i kartleggingsrapporten. Les hele kunnskapskartleggingen «De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø» av Kunnskapssenter for utdanning, Norges Forskningsråd.

Faksimile kunnskapskartlegging forside