MENY

Kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter

Resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter. Selv om forskjellene varierer noe i størrelse i de ulike undersøkelsene, så er de helt konsekvente.

Gutt og jente leser. Leseprøver viser at det er forskjeller i jenter og gutters leseferdigheter. (Illustrasjonsfoto: Getty)

Vi lever i et skriftsspråksbasert samfunn hvor det å kunne beherske lesing på et høyt nivå er svært viktig. Ikke bare skal man kunne lese bokstav for bokstav og ord for ord, men man skal også kunne lese ulike sjangre, og benytte ulike lesestrategier for å kunne forstå tekster slik de er ment. Gode leseferdigheter er viktig, ikke bare på skolen, men også i studiene, i arbeid og for å kunne delta i samfunnet.

”Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig for å kunne lykkes i de fleste situasjoner. Evne til å finne fram til og hente ut informasjon, å tolke og forstå innholdet i tekster, samt reflektere over teksters form og innhold, er nødvendig for å kunne delta i et kunnskapsbasert samfunn. Kunnskapsbegrepet har endret seg fra å være i stand til å huske informasjon til å være i stand til å finne den og bruke den” (OECDs ekspertgruppe i lesing 2009).

Forskning viser at det er en sammenheng mellom grunnleggende ferdigheter (regning og lesing) og frafall i den videregående skolen (Lundetræ, 2010). En elev med dårlige leseferdigheter står i faresonen for å ikke fullføre videregående utdanning, og i Norge er det flere gutter enn jenter som ikke fullfører. I tillegg vil lav utdanning gjøre det vanskeligere å finne en god jobb og øke sannsynligheten for at vedkommende faller utenfor samfunnet.

Bedre leseferdigheter blant jenter
Resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter. Selv om forskjellene varierer noe i størrelse i de ulike undersøkelsene, så er de helt konsekvente. Jenter har bedre leseferdigheter enn gutter. I tillegg har de mer kunnskap om lesestrategier og mer positive holdninger til lesing. Det er også verdt å merke seg at forskjellene kan være like store innenfor kjønnsgruppene som mellom kjønnsgruppene.

Til tross for at det er større spredning blant guttene enn jentene, og at man finner gutter i begge ender av skalaen, så er det relativt få gutter blant de beste leserne. Roe (2012) mener kjønnsforskjellene i lesing eskalerer gjennom ungdomstrinnet og viser hvordan avstanden mellom gutter og jenters ferdigheter øker fra en forskjell på to tredels skoleår i åttende til over ett år i tiende.

Kjønnsforskjeller på tekstnivå
Kjønnsforskjellene er størst når det kommer til lange, sammenhengende tekster med et voksent språk og vanskelige ord, og forskjellene kommer sterkest frem i skjønnlitterære tekster. Jenter gjør det også bedre på kunnskapsformidlende fagtekster og argumenterende tekster med bestemte meninger. Dette er alle teksttyper som krever stor motivasjon, vilje og innsats av leseren.

Gutter gjør det bedre når de kan identifisere seg med hovedpersonene, når teksten er umiddelbart appellerende, når informasjonen er lett tilgjengelig og når teksten kommer dem til nytte. Guttene gjør det derfor like godt eller bedre enn jentene på journalistiske tekster, faktabaserte tekster satt sammen av diagrammer, tabeller, tall, grafer eller punktlister. Det kan derfor se ut som tema, identifiseringsmuligheter og tekstlengde er spesielt viktig for guttenes innsats og leseforståelse (Eriksen & Roe, 2011; Roe, 2012).

Kjønnsforskjeller på oppgavenivå
Når det gjelder kjønnsforskjeller på oppgavenivå, viser resultatene fra de ulike undersøkelsene at jenter hevder seg på åpne oppgaver hvor de må formulere egne svar, oppgaver som krever tolkning, forståelse, refleksjon eller informasjonsuthenting, og oppgaver som krever nøyaktighet og utholdenhet. Roe (2012) fremhever at det er størst kjønnsforskjeller på oppgaver som krever nøyaktig lesing og evne til å kombinere informasjon fra flere steder i teksten.

Analyser av PISA og Nasjonale prøver i lesing, viser også at flere gutter enn jenter lar være å besvare oppgaver, men at guttene gjør det like godt eller bedre på oppgaver som retter seg mot konkrete faktaopplysninger i teksten og som krever systematisk lesing. Dette kan tyde på at gutter i større grad må motiveres, og at et ikke-sammenhengende tekstformat virker mer engasjerende for gutter enn for jenter (Solheim, Skaftun & Walgermo, 2011; Eriksen & Roe, 2011).

Hvorfor så store forskjeller?
Det finnes ikke et klart svar på hvorfor det er så store kjønnsforskjeller blant norske elevers leseferdigheter, men i PIRLS-rapporten Hvorfor leser klasser så forskjellig? fremheves lesing og språkutvikling fra førskolealder som en mulig grunn til at gutter generelt er mindre positive til leseaktiviteter enn jenter (Solheim & Tønnesen, 2003).

Det å lese og prate med voksne virker stimulerende på barns språkutvikling, og språket vil virke inn på barnas leseutvikling. Interessen for å være med på språkstimulerende aktiviteter er forskjellig hos gutter og jenter allerede i barnehagealder, og i mange norske barnehager er lesing en valgfri aktivitet. Mens flere jenter enn gutter gjerne vil være med på leseaktiviteter, vil flere gutter velge ikke-språklige aktiviteter (Wagner, Uppstad & Strömqvist, 2008). Ved at barna selv får muligheten til å bestemme om de skal delta eller ikke, bidrar man til å skape forskjeller i barnas språk- og leseferdigheter. Når barnehagen bygger opp under dette systemet, vil kjønnsforskjellene øke i jentenes favør.

Medias dekning
Kjønnsforskjellene i norske elevers leseferdigheter har ved gjentatte anledninger blitt en politisk sak og førstesidestoff i nasjonale medier. I de fleste sammenhenger har fokuset blitt lagt på at gutter leser mindre og dårligere enn jenter, at de ikke er interesserte i bøker og at de leser sjangre som tradisjonelt sett ikke har blitt kvalifisert som litteratur (Hoel og Helgevold, 2008). Forskere fra Lesesenteret er forundret over at resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing blir fremstilt med krigstyper. De fremhever at et sterkt negativt fokus kan bidra til å skape en selvforsterkende effekt, og mener det er viktig å tenke over hvordan vi forholder oss til resultatene og denne kjønnsforskjellen i leseferdigheter.

Selv om gutter kommer dårligere ut av ulike leseundersøkelser, så befinner vi oss ikke i en krisesituasjon. Gutter leser, de leser bare andre ting, på andre måter og til andre tider enn jenter, og har derfor et annet lesemønster. Likevel skal vi ikke overse at det er en stor kjønnsforskjell i norske elevers leseferdigheter.

Aktive lesere er gode lesere
Å bygge opp lesekompetanse er viktig, men dette trenger ikke nødvendigvis bety skjønnlitterær kompetanse. Grunnen til at mange har trukket linjer mellom disse to, kan være den sterke sammenhengen mellom de som leser skjønnlitteratur og de som leser godt (Roe, 2012). Forskere ved Lesesenteret fremhever at det ikke utelukkende er den skjønnlitterære lesingen som gjør elevene til gode lesere. Det at de leser er i seg selv med på gjøre dem til gode lesere. Desto mer de leser, desto bedre lesere blir de.

Skolen har ansvar for både å lære elevene å lese og å motivere dem til lesing. For at elevene skal bli gode lesere må de lære seg avkoding, forståelse, lesestrategier, og hvordan de skal hente ut informasjon fra ulike teksttyper. Men i tillegg må elevene få muligheten til å utvikle lysten til å lese. Dette kan blant annet gjøres gjennom å gi elevene tid til å lese, ved å tilby dem spennende litteratur og ved å gi dem muligheten til å diskutere det de har lest med noen. Det å få alle elevene, både gutter og jenter, til å bli aktive lesere er en av skolens største utfordringer. Det er derfor viktig å tenke over hvordan man kan tilrettelegge for undervisning og læring som motiverer og engasjerer elevene for lesing og leseaktiviteter.

Motivasjon er viktig
For å oppnå målet om motiverte og engasjerte lesere må lesing gjøres til en attraktiv og spennende aktivitet. Dette handler både om hva slags lesestoff man tilbyr, hvordan man skaper en god lesesituasjon og hvordan man legger opp til ulike leseaktiviteter. Dette er et ansvar voksne i barnehager og skoler må ta på alvor.

Det å finne litteratur som passer målgruppen og som er fengende er vanskelig og ofte en utfordring, for det er ikke slik at alle gutter liker det samme. Det er bare en myte at alle gutter liker fantasy (Hoel & Helgevold, 2008). Likevel er det enkelte tema det er større sannsynlighet for at unge gutter liker. Mens mange jenter gjerne velger litteratur som handler om mellommenneskelige relasjoner, familie, venninner, forhold til gutter og forelskelse, vil flere gutter foretrekker bøker med action, humor og spenning. Og gjerne alt i en og samme bok (Hoel, Håland & Begnum, 2009).
 

For å finne frem til aktuell litteratur kan man ta kontakt med skolebibliotek eller folkebibliotek. De har gjerne oversikt over hvilke bøker som er populære blant barn og unge. Ikke minst bør man snakke med elevene, høre hva de selv ønsker å lese, hvilke tema de finner spennende og hvilke bøker de kan anbefale til andre. En annen inngangsvinkel til aktuell litteratur er å følge med på U-prisen som deles ut av Foreningen !Les. Her er det er ungdommer som nominerer bøker og kårer de beste bøkene. Lesesenterets forskere mener det er en god løsning å se nærmere på hvilke bøker ungdom anbefaler til andre ungdommer, for de har andre kriterier for å vurdere skjønnlitteratur enn det voksne litteraturvitere har. Ingen vet mer om hva ungdom liker å lese enn ungdommen selv.

 

Guthrie (2008) trekker motivasjon frem som en sentral faktor når det kommer til elevenes interesse for lesing, og mener lærere gjennom å gi elevene valgmuligheter og variasjon kan bidra til at elevene investerer mer tid og konsentrasjon i oppgaven. Blant annet må lærerne i større grad gi elevene tilgang til et større spekter av gode tekster som belyser det temaet de arbeider med, og ikke bare fokusere på tekstene i læreboka, som ofte kan ha en høy vanskelighetsgrad. Ved å trekke inn andre tekster om samme tema vil elevene få muligheten til å fordype seg i temaet, og muligheten til å velge mellom tekster med ulike sjangre og ulik vanskelighetsgrad. Det handler om å skape motivasjon og engasjement i arbeidet.

Selv om elevene skal få tilgang til bøker de synes er spennende, er det også viktig å utfordre dem på tekster som krever mer av dem som lesere, slik at de utvikler den kompetansen som trengs i høyere utdanning og arbeidsliv. Elevene må også få en forståelse for at lesing ikke bare skal være morsomt og spennende, men at det er en kompetanse det er viktig å beherske godt (Roe, 2012).
 

Innføring av lesetid i skolen er et tiltak som vil kunne bidra til leselyst og bedre leseferdigheter hos elevene. Slik det er nå vil mange elever og gjerne de som er svake lesere fra før, la være å lese fordi skolen gir dem beskjed om å gjøre dette på fritiden. Det er det mange som verken har tid eller lyst til. Ved å sette av en fast tid i uken hvor elevene får tid og ro til å lese, vil de ikke bare kunne få en forsterket leseglede, men også trent opp sine leseferdigheter. Guttene i kafédialogen ”Readwars – the Return of Men”, la i tillegg vekt på behovet for en egnet plass til lesing (Meling, 2012).

 

Mange elever har behov for sosial interaksjon og diskusjon for å kunne lære, og det å begrense lesing til en individuell aktivitet kan for mange være en ulempe (Guthrie, 2008). Antonio og Guthrie (2008) argumenterer for at lesing også skal være en sosial aktivitet. Når barn og unge får muligheten til å dele og diskutere bøker med andre, kan dette virke motiverende og bidra til økt engasjement og leselyst. Dette kan blant annet gjøres gjennom åpne diskusjoner eller samarbeid mellom noen få eller flere elever. 

 

Høytlesing i elevenes matpause er et godt tiltak som kan bidra til leselyst og leseglede blant barn og unge. I tillegg til å invitere til en felles opplevelse, vil elevene bli vant til å måtte forholde seg til lengre tekster. På samme måte kan foreldre lese høyt til barna før de legger seg, og fortsette med dette selv etter at barna lærer å lese. Høytlesing er med på å gi lesing en sosial dimensjon, noe som vil kunne virke positivt både på barnas leselyst og leseferdigheter.

 

Viktig å se alle
Gode leseferdigheter er viktig fordi de i stor grad vil kunne påvirke barn og unges valg av utdanning og arbeid, i tillegg til deres deltakelse i samfunnet. Resultatene fra undersøkelser som PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser at guttenes leseferdigheter ikke er like sterke som jentenes. For å redusere kjønnsforskjellene må vi i større grad tenke over hvordan vi kan bidra til å skape motivasjon og leselyst blant elevene, og hvordan vi kan tilrettelegge undervisningen slik at elevene får muligheten til å utvikle seg til gode lesere.

Dette kapitlet er hentet fra boka "Skolehistorisk årbok for Rogaland 2012".

Tekst: Alexandra Halsan
Referanseliste

  • Antonio, D. & Guthrie, J. T. (2008). Reading is social. I J. T. Guthrie (red.), Engaging adolescents in reading. California: Corwin Press.
  • Eriksen, A. & Roe, A. (2011). Den nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2011. Rapport basert på populasjonsdata. Oslo: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
  • Guthrie, J. T. (2008). Reading motivation and engagement in middle and high school. I J. T. Guthrie (red.), Engaging adolescents in reading. California: Corwin Press.
  • Hoel, T. & Heglevold, L. (2008). Jeg leser aldri – men jeg leser alltid. En kvalitativ undersøkelse av gutter som leser. I T. Hoel (red.), Gutter og lesing – lesevaner, lesetips, nye medier. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger.
  • Hoel, T., Håland, A. & Begnum, A. C. (2009). Kunsten å lage litteraturliste til gutter på ungdomstrinnet. I P. O. Kaldestad & K. B. Vold (red.), Årboka: Litteratur for barn og unge 2009. Oslo: Samlaget.
  • Lundetræ, K. (2010). 16-24-åringers basisferdigheter: En studie av basisferdigheter relatert til selvoppfatning, frafall i videregående opplæring og arbeidsledighet.[16- to 24-year olds’ basic skills: A study of basic skills related to self-concept, drop-out in upper-secondary school and unemployment]. (Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger). Stavanger: Universitetet i Stavanger.
  • Meling, E. (2008). Readwars – the Return of Men. I T. Hoel (red.), Gutter og lesing – lesevaner, lesetips, nye medier. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger.
  • Roe, A. (2010). Elevenes engasjement i lesing. I M. Kjensli & A. Roe (red.), På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Roe, A. (2012). Ungdom og lesing – hva forteller nasjonale og internasjonale leseprøver? I A. M. Bjorvand & E. S. Tønnesen (red.), Den andre leseopplæringa. Utvikling av kompetanse hos barn og unge (2. utg. s. 103-130). Oslo: Universitetsforlaget.
  • Solheim, O. J., Skaftun, A. & Walgermo, B. R. (2011). Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn 2011. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger.
  • Solheim, R. G. & Tønnesen, F. E. (2003). Hvorfor leser klasser så forskjellig? En sammenligning av de 20 klassene med de beste og de 20 klassene med de svakeste leseresultatene i PIRLS 2001. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger.
  • Wagner, Å. K., Uppstad, P. H. & Strömqvist, S. (2008). Det flerspråklige mennesket: en grunnbok om skriftspråklæring. Bergen: Fagbokforlaget.

Les også:

Unge gutter og leselyst: Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinkere. Men hvordan skal man få gutter mer interessert i å lese?

Slik får du engasjerte elever: Med gjennomtenkte grep kan læreren få umotiverte ungdommer til å bli engasjerte lesere.

Kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter: Resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter. Selv om forskjellene varierer noe i størrelse i de ulike undersøkelsene, så er de helt konsekvente.

Les flere saker fra Lesesenteret