MENY

Hvordan arbeide fagspesifikt i norsk etter literacy-reformen?

Kunnskapsløftet bidro til at lærere og fagdidaktikere rettet oppmerksomheten mot grunnleggende ferdigheter og literacy. Særlig i starten etter innføringen av Kunnskapsløftet, ble fagovergripende ferdigheter løftet frem i utdanningspolitiske kontekster. Det ble understreket at alle lærere skulle være lese- og skrivelærere.

Framover kommer vi til å publisere ressurser på nettsiden i større grad enn den senere tiden. Ressursene er basert på ulike Språkløyper-pakker. Denne gangen er ressursen basert på Språkløyper-pakken Norskfaglige praksiser.

Så hva vil det si å arbeide fagspesifikt i norsk?  Det er mange meninger om hva norskfaget er, blant lærere og elever i ulike skoleslag, blant politikere, skoleeiere og menigmann. Noen opplever at norskfaget spriker i alle retninger og står i fare for å falle fra hverandre, andre vil mene at faget holdes sammen av noen verdier, og av tenke- og arbeidsmåter som til sammen utgjør en form for helhet.

Spesifikke lese- og skriveferdigheter

I de senere årene har de enkelte fagenes spesifikke lese- og skriveferdigheter blitt viet stadig mer oppmerksomhet. Utøvelse av fagspesifikke ferdigheter i norskfaget – eller norskfaglige praksiser – handler om arbeid med ulike typer tekster; vi leser tekster og skriver tekster, og ikke minst så snakker vi og skriver om tekster. Vi fremfører, lytter til og deltar i muntlige tekster, og vi analyserer tekster og skriver om dem.  Dette gjør vi jo i mange fag, men i norskfaget står selve tekstligheten i fokus: Vi interesserer oss for struktur, for språklige bilder, for sjangertrekk, for historiske kjennetegn, for forfatterens stemme og så videre. Vi nærleser tekster og dveler ved dem, og vi vier både muntlige og skriftlige formuleringer i skrift og talemuntlighet mye tid. Vi interesserer oss for samspillet mellom tekstenes deler og helhet, og mellom tekst og kontekst.

I filmen Hva er fagspesifikke praksiser i norskfaget? fra Språkløyper.no, gjør professor Atle Skaftun ved Lesesenteret rede for hvordan vi kan forstå norskfaget på nye premisser etter innføringen av Kunnskapsløftet.

Den litterære samtalen som eksempel

Arbeidet med skjønnlitterære tekster har en særlig plass i norskfaget, og i dette arbeidet finner vi også fagspesifikke lese- og tenkemåter som er tydelig fagspesifikke.  I podcasten Litterære samtaler fra Språkløyper.no, snakker Atle Skaftun, Margrethe Sønneland og Aslaug Gourvennec om hva som kan skje om læreren våger å endre på de faste rammene som det vanligvis legges opp til når det jobbes med litterære tekster i undervisningen.

Du kan høre podcasten via denne lenken.

Mulighet til refleksjon rundt egen praksis

Det er klokt å være bevisst at det er ulike forståelser av norskfaget, men samtidig reflektere over hva ved faget som samler og gjør det gjenkjennelig både for lærere, elever og forskere i faget. I kompetanseutviklingspakken Norskfaglige praksiser i Språkløyper.no, gis lærere anledning til å reflektere over egen praksis gjennom en prosess de samtidig ser nytten av underveis.  I denne pakken finnes det tekster, filmer og tips til arbeidsmåter og vurdering i norsk.

(Teksten er forkortet versjon av tekster i kompetanseutviklingspakken Norskfaglige praksiser i Språkløyper).

Av Margrethe Sønneland, stipendiat ved Lesesenteret