MENY

Gjør viktige funn om flerspråklige barns språk

Vi kan ikke se på flerspråklige barn som bare én gruppe, mener Hilde Lowell Gunnerud. Hun vil gi barnehager og ppt mer kunnskap om barn som har gått i norsk barnehage fra de var 2 år.

Navn: Hilde Lowell Gunnerud
Aktuell: Halvveis i doktorgradsperioden
Foreløpig tittel på avhandlingen: Advantages and Disadvantages in Cognitive Processing, Language and Reading.
Faglig bakgrunn: Bred praksiserfaring med barn med spesielle opplæringsbehov både fra arbeid i barnehager, skoler, PP- tjenester.  Fordypning i spesial pedagogikk og fullførte Master i Logopedi ved UIO i 2009. Jobbet 3 år på Lesesenteret før oppstart på ph.d. løpet.

– Hva forsker du på?

– Målet med doktorgraden min er å få mer kunnskap om akademisk læring blant flerspråklige barn i Norge. Jeg undersøker nærmere det som kaller «ferdighetsgapet» eller achievement gap mellom enspråklige og flerspråklige elever. Vi trenger å vite mer om hva som er normal språkutvikling blant forskjellige grupper flerspråklige barn, slik at vi kan si litt mer om hva som kan påvirke læringen deres i skolen.

– Hvorfor er det så viktig å lære mer om flerspråklige barn og læring?

– Det er gjort mye forskning på flerspråklige barn som én gruppe, og denne viser at de flerspråklige gjør det noe dårligere enn de enspråklige på skolen. Dette gjelder både internasjonalt og i Norge.

Men problemet er jo at variasjonen mellom alle disse flerspråklige barna er veldig stor. Derfor mener jeg det ikke blir riktig å sette dem inn i en stor gruppe som man kaller «de flerspråklige». Det er noen flerspråklige barn som gjør det veldig bra, mens andre strever.

Det sier seg jo egentlig selv at du ikke kan sammenligne nyankomne flyktninger fra Syria, barn med to polske foreldre, og barn vokst opp i Norge med for eksempel en amerikansk og en norsk forelder. Vi må identifisere ferdighetsnivået hos grupper som faktisk kan sammenlignes.

Først når vi vet hva som er normalen for en gruppe, kan vi si hva som avviker. Selvsagt er også disse barna forskjellige, men de har også noe viktig til felles.


Norske barnehagebarn er en mangfoldig gruppe, og variasjonen er stor - også blant de som snakker flere språk.

– Man kan vel ikke dekke absolutt alle gruppene i én avhandling. Hvilke ser du på?

– Jeg studerer språkforståelsen til barn som har gått i norsk barnehage fra de var 2-3 år, både når de er 2-3 år gamle og når de samme barna går på skolen. Dataene har jeg fra Stavangerprosjektet, hvor over 1000 barn i Stavanger har deltatt. Jeg ser altså på barn som har mye eksponering til norsk.

Det viser seg også at de aller fleste av disse barna kommer fra middels til høy sosioøkonomisk bakgrunn. Slik sett er de sammenlignbare med de fleste enspråklige barna i prosjektet.

Når vi får mer kunnskap, kan vi si mer om hva som er normalen for flerspråklige barn som har gått i norsk barnehage. Vi vil også kunne si om femteklassinger som har gått i norsk barnehage fra de var 2-3 år har utviklet like god språk- og leseforståelse på norsk som sine enspråklige medelever.

– Kan du si noe mer om hva du ser på?

– Jeg har brutt akademisk læring ned i to faktorer som sies å være avgjørende for barns læring i skolen.
Det ene er ferdigheter på opplæringsspråket, altså norsk. Dette forklarer store deler av prestasjonen.

Det andre handler om executive functions, vi kan kalle det oppmerksomhetsfunksjoner. Dette handler om å styre eget arbeid, å jobbe målrettet, å svitsje fra én oppgave til en annen, undertrykke irrelevant informasjon når du skal fokusere, og om hvor godt du greier å bruke arbeidsminnet. Dette har ikke med IQ eller språkferdigheter på opplæringsspråket å gjøre, men det har stor betydning for skoleprestasjonene. Noen mener at flerspråklige barn har en fordel på dette området.


Barnehagen bør være obs på alle barn som har flere språk hjemme - også de barna som snakker norsk med den ene forelderen.

– Jeg forstår at du har gjort noen litt overraskende funn om flerspråklige barn, som du mener særlig barnehagene bør merke seg?

– Vi ser at flerspråklige barn har dårligere språkforståelse på norsk enn de enspråklige barna. Dette er ikke overraskende i seg selv, men mange av disse barna har en norsk forelder og en minoritetsspråklig forelder. Tradisjonelt har nok mange barnehager tenkt at barna med en norsk forelder klarer seg fint selv, siden de snakker norsk med mor eller far

Her er det også viktig å huske på at vi snakker om barn som i stor grad kommer fra en middels til høy sosioøkonomisk bakgrunn. Det er nok kanskje også en tankevekker for mange barnehageansatte.

Det er også interessant at det ikke er noe forskjell i språkforståelse mellom barn fra hjem hvor det snakkes mest norsk og barn fra hjem der det snakkes en kombinasjon av norsk og et annet språk. Disse barna har like gode ferdigheter i norsk. De som har de svakeste ferdighetene er – ikke overraskende – barn fra hjem der det kun snakkes et annet språk enn norsk.

Uansett er det viktigste å ta med seg her at barnehagene må bli oppmerksomme på språkferdighetene til alle barn som snakker et annet morsmål hjemme, for det kan godt hende at disse barna trenger tilrettelegging.

Jeg må også skyte inn et par viktige ting. For det første dreier slike studier seg om grupper, så det vil alltid være individuelle forskjeller både blant en- og flerspråklige!

For det andre mener jeg ikke mener å oppfordre foreldre som snakker dårlig norsk til å begynne å snakke norsk hjemme.  Dette kan skade det flerspråklige barnets utvikling av eget morsmål, uten at vi med sikkerhet kan slå fast at det samtidig vil gagne utviklingen av norsken. Det er barnehager og pedagoger som er min målgruppe. 

– Jeg skjønner at du også har mye annet spennende du vil finne ut?

– Ja, jeg ser på flere av de samme barna igjen når de går i femte klasse. I denne studien undersøker jeg språkforståelsen til 200 enspråklige og ca 100 av de flerspråklige. Jeg ser på om det er forskjeller innen ulike sider av språk og språkforståelse mellom elevgruppene.

Vi vet en del om hva flerspråklige elever generelt er svakere på. Men gjelder dette også femteklassinger som har gått i norsk barnehage fra de var 2 år, og som kommer fra en middels eller høy sosioøkonomisk bakgrunn?  Er det enkelte sider av språket som er mer sårbare enn andre hos disse elevene? Er det slik at enspråklige er svakere på en ting, mens flerspråklige på noe annet? Og hvordan henger dette i sin tur sammen med leseforståelsen? Dette skal jeg undersøke blant annet ved å se på Nasjonale prøver i lesing, og en annen prøve, Nara, som også undersøker lesing, men som er mer lingvistisk orientert.

Vi er også nødt til å finne ut om det faktisk stemmer at det å være flerspråklig har overføringsverdi til oppmerksomhetsfunksjonene jeg nevnte i sted. Er det slik at flerspråklige barn har en fordel her? Og har det noe si om hvor jevngodt de mestrer begge språkene sine? Her er det gjort en rekke studier av forskjellig art, som har ulike konklusjoner. Jeg skal gjøre det som kalles en meta-analyse, der jeg samler alt som er gjort av undersøkelser på dette, og gjør en oppsummering. Jeg skal sjekke om teorien holder vann, rett og slett. Det er en stor og krevende jobb!


Hva har det å begynne tidlig i barnehagen å si for hvordan språket utvikler seg de neste årene?

– Hvem er det som trenger kunnskapen forskningen din vil føre til?

– Det er først og fremst de som møter barna i barnehagen, på skolen eller i PPT som trenger mer kunnskap om hva som er normalt for forskjellige grupper flerspråklige barn. Lærere og barnehagelærere stiller seg mange spørsmål når de møter flerspråklige barn, og mangel på informasjon gjør at det er vanskelig å finne gode svar.

Jeg har selv 18 års erfaring, blant annet i PPT, hvor jeg hadde som jobb å skrive sakkyndige vurderinger om disse barna. Det er kjempevanskelig, for man vet ikke nok om hva som er normalt. Man vet bare at barnet trenger hjelp, men er det snakk om en vanske, eller er det bare behov for mer stimulering av norsken? Eller hvis det er slik at flerspråklige barn har bedre oppmerksomhetsferdigheter enn enspråklige barn – er det da en svakhet for barnet dersom det skårer innenfor det som er normalt for enspråklige?

Alt dette er utrolig vanskelig å finne ut av, for det finnes så lite informasjon.

– Hva har den lange praksiserfaringen å si for deg når du nå er i forskerrollen?

– Den praktiske erfaringen er ikke en ting du bare kan skru av, og jeg har det med i bakhodet hele veien. Jeg kjenner til hva som er praktisk mulig å gjøre i barnehage og skole i rollen man har. Man kan komme med ørten forskjellige tiltak, men hvis man ikke har rammer for gjennomføring, så nytter det ikke. Jeg vet også mye om hvor skoen trykker, hvor lærere og barnehagelærere kjenner seg utrygge.

Det er en stor motivasjon for meg at jeg håper å endre kunnskapsfeltet til dem som jobber med disse barna, slik at man i større grad kan identifisere barn med vansker og hva slags vansker de har, og hvordan man kan tilrettelegge bedre.

– Hvordan er det å være doktorgradsstudent?

– Jeg har alltid sagt at det å være evig student må være drømmejobben! Jeg er nysgjerrig som person, og nå tilegner jeg meg i tillegg mye kunnskap jeg synes er interessant og viktig. Det gir en enorm egenutvikling. Men det kan oppleves som litt utmattende. Du har bare 3 år på å gjennomføre et uhorvelig stort arbeid. Og det er selvsagt krevende å kombinere doktorgradsskriving med det å være småbarnsmor, som jeg er. Samtidig er det motiverende å se tilbake, og innse at jeg faktisk har kommet langt i forhold til hvor jeg var da jeg startet.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Elisabeth Tønnessen og Getty

Les også:

Den viktige sammenhengen mellom språk og lek Det er en sammenheng mellom språk og sosial fungering hos norske barn helt nede i to-tre-årsalderen, viser Elisabeth Brekke Stangelands Ph.d.-arbeid. Dette er viktig kunnskap for alle som jobber i barnehagen, slik at vi kan fange opp de barna som strever, mener hun.

Fleirspråklege elevar har framgang i leseresultat Framleis gjer fleirspråklege elevar det noko svakare enn dei einspråklege i Noreg. Men begge gruppene har ei positiv utvikling, og det er grunn til optimisme, viser doktorgradsarbeidet til Olaug Strand.

Les flere intervjuer med stipendiatene ved Lesesenteret.

Hilde Gunnerud

Hilde Gunnerud (Foto: Elisabeth Tønnessen)