MENY

Fremtidens barnehagelærere ønsker mer kunnskap om IKT

Barnehagestudenter ved UiS mener teknologien har en naturlig plass i barnehagen. Men de opplever at både foreldre og ansatte er usikre på bruken.

Marita Moi, Therese Sahr og Marianne Skåland Marita Moi, Therese Sahr og Marianne Skåland jobber i barnehage og er studenter på barnehagelærerutdanningen. De ønsker mer kunnskap om hvordan de kan bruke IKT på gode, pedagogiske måter.

– Mange foreldre blir kritiske når de ser nettbrettet i barnehagen. Det er nok en oppfatning av at den blir brukt som en slags barnevakt. Det er viktig at vi som jobber i barnehagen har kunnskap om hvordan vi skal bruke teknologi på en pedagogisk måte slik at det blir en naturlig del av fagene, sier barnehagelærerstudent Therese Sahr.

Vi møter henne sammen med Marianne Skåland og Marita Moi, som alle studerer deltid til barnehagelærer ved UiS. Alle tre jobber i barnehage ved siden av studiene, og har lang fartstid i jobben. Når rammeplanen nå har tydeliggjort bruk av digitale verktøy og teknologi, vet de tre hvor skoen trykker: Når det kommer til kompetansen blant personalet.  

– Vi snakker om å skaffe oss ipader i vår barnehage, men hvis vi skal det, må vi ha en plan for bruken. Det er viktig at det blir brukt på en god måte, at vi utnytter mulighetene teknologien gir, og at vi kan formidle til foreldrene hva som er hensikten med bruken, sier Sahr.

Når nettbrettet blir liggende i et skap

Det er ikke bare foreldre som er usikre på hvordan IKT hører hjemme i norske barnehager. Forsker Margrethe Jernes ved Institutt for barnehagelærerutdanning, UiS, er mye ute i barnehager, blant annet i forskningsprosjektet VEBB, som er et samarbeid mellom praksisfeltet og forskere. Kompetansen varierer veldig, sier hun.

– Jeg er overrasket over hvor mange steder nettbrettet ligger ubrukt i et skap. Dette skyldes nok at mange ikke har nok kunnskap for hvordan man kan bruke det i forbindelse med de forskjellige fagene i barnehagen. Man kjøper inn et nettbrett og lar ungene spille, og utnytter ikke potensialet som faktisk finnes. Risikoen er at barn og voksne da blir forbrukere, og ikke de produsentene de kan være, sier forskeren. 

Ulike holdninger blant barnehagelærestudentene

Jernes opplever at en del barnehagelærerstudenter mener at barnehagen må være et fristed fra det digitale.

– En del studenter ser ut til å ha en grunnleggende motstand mot å bruke teknologi i barnehagen, fordi de mener at ungene er omgitt av det ellers. De fleste er jo relativt unge, og mange er foreldre selv, så de har både selv vokst opp med teknologi, og de vet hvor mye det preger ungene i hverdagen. De tenker at barnehagen skal få være et sted for å balansere ut det digitale.

På fulltidsstudiet i barnehagelæreutdanningen ved UiS får studentene kurs om IKT.

– Da ser vi ofte at de som var veldig positive til digitale verktøy fra før, blir mer kritiske, mens de som var mest skeptiske, blir mer positive. Det forteller mye om hvor viktig det er å få kunnskap, så man kan være kritisk og gjennomtenkt i bruken.

De tre studentene vi har møtt, mener imidlertid teknologi har en naturlig plass i barnehagen.

– Den teknologiske utviklingen kan vi jo ikke bremse, heller ikke i barnehagen. Vi vet jo også at barn lærer av det de er interesserte i. Når teknologi fenger barna, er det naturlig å ta i bruk det potensialet, og sette teknologi i sammenheng med det man kan ta og føle på, sier Sahr.

– Det er jo heller ikke sånn at alle barn har nettbrett og PC hjemme. I barnehagen har vi et ansvar for at alle skal få like muligheter og et godt utgangspunkt, sier Marianne Skåland.

Therese Sahr er enig.

– På skolen får de fleste elevene nettbrett eller Chromebook allerede i første klasse, og da er det viktig at de har fått førstehåndserfaring fra barnehagen. Dette gjelder jo særlig de barna som ikke får tilgang til dette hjemme, sier hun.

Grepene som bør tas

Når de tre kommende barnehagelærerne blir bedt om å komme med innspill til hvordan de mener barenhageansatte skal få mer kunnskap om IKT, kommer svarene raskt.

– Det hadde vært veldig greit med kunnskap om hvordan man implementerer teknologien i de forskjellige fagene i rammeplanen, sier Therese Sahr.

– Rammeplanen gir oss føringer, men jeg savner litt mer konkrete verktøy, praktisk kunnskap og tydelige krav og forventninger til barnehagelærerne. Og så er det nok en generasjonsforskjell her. Jeg tror mange godt voksne barnehageansatte kvier seg for å ta i bruk IKT. Men både styrerne og vi som er ansatt i barnehagene må ta ansvar for å holde oss oppdatert og søke informasjon, sier Marita Moi.

– Jeg mener dette også er et politisk spørsmål. Det er stor forskjell på de økonomiske rammene i barenhagene rundt omkring. Når dette skal satses på, må det følges opp med bevilgninger, mener Marianne Skåland.

Oppfordrer til å søke kunnskap

Barnehageforsker Margrethe Jernes oppfordrer både kommende og nåværende ansatte i barnehagen til nettopp å være aktive i å få kompetanse.

– Heldigvis finnes det mange steder man kan oppsøke for å lære om dette. De fleste voksne er jo selvlærte når det gjelder IKT. Jeg oppfordrer de ansatte i norske barnehager til å prøve seg frem, melde seg på kurs, eller søke råd hos folk som har erfaring, sier hun.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Elisabeth Rongved og UiS

Les også:

Med nettbrett i sandkassa Digitale verktøy skal inn i barnehagen. Men hvordan kan teknologi få plass i en norsk barnehagehverdag?

Å lese bildebok-apper sammen med barna: muligheter og begrensinger Vi trenger mer kunnskap om og bedre tilgang til gode bildebok-apper for norske barnehagebarn, skriver Trude Hoel.

Førsteamanuensis Margrethe Jernes.

Førsteamanuensis Margrethe Jernes forsker på IKT i barnehagen.