MENY

Fravær og frafall og høna og egget

Når man snakker om fravær i videregående skole, må man huske det viktigste: At tilstedeværelse er en av de viktigste faktorene for elevenes læring.

Elever i klasserom Å være tilstede på skolen er en av de viktigste forutsetning for læring. Derfor bør vi holde på de nye fraværsreglene, mener kronikkforfatterne. (Alle foto: Getty)

Av førstelektor Margunn Mossige og universitetslektor Trine Mathisen Gilje, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.
Denne kronikken er også publisert i Stavanger Aftenblad (29.03.2017)

Debatten om strengere fraværsregler i videregående skole handlet om kjøretimer, press på legekontor, håndheving av regelverket, og at det er de svake som rammes.
Lite har handlet om læring.
Det er på tide å minne om hvor viktig tilstedeværelse på skolen er for engasjement både faglig og sosialt i skolen. Engasjement er grunnleggende viktig for trivsel og læring, og fravær svekker engasjementet. Hvis vi ønsker gode skoler med mye læring, bør vi motarbeide unødvendig fravær. Sunn fornuft og forskning sier det samme.

Den flinke eleven som ramler av

Andreas gikk for to år siden på en videregående skole. Andreas er en begavet kar som liker å lære. Han likte seg godt på skolen de første årene, men begynte å kjede seg allerede på barnetrinnet. I løpet av ungdomstrinnet utviklet han flere teknikker for å få mest mulig ut av minst mulig innsats. På videregående finpusset han på disse teknikkene. En bivirkning av å gjøre og å delta lite, var at Andreas ikke ble engasjert i skolearbeidet, selv om han egentlig var interessert.

Fraværsordningen som gjaldt da, ga Andreas mulighet til å skulke skolen innimellom. Noen ganger satt han oppe om natten med filmer og dataspill og sov om dagen. Så lenge han møtte fram på prøver og fraværet ikke ble altfor høyt, kunne ikke skolen reagere tydelig. Etter hvert økte skulkingen, Andreas følte seg mer og mer utenfor i klassen og i undervisningen og søkte heller mot outsidere utenfor skolen. Han fikk lite ut av skolegangen.

Mangel på engasjement skaper frafall

Historien til Andreas er ikke unik. Forskning viser at mangel på skoleengasjement er en viktig forklaring på frafall. Dette gjelder elever på alle nivåer. Elever som slutter på skolen, både evnerike og de som strever faglig, har som regel en lang historie bak seg med lavt skoleengasjement før de dropper ut. Flere begynte å miste engasjementet allerede på barnetrinnet.

Fravær kan være et tegn på at en elev er på vei ut av skolen. Men fravær er ikke bare et tegn, fravær har også en negativ effekt i seg selv. Å være borte fra undervisning fører til at en lærer mindre og presterer dårligere, dette igjen reduserer engasjementet. Ikke bare synker prestasjonene, eleven mister også kontakten med faget og miljøet. Dette vil i neste omgang føre til at eleven ikke føler tilhørighet – verken til faget og undervisningen, lærerne eller de andre elevene. Grunnlaget for engasjement blir borte, man er inne i en ond sirkel.

ten%C3%A5ring%20frafall.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
Elever som uteblir fra undervisningen, mister kontakten med medelevene og skolen, og havner i en dårlig sirkel.

Engasjement er en god sirkel

Dette kan vi se i lys av motsetningen – de engasjerte elevene. Engasjerte elever deltar aktivt i skoleaktiviteter. De møter opp, forbereder seg til timene, har med det de trenger, er oppmerksomme og følger med. De bruker tid på oppgaver på skolen og de gjør lekser. De føler at fagene er relevante, eller de gjør dem relevante selv, og de føler at skolens verdier og mål angår dem. På dette grunnlaget bygger de seg en identitet som elev. Engasjerte elever fungerer godt sammen med andre og får venner. De velger også gjerne utfordrende oppgaver som de vokser på, engasjementet stiger fordi det de holder på med blir interessant, resultatene blir gode og de er inne i en god sirkel. De har også gode utsikter til å klare seg godt i livet etter skolen, i studier eller i yrkeslivet, ettersom både studier og yrkesliv krever at man skaper eierskap til og fullfører oppgaver – og stiller til forelesninger/kommer på jobb.

Elever med lite engasjement har ofte en følelse av utenforskap. De finner seg ikke til rette sammen med medelever, har få venner og mange av dem opplever at ingen på skolen bryr seg om de kommer eller ikke. Terskelen for å skulke kan bli veldig lav. Strenge regler som håndheves kan faktisk føles som at noen bryr seg, og samtidig gi kontaktlærere og rådgivere et redskap og en påminning om å gripe inn raskt.

Engasjement krever oppmøte

Først når eleven er kommet på skolen, kan arbeidet med å bygge engasjement begynne. I en ideell verden skulle all skolegang og undervisning virke slik at alle elever spratt opp av sengen sin om morgenen, fulle av lyst til å gå på skolen. Men motkreftene er sterke: Underholdningsbransjen er nevnt, man vet ikke hva man skal bli, hormonene trekker, man skal trene; grunnene til å skulke er mange. I disse tilfellene trengs tydelige fraværsgrenser for å få eleven på skolen. Elever som har blitt så lite engasjert som Andreas, vil trolig også ha bruk for noe mer, og selv da er det ikke sikkert at engasjementet tennes. Men det tennes iallfall ikke foran TV-skjermen hjemme.

Strenge regler for frammøte vil kunne hindre at elever begynner en skulkekarriere, og tiltak for å bygge deres engasjement kommer i gang tidligere. Av denne enkle grunn er det viktig å holde på de nye fraværsreglene