MENY

En utfordrende jobb å finne tekster til tiåringer over hele verden

300 000 tiåringer i 60 land og fra en rekke forskjellige kulturer og språk skal gjennomføre PIRLS 2021. Det krever mye å finne tekster som fungerer for alle.

Jente leser Tekstene i PIRLS må fungere i alle kulturer, og på alle språk. Det er et stort og interessant arbeid.

Rundt 300 000 elever skal delta i PIRLS 2021. De bor i 60 forskjellige land, snakker 40 forskjellige språk, og variasjonen i kultur, religion og sosiale forhold er stor. Alle elevene skal lese de samme tekstene og svare på de samme spørsmålene.

– Det å finne gode tekster til PIRLS er et langt og krevende arbeid. De skal passe tiåringer, de skal være engasjerende, og ikke minst skal de kunne leses og forstås av barn i alle de 60 landene som deltar i undersøkelsen, sier Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret, som er nasjonal forskningskoordinator for PIRLS 2021 i Norge.

Langt og krevende arbeid

Wagner var nylig i Taipei på ett av til sammen ni internasjonale møter for alle de nasjonale koordinatorene i PIRLS. Temaet for møtet var utvelgelse av tekster og oppgaveskriving. Siden PIRLS undersøker trender i leseforståelse, inneholder prøven både noen tekster som er brukt før, og noen nye tekster. På møtet i Taipei var det 18 nye tekster som skulle evalueres.

PIRLS består av både litterære tekster og informasjonstekster med tilhørende oppgaver. Elevene får spørsmål som undersøker i hvor stor grad de kan hente ut informasjon fra tekstene, trekke enkle slutninger, tolke og sammenholde informasjon samt vurdere språk, innhold og virkemidler.

– Vi har brukt hele 2018 på å foreslå, diskutere og forkaste nye tekster. Men selv om rammeverket er tydelig og det er gjort et grundig stykke arbeid, er det alltid noen sosiale, kulturelle og språklige hensyn som man bare får innsyn i når delegater fra alle landene møtes og diskuterer utvalget, sier Wagner.

Engasjerte diskusjoner om innholdet i tekstene

Diskusjonene i et internasjonalt forum som dette kan både bli engasjerte og by på overraskelser. Tekster som kan virke helt uproblematiske for vest-europeiske eller nord-amerikanske lesere, kan inneholde tematikk som kan være støtende eller uforståelige i andre kulturer.

– Alt som er knyttet til religion er vanskelig. Det er vi jo klar over, men under diskusjonene i Taipei kom det også frem at noen av tekstene inneholdt navn eller beskrivelser av naturfenomener som det viste seg ville være støtende for elevene i enkelte land, forteller Wagner.

– Andre tekster har hovedpersoner som skiller seg ut fra det normale på en eller annen måte. For norske elever er ikke dette uvanlig lesestoff, men for tiåringer i noen land er det så sjelden å møte på slike litterære skikkelser at delegatene mente det ville distrahere elevene, og at slike tekster derfor ikke kunne brukes i PIRLS.

Må unngå språkforvirring

I tillegg til at tekstene må fungere i alle kulturer, må de samme tekstene og spørsmålene også fungere på alle språk.

– Det er en skikkelig utfordring å gå igjennom tekstene og forsøke å se om det er noe i dem som blir ekstra vanskelig eller uforståelig når de oversettes til, i vårt tilfelle, norske tiåringer. Det kan være setninger eller ord som har dobbel betydning, metaforer som ikke eksisterer på norsk, eller ord og begreper som norske tiåringer ikke er kjent med, sier Wagner. 

Viktig internasjonalt møte

Olaug Strand (t.h. i bildet; Hildegunn Støle t.v.) er doktorgradsstipendiat knyttet til det norske PIRLS-prosjektet, og forsker på hvordan minoritetsspråklige elever presterer i PIRLS sammenlignet med majoritetsspråklige elever. Hun var til stede på møtet i Taipei, og mener det er et viktig forum på mange måter.

– Det er faktisk en enorm jobb å få så mange land til å bli enige om de samme tekstene, og til å gjennomføre den samme prøven. Det er utrolig interessant å få innsikt i de forskjellige kulturforskjellene som kommer til uttrykk i et slikt arbeid, sier Strand.

– Ikke minst er det oppløftende å oppleve hvordan personer fra forskjellige kulturer og med så sterke meninger om hva som er akseptabelt innhold i en tekst, er nødt til å gå hverandre i møte. Målet er å finne likheter og bli enige. I så måte kan man kanskje si at en internasjonal undersøkelse som PIRLS er med på å samkjøre hva man forventer av lesekompetanse hos tiåringer, sier hun.

Arbeidet fortsetter frem mot 2021

I tillegg til Wagner og Strand deltok Hildegunn Støle og Johanne B. Hovig fra Lesesenteret på møtet i Taipei. Lesesenteret har, som tidligere år, ansvar for gjennomføringen av PIRLS 2021 i Norge. Nå fortsetter arbeidet med å planlegge neste gjennomføring, hvor rundt 7000 norske elever skal delta.

– Neste milepæl er å trekke skolene som skal delta i pilotundersøkelsen våren 2020 og i hovedundersøkelsen i 2021. Pilot-skolene blir kontaktet høsten 2019. Før dette skal vi ha et nytt internasjonalt møte i Roma til våren, der alle tekster med spørsmål, alle spørreskjema til elever, lærere, rektorer og foreldre samt de digitale plattformene skal være klare og gjenstand for gjennomgang, forteller Wagner. 

Nytt for 2021 er nemlig at PIRLS skal gjennomføres digitalt.

– De tekniske løsningene er blitt veldig fine! Vi tror norske 10-åringer vil like å lese tekster og svare på spørsmål på den nye digitale plattformen, sier Wagner.

I tillegg til tekster og oppgaver, inneholder PIRLS spørreskjema som gir bakgrunnsinformasjon om blant annet ressurstilgang for leseutvikling i skole og hjem, lærerpraksiser og skoleorganisering. Til sammen gir dette et helhetlig bilde av elevenes lesesituasjon.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Elisabeth Tønnessen, Åse Kari H. Wagner og Getty

Les også:

Norske elever har betydelig framgang i lesing Norske tiåringer har blitt stadig bedre lesere, og ligger nå svært godt an internasjonalt. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016. Lesesenteret har hatt ansvaret for PIRLS i Norge.

Fremgang blant flerspråklige lesere De flerspråklige elevene har fremgang i lesing, viser PIRLS 2016. Og sosial bakgrunn har mer å bety for leseferdighetene enn språklig bakgrunn.

Les artikkelsamlingen om PIRLS 2016 Artikkelsamlingen Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv ser nærmere på PIRLS-resultatene og presenterer analyser av disse, primært sett med norske og nordiske øyne. Artikkelen kan leses eller lastes ned gratis fra Universitetsforlaget.

Professor Åse Kari H. Wagner

Professor Åse Kari H. Wagner er norsk koordinator for PIRLS 2021.