MENY

Bokpresentasjon med Finn Egil Tønnessen og Kjersti Lundetræ 25. november

Kjersti Lundetræ og Finn Egil Tønnessen presenterte boka "Å lykkes med lesing" i biblioteket på Ullandhaug tirsdag 25. november, sammen med Oddny Judith Solheim. Du finner referat og lydopptak her.

Bilde av Oddny Judith Solheim, Kjersti Lundetræ og Finn Egil Tønnessen

Boka "Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring" presenterer ny og aktuell forskning, med særlig vekt på den første leseopplæringen. 11 av 12 forfattere som har bidratt i boka er ansatt ved UiS. Flere av dem var til stede under bokpraten tirsdag 25. november. Kjersti Lundetræ og Finn Egil Tønnessen har vært redaktører. Det var de som stod for presentasjonen, sammen med Oddny Judith Solheim.

Lydopptak av hele presentasjonen
Et komplett lydopptak av presentasjonen er lagt ut i UiS Webcast og iTunesU.

Lite forskning fra før
Kjersti Lundetræ fortalte at bakgrunnen for boka er at det var lite forskning fra før om tidlig og god leseopplæring. Hun ønsket å gjøre noe med dette, og ble derfor spurt om å være redaktør for boka, sammen med Tønnessen.

Ferdighet er automatikk og oppmerksomhet
Finn Egil Tønnesen fortalte at lesing er kunnskap, men først og fremst en ferdighet. Ferdighet er en kombinasjon av automatikk og oppmerksomhet. En må ikke bare se ting, en må også legge merke til ting. Slik er det når vi leser: Det er ikke nok at en kan lese ordene, en må også være i stand til å legge merke til hva som faktisk står i teksten, og avkode den for å oppnå forståelse.

Ved å legge vekt på både automatikk og oppmerksomhet kombinerer en to retninger som har vært dominerende innen leseforståelse: Behaviorisme legger vekt på automatikk, mens kognitiv psykologi legger mest vekt på oppmerksomhet. Å kombinere disse to er en fruktbar syntese.

Innen leseundervisning er det en debatt mellom to modeller. Den ene modellen er Phonics: En begynner med den enkelte bokstav, og bygger dem så sammen til ord som gir mening. Den andre er Whole language, der man begynner med meningen og så analyserer seg nedover til bokstavene og lydene. Phonics har vært dominerende de siste 30 år. Denne modellen stiller store krav til elevene, noe som kan gjøre at mange får problemer. Den andre modellen kan også gi problemer dersom den rendyrkes. Av den grunn bør en prøve å kombinere de to retningene. Tønnessen mener en kan gjøre dette ved hjelp av hermeneutikk, læren om forståelse og tolkning. En veksler mellom helhet og del, i en såkalt hermeneutisk sirkel.

Utfordrer etablert praksis
Kjersti Lundetræ fortalte at to av kapitlene i boka utfordrer etablert praksis. Det ene handler om flerspråklige elever. Tradisjonelt har det vært lagt stor vekt på å lære morsmål. Det sies at dette vil gjøre læring av norsk mye enklere. Forfatterne i "Å lykkes med lesing" inntar et litt annet synspunkt: Dersom en skal lære norsk må en først og fremst bruke det norske språket mye, variert og aktivt.

Forfatterne utfordrer også etablert praksis i forhold til bokstavlæring. Progresjonen i norsk skole, der en lærer en og en bokstav, er for treg. Det kan lønne seg å gå noe fortere fram, slik at elevene raskere kan lære flere bokstaver, og dermed bli i stand til å ta skriftspråket aktivt i bruk tidligere enn i dag.

Et viktig bidrag og supplement
Oddny Judith Solheim begynte med å si at boka er et viktig bidrag og supplement til det som allerede finnes på norsk om begynneropplæring i lesing og skriving. Den er mer teoretisk fundert enn en del tilsvarende bøker. Denne mangelen på teoretisk overbygning har blant annet ført til at skoler ofte har kopiert opplegg som andre skoler har hatt suksess med, uten å reflektere over hva som ligger bak suksessen, og om opplegget kan overføres til deres forhold. En kopierer aktiviteter, i stedet for å endre sin grunnleggende praksis eller grunnleggende prinsipper.

Boka gir nye argumenter og premisser i debatten om tidlig innsats. Blant annet påpekes det at læringstrykket i begynneropplæringen tradisjonelt har vært for lavt. En utnytter i liten grad den læringslysten barn kommer til skolen med. God begynneropplæring er i seg selv et forebyggende tiltak.