MENY

Biblioteker vil nå «tweensa»

Både i Stockholm og Oslo er det nå egne bibliotekstilbud for de eldste barna. Bibliotek med voksenforbud, spenstig interiør, og med en rekke forskjellige aktiviteter i tillegg til lån av bøker. Men hvordan kan et alminnelig norsk folkebibliotek nå de unge leserne?

Biblo Tøyen I Oslo er Biblo Tøyen et eget tilbud til dem mellom 10 og 15 år. Men hvordan kan vanlige norske bibliotek legge bedre til rette for denne aldersgruppen? (Foto: Marco Heyda)

Voksenforbud, Lego-vegg, programmering og kjøkken. Bøker som blir kjørt rundt på skinner, kodekurs og leksebord. De nye bibliotekstilbudene i Oslo og Stockholm – nærmere bestemt Biblo Tøyen i Oslo og TioTretton i Kulturhuset Stadsteatern i Stockholm – er dedikerte tilbud til eldre barn og ungdom.

Det var fullt hus da Daniele Aguilar fra Biblo Tøyen og Amanda Stenberg fra TioTretton, sammen med Klaus Støvring fra det danske online-biblioteket Biblo, la frem sine tanker og konsepter for bibliotekstilbud til barn og ungdom under Nordisk Barnebokkonferanse i Stavanger.

Voksne ingen adgang

Felles for disse filialene i Oslo og Stockholm er at de retter seg spesifikt mot eldre barn og tidlig ungdom. Biblo Tøyen er for aldersgruppen 10 til 15 år, mens TioTretton er, som navnet røper, for barn fra 10 til 13. Ingen andre har adgang – heller ikke foreldrene.

– Biblioteket skal være et sted hvor barn og ungdom kan «henge» uten voksne. Biblo Tøyen er et sted de kan komme alene eller med venner. For noen kan biblioteket være et slags andre hjem, fortalte Aguilar.

160417%20-%20T%C3%83%C2%B8yen%20Excisting-8008.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
Biblo Tøyen utvider nok manges inntrykk av hva et bibliotek er for noe. (Foto: Marco Heyda)

Gir tilgang til litteratur og tekst

Da Aguilar beskrev Biblo Tøyen, fikk han kommentarer fra salen. Er det en fritidsklubb eller et bibliotek? Han understreket at Biblo Tøyen er knyttet til Deichmanske, og absolutt er et bibliotek, selv om det også er et samlingssted for ungdom.

– Et bibliotek er noe annet enn en fritidsklubb. Vi ønsker å gi barn og ungdom tilgang til og erfaring med litteratur, kunnskap og tekst, og kultur i forskjellige former. Dette gjør vi gjennom å gjøre biblioteket mer tilgjengelig. Hos oss får ungdom møte forfattere og rappere, og vi håper vi kan gi dem en inngang til det å skrive selv. En ambisjon er at de som er svake i lesing får tilgang til litteratur og interesse for tekster gjennom dette tilbudet.

Som et samlingssted i bydelen jobber også Biblo Tøyen aktivt med å bli kjent med ungdommene som går der, og jobber tett med uteteamet i bydelen og med skolene.

– Det er viktig for oss å bygge nære relasjoner med dem som besøker oss, sa Aguilar.

160330%20-%20Biblo%20T%2B%C3%82%C2%A9yen-6724.tiff%20%28rw_largeArt_1201%29
De ansatte ved Biblo Tøyen er ikke bibliotekarer, men har en bred bakgrunn og jobber tett med barna og ungdommen som bruker biblioteket. (Foto: Marco Heyda)

Ingen bibliotekarer

Biblo Tøyen har andre hyllekategorier enn vanlige bibliotek, og ingen av de ansatte er utdannede bibliotekarer.
– Dette ser vi på som uproblematisk. Vi hører til Deichmanske bibliotek, og er en del av filialen på Tøyen. Brukerne oppfordres til å komme med ønsker til innkjøp, og vi deltar på dele-fredager på Deichmanske, og vi følger med på hva forlagene, Ubok og andre "venner" anbefaler av litteratur for målgruppa vår. Vi som er ansatt på Biblo har forskjellig bakgrunn, men erfaringer som gjør det enkelt for oss å formidle litteratur til målgruppa. For oss er det viktigst å lytte til brukernes ønsker, sier Aguilar til Lesesenteret.

Bibliotekar: Bibliotekfaget vesentlig

En av dem som hørte på presentasjonen om ungdomsbibliotekene er barnebibliotekar Kjellaug Bjerkli Haarberg ved Haugesund Folkebibliotek. Hun mener fraværet av bibliotekarer ikke er helt uproblematisk.

– En grunnstein i bibliotekarutdanninga er å finne rett bok til rett person. Biblioteket skal gi folk det de ikke visste at de ville ha. Da handler det om å bli kjent med låneren, å ha bred bokkunnskap, gode emneord i katalog, og en analytisk tenking rundt helheten i samlinga ved innkjøp og kassering, sier Haarberg.

– Bibliotek er en fagprofesjon, med et treårig profesjonsstudie. Å være bibliotekar er en måte å tenke på, en måte å forholde seg til informasjon som helhet. Noe av det viktigste vi kan, er å lære barn og unge til kompetente informasjonssøkere. Det blir ikke mindre viktig med tida å lære ungdom å skille skitt og kanel, å orientere seg i informasjonsflyten, i kildekritikk og bruk av kilder, sier hun.

bibliotekbarn4.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
Å bli kjent med lånerne sine, og finne rett bok til rett person, er en grunnstein i bibliotekutdanninga, sier bibliotekar Kjellaug Bjerkli Haarberg. (Alle illustrasjonsfoto: Getty)

Vanskelig aldersgruppe

Haarberg er imidlertid positiv til et eget bibliotektilbud til de yngste ungdommene. Også hun og hennes kolleger ved Haugesund Folkebibliotek opplever at biblioteket ikke lenger er et like naturlig sted å besøke for de yngste tenåringene.

– Frem til barna er rundt 12 år, ser vi dem ofte. Men 13 til 15-åringene ser vi mindre til, og de som kommer, vil helst være i fred fra oss voksne, sier hun.

Haarberg syntes det var interessant å høre om erfaringene til Biblo Tøyen og TioTretton. Hun har imidlertid vanskelig for å se for seg at et vanlig folkebibliotek skal ha mulighet til å gi lignende tilbud til denne aldersgruppen.

– Det er veldig bra at de har fått penger og ressurser til dette. For de fleste folkebibliotek er realiteten at vi har lite ressurser og dårlig plass. De som bygger nye bibliotek, bør ha behovet for et avskjermet ungdomsrom i bakhodet, mener hun.

Bibliotekbarn1.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
Bibliotekene bør lage egne avdelinger for eldre barn og ungdom, mener bibliotekaren.

Tips for Tweens

Men hvordan kan et vanlig folkebibliotek så nå denne målgruppa under sine forutsetninger? Haarberg mener mye handler om å ikke stresse med å «nå» ungdom så veldig.

– De fleste vil bare ha fred og henge. Vi må tørre å gi dem rom å være i, og så gi slipp og la dem styre seg selv, med voksne i nærheten. Men da trenges det dedikerte rom, så det ikke oppstår konflikt med andre brukeres behov. Og selvsagt trengs det mer penger til bibliotekene, sier Haarberg.

Være kjent med samlinga

I tillegg må bibliotekarene være godt kjent med sin egen boksamling.

– Vi får ofte spesifikke spørsmål, så da er det viktig å vite hva man har, og ikke minst hva som ligner på det de allerede har lest. Man må selge inn bøker på innhold – men da må det man sier stemme, for lånerne stoler på oss. Sier du noe som er feil, spør de aldri igjen, sier Haarberg.

– Det er også viktig å la ungdommen ønske seg ting, og ta alle spørsmål på alvor. Følg med på hva de er opptatt av. Hvis du har hørt om den filmen de lurer på boka til, den serien de ønsker seg, eller den mangaen de har hørt om, så får du tillit.

Det er også viktig å tilpasse samlingen til aldersgruppen.

– Sørg for å ha manga, tegneserier, og pocketbøker man ikke skal være redde for at blir ødelagte. Bibliotekarene må heller ikke være redd for å kaste bøker som har utspilt sin rolle. Litteraturen skal være aktuell på hylla, se tiltalende og oppdatert ut. Gamle ungdomsbøker som bare var populære for 20 år siden må ut!

bibliotekbarn5.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
– Vi må ha aktuelle bøker som er relevante og interessante for de unge lånerne, mener Haarberg.

De flaue bøkene

Noen bøker blir sjelden lånt, men mye lest. De «pinlige» temaene må være lett å finne på biblioteket, mener Haarberg.

– Bøker om kropp og sex bør stå en egen seksjon med faglitteratur i ungdomsavdelinga, sånn at ungdom ikke trenger å spørre hvor de finner disse bøkene. Bøker om sex blir for eksempel sjelden lånt, men vi finner dem i kriker og kroker, noe som jo tyder på at de leses.

Samarbeid med skolene

Stadig flere tenåringer er flinke i engelsk, og her bør biblioteket kjenne sin rolle, mener Haarberg.

– Vi satser tungt på engelsk. Vi kjøper også inn lettlesbøker for ungdom på engelsk, noe som er veldig populært for skolene.

Skolesamarbeid er en annen satsing ved Haugesund Folkebibliotek.

– Vi pakker bokkasser til klasserom, inviterer klassene til biblioteket og sørger for at de får god service. Samarbeidet med ungdomsskolen gjør at vi beholder flere aktive brukere. De husker oss når de kommer på videregående og skal skrive oppgaver eller trenger informasjon. Derfor er denne kontakten viktig.

Av Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Les mer:

Språkløyper-bloggen: Folkebiblioteket er ein ressurs for skulane Folkebiblioteket er ein viktig alliert i leseopplæringa, noko mange lærarar har lett for å gløyme. – Bruk den kompetansen me har til å gjera leseopplæringa rikare og betre, skriv barnebibliotekar Kjellaug Bjerkli Haarberg.

Nordisk barnebokkonferanse 2017: Nordisk barnebokkonferanse gikk av stabelen på Sølvberget 5. - 8. februar 2017. Arrangørene har spurt noen av barnebibliotekarene på Sølvberget hva som gjorde størst inntrykk under konferansen; om hva de har tatt med seg videre; og om de har fått noen nye tanker om Sølvbergets satsning på barn og unge.

 

 

Kjellaug Bjerkli Haarberg

- Det er viktig å nå ut til eldre barn og ungdom, sier barnebibliotekar Kjellaug B. Haarberg ved Haugesund Folkebibliotek.