MENY

Avslutningskonferanse for Stavangerprosjektet

Denne uken arrangeres avslutningen for Stavangerprosjektet, som har fulgt over 1000 barn i Stavanger fra de var 2 år til de gikk ut av 5. klasse. Prosjektet har gitt mer kunnskap om barns tidlige utvikling.

I 2005 sto en gruppe forskere ved kaffetrakteren på Lesesenteret og funderte. «Hva er det som gjør at regning og lesing går lett for noen elever, mens andre strever? Kan det være noe i tidlig utvikling som har betydning?»

For å få svar på spørsmålene, så forskerne behov for å følge et stort utvalg barn fra tidlig alder og følge utviklingen deres gjennom barnehagen og videre inn i skolealder.

–  Engasjerte og ivrige som vi var, kontaktet vi Stavanger kommune, og la frem et forslag: Vi ville samle inn data i barnehager og skoler, og i bytte kunne vi gi de ansatte kompetanseheving.
Barnehagesjef og skolesjef var med, og slik ble Stavangerprosjektet til, sier prosjektleder Elin Reikerås ved Lesesenteret og FILIORUM.

Denne uken arrangeres avslutningskonferansen for prosjektet. To hele dager er satt av til å se tilbake på noen av de viktigste funnene i prosjektet. Dag 1 foregår på Lesesenteret, mens dag 2 arrangeres i samarbeid med Skolemøtet Rogaland.

Du kan se forelesningene fra Dag 1 på Lesesenterets Facebookside.

–  Vi vil også løfte frem hvilken betydning forskningsfunnene har og kan ha for barnehager, skoler og PP-tjenesten, sier Reikerås.

Les hele programmet her.

Fulgt barna fra 2 år til femte klasse

Prosjektet har involvert over 1000 barn i Stavanger. Deltakerne, som er født i 2005, 2006 og 2007, ble med i prosjektet som barnehagebarn ved 2 års alder, og har blitt fulgt til de gikk ut av femte klasse.

– Noe av det spesielle med Stavangerprosjektet, er at den går over så lang tid, og at det er de ansatte i barnehagen som har stått for datainnsamlingen. Andre studier av barn tar ofte utgangspunkt i at foreldrene rapporterer om barna sine, eller at forskerne gjennomfører tester. Når det er de ansatte i barnehagen som er tett på barna og observerer dem i det daglige miljøet deres, gir det en god kvalitet på dataene, sier Reikerås.

Les mer om funn fra Stavangerprosjektet.

Har ført til dialog og deling av kunnskap

– Vi hadde nok ikke helt begrep om hvor omfattende det skulle bli da vi satte i gang, sier Reikerås, når hun nå tenker tilbake.

– Det har vært en spennende og krevende reise. Læringskurven har vært bratt for mange av oss, og vi har lært mye! De fleste av oss hadde våre spesialområder da vi gikk inn i prosjektet. Det å jobbe tett i et så tverrfaglig prosjekt, der ett av målene var å undersøke sammenhenger på tvers av utviklingsområder, har vært givende og lærerikt. Vi har hatt stort utbytte av å ha tett samarbeid på tvers av forskningsmiljøer og med barnehager, skoler og barnehage- og skoleeiere, sier Reikerås.

For Stavanger kommune har Stavangerprosjektet vært en del av en større satsing på barnehagefeltet.

– Stavangerprosjektet har gitt en ytterligere oppmerksomhet på viktigheten av tidlig innsats. I årene hvor satsningen var knyttet til barnehageområdet har dialog og deling av kunnskap mellom praksis- og forskingsfeltet økt nærheten til og forståelsen for hverandres fagfelt, sier barnehagesjef Monica Buvig Stenseth.

Les også:

 

Hovedfunn i Stavangerprosjektet - det lærende barnet Det er stor spredning hva barna mestrer innenfor språk, matematikk, sosial kompetanse og motorikk allerede når de er 2 ½ år. Noen mestrer det vi forventer ved 5 års alder, mens andre så vidt er i gang med utviklingen av ferdigheter på de ulike områdene.

Av: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Stavangerprosjektet illustrasjonsbilde

Foto: Elisabeth Tønnessen