MENY

- Å lese med unger er en kjempeviktig ting!

FORSKERPRATEN: Hvis Trude Hoel fikk ubegrenset med penger, ville hun delt ut bøker og gitt litteraturformidlere til alle barn i Norge. Og så ville hun forsket på hva som skjedde.

Trude Hoel på kontoret sitt. - Jeg har et ideal om at alle må få gode grunnleggende leseopplevelser, fra tidlig av, sier Trude Hoel.

– Hva holder du på med akkurat nå?

– Akkurat er jeg i heftig kontakt med Sandnes kommune for å finne tid til å filme foreldre som leser sammen med ungene sine. Vi skal lage små inspirasjonsfilmer som kan modellere lesing.

– Hva er tanken bak de filmene?

– Det henger jo faktisk sammen med alt jeg gjør. For det å lese sammen med unger er jo en kjempeviktig ting, og det er ikke alle som gjør det. Noen ganger handler det om at foreldre ikke har erfaringer selv. Så derfor tenker jeg at å vise frem hvor enkelt og hvor kjekt det er, kan være en kjempegod motivasjonskilde. Og så er Sandnes kommune samarbeidspartner i et forskningsprosjekt vi har søkt midler til, som vi håper vi får en positivt respons på.

Så akkurat da du kom nå, så var det det jeg holdt på med. Og etterpå skal jeg på møte med UiS sitt  senter for barnehageforskning, Filiorum. Hva skal vi gjøre i år, hva er viktig å gjøre, hvordan skal vi gjøre det? Det gleder jeg meg også til. I tillegg planlegger jeg undervisning, og så forbereder vi avslutningskonferansen til VEBB!

– VEBB er jo et forskningsprosjekt om bruk av digitale barnebøker i barnehagen. Det er jo et aktuelt tema!

– Ja, det er jo sånn at mediet vi leser i også påvirker forholdet vårt til tekst. Det var en stor overgang da vi fikk boka, og det er store endringer når vi har tilgang til digitale verktøy.

– Jeg mener at det er grunnleggende nødvendig for forskere å være inne tidlig, for å se på hvordan nye medier påvirker lesingen, og hvordan vi for eksempel kan produsere digitale litterære tekster av en sånn kvalitet at de ivaretar det viktige i lesinga. At vi ikke går for fort frem, og fjerner for eksempel muligheter til å være sammen om lesinga. Jeg mener at det ikke er noe som kan erstatte en voksen som leser sammen med ungene. De kan godt lese digitale tekster! Men da må det digitale mediet gi rom for formidleren, og ikke prøve å erstatte den voksne sin rolle, men heller gi andre muligheter og andre åpninger.


Forskningsprosjektet VEBB har tatt mye av tiden til Hoel de siste årene.

– Du er opptatt av det sosiale i det å lese?

– Ja, det å være sammen rundt teksten er jo grunnleggende for både små barn og etter hvert. Lesere elsker jo å snakke om det de leser. Lesing er jo mer enn bare en privat aktivitet. Nå kom jeg på en gang jeg spiste sjokoladekake på kafe Sting i Stavanger med forfatteren Arne Berggren, etter et arrangement. Han spurte meg: «Er du en leser?» «Ja,» sa jeg! «Jeg elsker å lese, jeg har alltid elsket å lese.» Så sa han: «Synes du det er trist å være venneløs?» Jeg bare «What! Jeg er ikke venneløs!» Så plutselig satt jeg der og fortalte ham om alle vennene mine, ha-ha. Han ville jo provosere – og han fikk frem et godt poeng. For det er jo litt myten knyttet til leseren. Hvem er leseren, og hva er det å være en leser? For å fostre nye generasjoner med lesere, så må vi jo kjempe mot den typen myter. Man er ikke en ensom nerd selv om man er en leser, liksom.

– Hvorfor er det så viktig å lese?

– Åh! Jeg har et ideal om at alle må få gode grunnleggende leseopplevelser, fra tidlig av, for det vil gjøre det kjekt å lese gjennom et helt liv. Fra unger er små er det å lese sammen en stund for nærhet sammen med omsorgspersoner. Det er en kilde til opplevelser og erfaringer som du gjerne ellers ikke får. Å lese er en åpning for fantasiutvikling og lek, og god litteratur er jo kunstopplevelser. Å lese gir fantastisk tilgang til språk, med andre formuleringer enn de dagligdagse, sånn at vi får tilgang til et rikt språk, med både dybde og bredde, som påvirker språklæringen, som gir oss felles samtaletema, og felles referanser. Det finnes faktisk ingen gode grunner til ikke å lese!

– Var det alltid gitt at du ville jobbe med barn i barnehagealder?

– Nei, det har ikke alltid vært! De første årene på Lesesenteret jobbet jeg med hele læringsløpet. Men jeg har alltid hatt et stort hjerte for de yngste leserne. Det er jo aldri for sent å bli en leser, men et godt grunnlag gir det beste utgangspunktet. Vi ser jo at unger som er vant med å bli lest for, oppsøker lesesituasjoner. Det vil de ha mer av. Så etter hvert tok jeg ph.d om barnehagebarn, og nå jobber jeg med barnehageforskning.

– Hva motiverer deg som forsker?

– Å samarbeide med barnehager og praksisfeltet er kjempeviktig for meg som forsker. Jeg tror vi som forskere kan bidra med å stille spørsmål ved ting som barnehagelærerne tar for gitt, mens de kan realitetsorientere våre forskningsspørsmål, sånn at det vi forsker på faktisk er aktuelt for dem.

– Hvis du ikke kunne jobbe med dette? Hvis du kom på Lesesenteret en dag, og så var døra stengt?

– Jeg har aldri hatt en idé, sånn fra jeg var 15 år, om at jeg skulle drive med forskning. Jeg har hatt veldig lyst å for eksempel jobbe i bokhandel. Og en ting der som jeg alltid har tenkt ser veldig tilfredsstillende ut, det er å pakke inn bøker før jul! For de ser så fine ut, de er så beine og fine i kantene!

Men etter hvert ville jeg sikkert startet et prosjekt. Jeg ville vel laget forfattertreff og bokprater og leselystkampanjer … og hvis jeg hadde jobbet i en barnehage, så hadde jeg sikkert satt i gang leseprosjekter og fortellingsprosjekter – uansett hvor jeg hadde jobbet, så hadde jeg funnet på et eller annet stort og hårete. Kanskje det er derfor jeg trekkes mot innovasjonsprosjekter!

– Vi pleier å spørre folk hva de ville gjort med en milliard fra Forskningsrådet, men da synes alle det er alt for mye penger …

– Jeg ville ikke hatt et problem med å bruke en milliard. Jeg ville brukt det på et bokgaveprosjekt. Vi vet at denne typen prosjekter kan ha stor effekt på lesing i hjemmet. Det er gjort forsøk på det rundt i verden, men som regel blir prosjektene aldri gjennomført godt nok, for de er så enormt ressurskrevende.

Men la oss si at vi kunne gitt en bokpakke til hvert barn de første seks årene, ifølge med en formidler som kan motivere foreldre til å lese sammen med barna sine. Da er det skamlett å svi av masse penger. Det måtte jo vært en langvarig studie, vi hadde måttet sett på alle barnefamilier i Norge over veldig mange år. Og så måtte vi hatt et skikkelig råbra forskerteam fra forskjellige felt over hele landet, og samarbeidet med barnehager, bibliotek og helsestasjoner og alt som er.

I tillegg skulle jeg gjerne forsket på effekten av leselystkampanjer, for det vet vi for lite om. Nei, det hadde vært kjempelett å bruke en milliard på forskning.  

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenterert

Les også: 

Les flere forskerintervjuer!

VEBB: Nytt vurderingsverktøy for e-bøker for barn Nå kan du enkelt finne ut om bildebokappen eller e-boken passer i barnehagens språkarbeid.