MENY

Å lese bøker på fritida er viktigere enn mange har trodd

Hvis du trenger et argument for å ta ungdommen med på biblioteket, kommer det her.

Gutt og jente leser En ny studie viser at for å fortsette å utvikle gode leseferdigheter gjennom hele skoleløpet bør man lese på fritida - og aller helst bør man lese bøker.

Liker du å lese skjønnlitteratur på fritida? Hvis svaret er ja, er det sannsynligvis flere grunner til det. De gode fortellingene, underholdningsverdien, utfordrende tanker og nye innsikter. At bøkene er portaler inn til nye steder, gir deg møter med mennesker du ikke treffer i det virkelige livet. Noen har en fascinasjon for ord og språk, andre elsker å la seg rive med i fengende historier.

Enten du er barn eller voksen, kan vi tenke oss at det er en eller flere av disse tingene som gjør at du plukker opp en bok like selvfølgelig som du velger andre ting å gjøre på fritiden. Men sannsynligvis tenkte du ikke over følgende: Det at du – for vi antar nå at dette gjelder deg – ble en person som leser på fritiden, har faktisk også gjort deg til en bedre leser, med god leseforståelse.

Forskere har vært usikre

Det virker kanskje åpenbart? Altså, at det at man leser mye gjør at man også blir bedre til det? Selv om vi har mye forskning som viser sammenheng mellom lesemengde og leseferdighet hos eldre elever, har vi faktisk hittil visst lite om de leser mye fordi de er gode til det, eller om de er gode til å lese fordi de leser mye. Et klassisk høne eller egg-scenario, rett og slett.

For å kunne få et tydelig bilde av disse sammenhengene, og hva som påvirker hva, må man ha  studier som følger de samme elevene over lang tid. Derfor er en ny studie fra Finland interessant for alle som forsker på lesing, og alle som brenner for viktigheten av å gi barn og unge en interesse for å plukke opp bøker på fritida.

De finske forskerne har fulgt 2500 barn gjennom hele grunnskolen, sett på leseutviklingen deres når det gjelder leseflyt og leseforståelse, og spurt dem jevnlig om hvor ofte og hvilke sjangere de leser på fritida. De har spurt om magasiner, aviser, bøker og digital lesing.

Studien viser at for å fortsette å utvikle gode leseferdigheter gjennom hele skoleløpet bør man lese på fritida. På barnetrinnet leste de som hadde gode leseferdigheter mer på fritida enn de som hadde svakere ferdigheter. Men elever som var jevngode på barneskolen hadde ulik leseutvikling gjennom ungdomsårene, og lesemengde var med på å forklare hvor god leseutvikling elevene hadde. Hvor mye de leste på fritida var en viktig driver for utviklingen deres i disse årene. Særlig bra var det å lese bøker.


Ungdom i dag vokser opp i et samfunn som krever bedre leseferdigheter enn noen sinne, men allikevel viser PISA-undersøkelsen at færre norske ungdommer leser daglig nå enn før. 

Jobben er ikke gjort etter barneskolen

Med andre ord: Jobben er ikke gjort når man har fått automatiserte avkodingsferdigheter og leser greit ved slutten av barneskolen. Hvis ikke leselysten og interessen for bøker har meldt seg da, må lærere, foreldre, skolebibliotekarer og andre voksne kjenne sin besøkstid og hjelpe til.

For at lesing er viktig, er åpenbart. Å kunne lese godt er rett og slett avgjørende for livskvaliteten vår på sikt. Det har betydning for hvordan det går på skolen, hvordan det går i videre utdanning, hvordan man får det i arbeidslivet og hvordan man greier seg i samfunnet for øvrig.

Ungdom leser mindre

Ungdom i dag vokser opp i et samfunn som krever bedre leseferdigheter enn noen sinne, men allikevel viser PISA-undersøkelsen at færre norske ungdommer leser daglig nå enn før. Det er kanskje ikke rart, med alle andre medier som dukker opp og tar både tid og interesse. Da kan man huske at man ikke trenger å ale opp komplette bokormer for å si at man har lyktes. De store forskjellene i leseforståelse blant ungdom finner man mellom dem som aldri leser, og dem som leser noe. Det avgjørende er at barn og ungdom får tilgang til og blir kjent med litteratur som kan engasjere dem, og som gjør at de jevnlig velger å sette seg ned med en bok på fritida.

Er du motivert til å gå i gang med å skape nye lesere? Det håper vi! På nettsidene våre finner du flere gode råd om hvordan du kan skape leselyst og litteraturinteresse hos barn og unge. Les for eksempel:

Lesesenterets lesetips! Trenger du tips til hvordan du kan få ungene til å lese mer? Her er våre beste råd.

Kjente navn skal vekke leselyst – Vi skal løfte litteraturen inn på ungdommens arena, forteller Silje Tretvoll om kampanjen Denboka. (Sak fra Bok365)

Unge gutter og leselyst Unge gutter har ofte lavere leselyst og dårlige leseferdigheter enn jenter. Hvis guttene leser mer, blir de også flinkere. Men hvordan skal man få gutter mer interessert i å lese?

Tror elevene trekkes mot krevende litteratur Margrethe Sønneland la merke til noe interessant da elever på ungdomsskolen skulle velge skjønnlitteratur. Oppdagelsen førte til et doktorgradsprosjekt om tiltrekningskraften i krevende tekster.

Kilder:

Minna Torppa, Pekka Niemi, Kati Vasalampi, Marja‐Kristiina Lerkkanen, Asko Tolvanen, Anna‐Maija Poikkeus (2019) “Leisure Reading (But Not Any Kind) and Reading Comprehension Support Each Other—A Longitudinal Study Across Grades 1 and 9, Society for Research in Child Development, utgitt online 30. mars 2019

Roe, Astrid & Taube, Karin (2012). "To read or not to read - that is the question" Reading engagement and reading habits in a gender perspective, In Niels Egelund (ed.),  Northern Lights on PISA 2009 - focus on reading.  Nordisk ministerråd.  ISBN 978-92-893-2304-8. 3. s 45–74

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Getty Images