MENY

Foredragsholdere - Nasjonal konferanse om lesing 2018

 


  –    –  PÅMELDING (stengt)  –  


God begynneroppæring i lesing

I dette foredraget vil foredragsholderne forsøke å formidle hva forskning har vist at kjennetegner god begynneropplæring i lesing. I tillegg til tema som tidlig innsats, arbeid med fonemisk bevissthet, ord, lesing og skriving, vil de blant annet presentere resultater fra ny forsking på raskere bokstavinnlæring.

Kjersti Lundetræ er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Lesesenteret, UiS. Hun har bakgrunn som lærer og spesialpedagog i grunnskolen, og har i flere år undervist i begynneropplæring i lesing ved UiS. Nå forsker hun blant annet på tidlige tiltak og forebygging av lesevansker.

Kristin Sunde er stipendiat ved Lesesenteret, UiS. Hun har arbeidet som lærer i 1.-4. klasse i flere år før hun begynte som stipendiat. Forskningsprosjekte hennes undersøker sammenhenger mellom læreres undervisning og elevenes skriftspråklige utvikling, og har et spesielt fokus på raskere bokstavinnlæring.

 


Hva er viktig i utformingen av intensive tiltak for elever som strever med lesing? Erfaringer fra På sporet prosjektet

Kunnskapsdepartementet har foreslått en endring i opplæringsloven om plikt til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever på 1. – 4. trinn. Men hva er det egentlig som kjennetegner effektive opplegg for elever som strever med å komme igang med lesing? Hvilke elever bør få tilbudet?  Hvem bør gjennomføre oppleggene? Og hva med innholdet? Dette innlegget diskuterer kjennetegn ved effektive tidlige tiltak og bruker På sporet ABC, Les, Skriv, Forstå, et opplegg for elever på 1. trinn, som illustrasjon.

Oddny Judith Solheim er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Lesesenteret, UiS. Hun har erfaring med å gjennomføre intensive opplegg for elever med lesevansker, og underviser ved masterutdanningen i spesialpedagogikk, UiS. Nå forsker hun blant annet på betydningen av lærertetthet og andre typer tiltak for elevers lesing og motivasjon.

 


Betydningen av, og erfaringer med, rask bokstavprogresjon.

I dette innlegget vil foredragsholderne gjennom både lærer- og forskerblikket belyse ulike utfordringer og muligheter i undervisningen på 1. trinn når en introduserer alle bokstavene før jul. Gjennom konkrete eksempler fra klasserommet vil Kjellaug Torland dele av sine erfaringer, og i samtale med Kristin Sunde vil erfaringene bli diskutert i lys av hva som kjennetegner god begynneropplæring i lesing og skriving.

Kjellaug Torland er lærer på 1. trinn ved Vardåsen skole i Kristiansand, og student på «Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2» ved Lesesenteret, UiS. Hun har vært lærer i snart 30 år, og har har lang fartstid i lese og skriveopplæringe, og har vært lærer på 1. trinn en rekke ganger.

Kristin Sunde er stipendiat ved Lesesenteret, UiS. Hun har arbeidet som lærer i 1.-4. klasse i flere år før hun begynte som stipendiat. Forskningsprosjektet hennes undersøker sammenhenger mellom læreres undervisning og elevenes skriftspråklige utvikling, og har et spesielt fokus på raskere bokstavinnlæring.

 


Kan vi vite hvilke barn som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker før de lærer å lese?

Dette innlegget presenterer forhold som lærere bør være oppmerksomme på for å kunne oppdage elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker på et tidlig tidspunkt. Esmaeeli diskuterer også hvordan en kan legge til rette for en god utvikling for denne elevgruppa.

Zahra Esmaeeli er universiteteslektor ved Lesesenteret. I perioden 2013-2017 var hun ansatt som stipendiat i På sporet-prosjektet. I avhandlingsarbeidet sitt har hun sett nærmere på sammenhenger mellom lesevansker i familien og elevers leseutvikling.

 


"God leser, god staver?" – resultater fra Stavangerprosjektet.

Vi vet at ferdigheter i ordavkoding og staving ofte påvirker hverandre. Innebærer tidlig mestring av ordavkodingsferdighet også god staveferdighet? Presentasjonen vil gå nærmere inn på sammenhenger og kvaliteter ved avkodingsferdighet og staveferdighet på 2. og 5. trinn på grunnlag av resulater fra Stavangerprosjektet – Det lærende barnet.

Åse Kathrine Gjestsen er universitetslektor med lese- og skrivevansker som fagområde. Ansvarlig for datainnsamlingen i Stavangerprosjektet og delprosjektet «Barn med observerte risikofaktorer».

 


Elever som strever med leseflyt.

Mange elever som strever med lesing har dårlig leseflyt. Å lese for seint eller for raskt vil ha konsekvenser for leseforståelsen. Elever som strever med leseflyt trenger direkte instruksjon i lesing av tekst. I foredraget ser vi nærmere på på hva leseflyt er og hvordan ei treningsøkt kan legges opp.

Edle Inga Bentsen er universiteslektor ved Lesesenteret, tilknyttet bla.a. grunnskolelærerutdanning, masterutdanning spes. ped., videreutdanning for lærere og Språkløyper. Spesielt interessert i kartlegging av leseferdigheter. Hun er tidligere lærer i begynneropplæringen i skolen og spesialpedagog.

 


Om erfaring fra deltakelse/arbeidsform i På sporet-prosjektet – Del 1.
Forskere fra På sporet-prosjektet, Lesesenteret, Lesesenteret

 


Muntlighet i begynneropplæringen. Christian Bjerke, Høgskolen i Østfold og Ronny Johansen, Høgskolen i Sørøst-Norge

Hva er muntlighet i begynneropplæringen, og hvordan jobbe for å legge til rette for et trygt muntlig miljø i klasseommet? Foredragsholderne vil også si noe om muntlighet som grunnlag for lese – og skriveopplæringen.

Chrstian Bjerke er førstelektor ved Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning. Han har bakgrunn som lærer i barneskolen og har blant annet vært styreleder i landslaget for norskundervisning. Han ledet arbeidet med revisjonen av norskplanen i LK06 i 2013, og leder arbeidet med å identifisere kjerneelementer i norskfaget. Han skriver også læreverk i norsk for barneskolen.

 


Hvordan bør man integrere digitale verktøy i undervisningen for at de skal få effekt på elevenes leseferdighet? (på engelsk).

In this session, myths about teaching literacy with technology (e.g., Children are highly motivated to play computers games about reading!) will be presented and debunked.  Strategies for effectively using computer games and other technology for teaching reading will be presented.

Erin McTigue, currently a researcher at the Lesenteret, has classroom experience teaching elementary and secondary in the US.  Additionally, she has worked in teacher preparation as well as directed a university reading cinic.  Her research areas include motivation, comprehension strategies and visual literacy. 

 


Om erfaring fra deltakelse/arbeidsform i På sporet-prosjektet – Del 2.
Forskere fra På sporet-prosjektet, Lesesenteret, Lesesenteret

 


Early reading in English – building bridges between first language and second language reading skills.

This seminar will look at developing reading skills in English in grades 1-4. This will include looking at building bridges between children’s Norwegian reading skills and their developing skills in English. The seminar will build on research as well as practical examples for reading instruction and materials.  

Rebecca Charboneau Stuvland is Associate Professor in English at the University of Stavanger. She teaches English teaching methdology/didactcs for pre-service and in-service teachers. Her resarch has focused on English reading at the primary school level, focusing on use of different reading approaches.


Godt i gang med skriving? Ja-tja,nei

Tittelen, Godt i gang med skriving? Ja-tja,nei, baserer seg på en undersøkelse av lærernes tilretteleggelse for skriving på 1. trinn.  Foredraget gir forskningsbasert kunnskap om hvorfor skriving er viktig for elevenes utvikling som lese og skrivere. Innlegget inneholder også en rekke eksempler knyttet til ulike måter å støtte elevene som skrivere.

Anne Håland er førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger. Hun er utdannet lærer og har arbeidet mange år i grunnskolen. Hun har undervist lærere, og holdt en rekke kurs rundt omkring i landet knyttet til temaer som begynneropplæring, lese- og skriveopplæring og lesestimulering. Hun er forfatter av bøkene Dialoger om tekst (2007) og Skrivedidaktikk (2016), og medforfatter av boka God leseplanlegging (2017). For tiden jobber Håland blant annet med lærerspesialiststudiet i begynneropplæring og forskning knyttet til lese- og skriveopplæring med de yngste elevene i skolen.

 


Leseforståelse: Utvikling og effekt av pedagogiske tiltak
Monica Melby-Lervåg, Universitetet i Oslo

 


Hva kan en lære om elevenes leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst?

I dette innlegget er lydopptak av 2. trinnselevers lesing utgangspunktet for en praktisk tilnærming til elevenes leseutvikling og for hvordan man i undervisningen kan legge til rette for at elever på ulike nivå kan utvikle sine leseferdigheter.

Kjersti Lundetræ er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Lesesenteret, UiS. Hun har bakgrunn som lærer og spesialpedagog i grunnskolen, og har i flere år undervist i begynneropplæring i lesing ved UiS. Nå forsker hun blant annet på tidlige tiltak og forebygging av lesevansker.

 


Lese-  og skriveopplæring for flerspråklige elever.
I svært mange klasserom er det nå elever med andre morsmål enn norsk som kan ha ulik beherskelse av skolespråket. Hvilke konsekvenser dette kan ha for den grunnleggende lese- og skriveopplæringen er hovedtema i foredraget. Hvordan kan læreren læreren tilpasse opplæringen og bruke det språklige mangfoldet som ressurs i undervisningen?

Kirsten Palm er førstelektor i norsk ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hun har norsk som andrespråk som spesialområde, og har deltatt i mange FOU-prosjekter og skrevet artikler knyttet til opplæring av elever fra språklige minoriteter på barnetrinnet.

 


Tips fra klasserommet.
Studenter fra Lesing 1 og 2

 


Arbeid med bildebøker i digitale lese- og skriveprosesser - multimodalt tekstskapingsarbeid på nettbrett

Dette innlegget vil rette søkelyset mot elevers arbeid med å lese og skape multimodale bildebøker på en digital læringsarena. Fremlegget tar utgangspunkt i en empirisk studie gjennomført på 2.-3. klassetrinn. Jeg vil skissere en prosess som innebærer arbeid med digitale bildecollager og skriving på nettbrett, samt arbeid med å sette stemme og lydkulisse til bildebøkene.

Analyser av elevenes endelige produkter og tekstskapingsprosess viser at det å uttrykke seg med bilder og lyd, fører til rike fortellinger, der særlig stemning og følelser skildres på måter som elevene ikke mestrer å uttrykke med skriften alene.

Studien gir også et bud på hvordan man kan arbeide med å skape bevissthet og kunnskap blant både elever og lærere om multimodal kommunikasjon i lese- skriveprosesser.

Kirsten Linnea Kruse er ansatt ved Høgskolen i Sørøst-Norge og har siden 2004 undervist og forsket i norskfaget i lærerutdanningen med særlig fokus på litteraturdidaktikk, lese- og skriveopplæring og multimodale tekster. De siste årene har hun drevet et doktorgradsprosjekt som omhandler bildeboken i et multimodalt, digitalt og lese- skrivedidaktisk perspektiv.