MENY

Dysleksi

Målet med leseundervisningen er at elevene skal bli gode lesere. Dette forutsetter gode ferdigheter i å lese ord. Det er primært på dette området elever med dysleksi strever, selv om de har fått vanlig god undervisning. Vansker med ordlesing og staving har oftest ikke sammenheng med intelligens.

Dysleksi går ofte igjen i enkelte familier. Forskning har vist at det ikke er snakk om sosial arv, men om å arve gener som disponerer for å utvikle dysleksi. Gener er slik sett den viktigste bakenforliggende årsaken til dysleksi.

Man antar at mellom tre og seks prosent av befolkningen har dysleksi.

Kjennetegn på dysleksi
Der er mange kjennetegn på dysleksi. De viktigste kjennetegnene er vansker med å lese ord og stave riktig. I tillegg ser vi at personer med dysleksi oftest har fonologiske vansker. Det innebærer vansker med å avgjøre lydstrukturen i talte ord. Dette kan vise seg som vansker med å rime, å fjerne første eller siste lyd i et ord, eller å bytte om på stavelser.

Ved dysleksi er det verbale korttidsminnet ofte noe begrenset. Det betyr i praksis vansker med midlertidig lagring og bearbeidelse av informasjon. Begrensning i det verbale korttidsminnet kan gjøre det vanskelig å holde fast på lydsekvenser som telefonnummer, setninger eller å huske muntlige instruksjoner.

Et annet kjennetegn på dysleksi er vansker med raskt å navngi for eksempel kjente symboler eller bilder. Videre vil ofte elever med dysleksi ha bedre lytteforståelse enn leseforståelse, i tillegg til en rekke andre kjennetegn som også gjelder andre med lese- og skrivevansker. Se Lese- og skrivevansker.

Kilde: Hulme, C. & Snowling, M. J. (2009). Developmental Disorders of Language Learning and Cognition. Chichester: Wiley-Blackwell