MENY

Foredragsholdere - Nasjonal konferanse om lesing 2017

 

Toppbanner_konferanse_2017_1600x472.jpg%20%28sl_bannerImage_220%29


HJEM  –  PROGRAM  –  PRESENTASJONER  –  PRAKTISK INFORMASJON


Dybdelæring: hva er det- og hvordan kan det utvikles?

Sten Ludvigsen er professor ved UiO, med  læring og teknologi som sitt spesialfelt, herunder hvordan og hva elever lærer i ulike fag. Han har tidligere vært leder av programstyret for evalueringen av Kunnskapsløftet og ledet arbeidet med NOU 2014:7 og NOU 2015:8 om fremtidens skole. Er nå dekan ved Det Utdanningsvitenskapelige fakultet ved UiO.

Dybdelæring. Dybdelæring handler om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltakelse i  læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang.


Djupnelæring og danning – om grunnlaget for fornying av Kunnskapsløftet

Ove Eide: Lektor og skuleleiar, no pensjonist. Sakprosa- og lærebokforfattar som har skrive og snakka om norskfaget i mange samanhengar. Medlem av læreplangruppa for norskfaget ved innføringa av Kunnskapsløftet.

Føredraget vil ta utgangspunkt i Stortingsmelding 28 sine framlegg om fagfornying – djupnelæring, faglege kjerneelement og tverrfaglege tema – og drøfte desse i danningsperspektiv. Andre stikkord for denne økta vil vere tekstutval og lesemåtar: kva skal lesast, kvifor og korleis?


Fag og faglighet i norsk: Om litteraturarbeid i ungdomsskolen – 1 og 2

Margrethe Sønneland er Ph.d.-stipendiat på et prosjekt om litteraturarbeid i ungdomsskolen, og har tidligere arbeidet som norsklektor i den videregående skolen.

Atle Skaftun er professor i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Han  har skrevet bøkene Knut Hamsuns dialogiske realisme (2003), Å kunne lese. Nasjonale prøver og grunnleggende ferdigheter (2006) og Litteraturens nytteverdi (2009), og en rekke artikler om litteratur og lesing.

Vi tar utgangspunkt i en forståelse av faglig literacy som knyttet til faglige kjerneverdier, og diskuterer verdien av å invitere elevene til å åpne tekster i litteraturundervisningen. Vi byr på noen erfaringer fra og perspektiver på hvordan motivasjon for læring kan forankres i genuint faglige problemer, og hvordan god litteraturundervisning kan være eksemplarisk for hva vi mener med dybdelæring.


Skrivekulturar på tvers: når norsk og samfunnsfag møtest til felles skriveprosjekt

Pernille Fiskerstrand (1984), allmennlærer med master i nordisk språk og litteratur. Erfaring frå ungdomsskule, underviste der i norsk, samfunnsfag og engelsk. Har vore stipendiat ved Nynorsksenteret frå hausten 2010 og forventar å levere avhandling våren 2017. Underviser no i norsk på lærarutdanninga i Volda.

Foredraget er eit utdrag av eit av forskingsspørsmåla i avhandlinga mi. Avhandlinga har tittel ”Fagspråk og språkfag: ein studie av eit fagsksriveprosjekt på tvers av skulefaga norsk og samfunnsfag for elevar på yrkesfag.” I det aktuelle forskingsspørsmålet ser eg etter korleis dei respektive skrivekulturane i norsk og samfunnsfag påverkar skrivehendinga ”det tverrfaglege skriveprosjektet” på kvar sine måtar. Datagrunnlaget for spørsmålet er intervju med elevar og lærarar før, undervegs og etter skrivinga, samt observasjon og lydopptak frå klasserom.  


Literacy, utforskende arbeidsmåter og dybdelæring i naturfag

Sonja M. Mork er førsteamanuensis i naturfagdidaktikk ved Naturfagsenteret, UiO. Hun har i mange år jobbet med forsking og utvikling knyttet til utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag, og har skrevet flere bøker, kapitler og forskningsartikler om dette. Ledet det nasjonale etterutdanningsprosjektet Nøkler til naturfag, og leder nå forskningsprosjektet Deep Learning – from vision to classroom.  

I foredraget stiller Mork spørsmål om literacy, på fagets premisser, kan bidra til dybdelæring, og refleksterer rundt literacy, utforskende arbeidsmåter, språk og dybdelæring.


Filosofiske og lærende samtaler

Beate Børresen er dosent ved lærerutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har arbeidet med filosofi i skolen siden 1997 og med muntlige ferdigheter siden 2008. Hun har skrevet flere bøker, utviklet læremidler og holdt kurs for lærere.

Foredraget presenterer hvordan prinsipper og arbeidsmåter i filosofisk samtale kan være en hjelp til å få til lærende samtaler i klasserommet. Muntlig aktivitet mer generelt blir også tatt opp, samt vurdering av muntlighet.


Faglig produktiv tenkning gjennom muntlige aktiviteter – med eksempler fra naturfag

Stein Dankert Kolstø er professor i naturfagdidaktikk og underviser på praktisk pedagogisk utdanning ved Universitetet i Bergen. Han forsker på tilrettelegging for læring gjennom utforskende samtaler

Elever kan delta i faglig dialog selv om de ikke kan fagetstoffet ennå! Foredraget vil legge frem et rammeverk for ulike utforskende dialoger som gjør det mulig for alle elever å delta. Eksemplene vil vise hvordan slike utforskende dialoger fremmer dybdelæring.


Hva er fagspesifikk skriving i norskfaget? Og hvordan kan vi legge til rett for at elevene utvikler skrivekompetanse de kan overføre til andre skrivesituasjoner?

Trygve Kvithyld har lang erfaring som lærer i videregående skole. Han har jobbet i fem år ved Skrivesenteret, og jobber nå med en doktorgrad om skriveopplæring på ungdomstrinnet. Kvithyld har skrevet flere bøker og artikler om skriveopplæring.

I LK06 står det at norskfaget har et spesielt ansvar for å utvikle elevens skrivekompetanse, men ikke hvilke type tekster skal elevene skal skrive. Foredraget vil drøfte dette spørsmålet og undersøke hvordan vi som lærere kan legge til rette for at elevene utvikler en skrivekompetanse de kan bruke i andre situasjoner der de skal skrive.  Foredraget vil være praktisk rettet mot skriveopplæring, og jeg vil vise til funn fra doktorgradsprosjektet mitt.


Dybdelæring og bruk av film i historie- og samfunnsfagundervisning

David-Alexandre Wagner er førsteamanuensis i historie ved UiS. Han arbeider med digital historie, særlig knyttet til bruk av film i undervisningen.

Wagner vil kort presentere aktuell og egen forskning om hvordan film brukes i historieundervisningen i Norge, og drøfte konkrete tilnærminger og utfordringer knyttet til bruk av film for å fremme dybdelæring og kritisk tenkning.


Hvordan få i gang elevenes begynnende faglige formuleringer, og hva kjennetegner disse?

Idar Mestad er førsteamanuensis ved naturfagseksjonen, avdeling for lærerutdanning, Høgskulen på Vestlandet, Bergen. Han har avlagt PhD-grad i fysikkdidaktikk ved Universitetet i Bergen høsten 2016 om hvordan man kan tilrettelegge for at elever snakker og skriver om observasjoner fra praktisk arbeid i naturfag

Foredraget vil gi eksempler på hvordan lærerens forventninger til at elevene skal formulere korrekte forklaringer gjør at elevne ikke utrykker egen forståelse når de blir bedt om å tolke observasjoner.  Videre vil jeg (Mestad) beskrive hvordan elevers snakker om egne observasjoner når de blir oppfordret til å bruke egne formuleringer.  Beskrivelsen av elevformuleringer blir brukt til å argumentere for at de da «forhandler» egne tolkninger – samtidig som de utvikler nye begrep og nye måter å snakke om faget på. Foredraget bygger på og går i detalj rundt tema som blir tatt om av Stein Dankert Kolstø i foregående parallellsesjon


Bruk av multiple tekster i skolen

Helge I. Strømsø er tilsatt ved Universitetet i Oslo der han er prodekan ved det Utdanningsvitenskapelige fakultet og professor ved Institutt for pedagogikk. I sin forskning har han primært jobbet med temaer knyttet til leseforståelse og læring, og han har publisert bredt om disse temaene nasjonalt og internasjonalt. For tiden arbeider han med det NFR finansierte prosjektet «Kritisk lesing og læring i informasjonssamfunnet».

Lesing av multiple tekster innebærer at elever leser flere tekster om samme tema. Læreboken er ikke like dominerende lengre. I mange situasjoner vil elever bruke flere ulike tekster i arbeidet med oppgaver, bl.a. fordi digitale medier har gjort et utall av informasjonskilder lett tilgjengelig. Multiple tekster vil ofte gjenspeile flere ulike tilnærminger eller perspektiver på et tema. Dette kan bidra til en dypere forståelse – men det kan også være mer krevende for leseren når lærebokens sammenhengende presentasjon og autorative stil forsvinner. I foredraget vil Strømsø presentere og drøfte forskning som demonstrerer både utfordringer og muligheter ved bruk av multiple tekster.


Gaming på timeplanen? Om spillsatsingen ved Nordahl Grieg vgs.

Margreta Tveisme er fagleder ved Nordahl Grieg vgs, med ansvar for pedagogisk bruk av IKT, og eksternt samarbeid. Tobias Staaby er lektor og spillpedagog ved skolen.

På Nordahl Grieg vgs i Bergen har vi satset på bruk av spill i undervisningen siden 2012. I dette foredraget vil vi fortelle litt om våre erfaringer, fra leder-, lærer- og elevperspektiv.


  

Paolo H. Scarbocci (f.1973) er universitetslektor ved Lesesenteret. Har hovedfag i medievitenskap og 17 års erfaring som lærer fra videregående skole.

Den faglige fordypningen er orientert rundt temaer som retorikk, propaganda og medienes påvirkningskraft. Nåværende interessefelt er hvordan den visuelle mediekulturen påvirker språkutviklingen hos barn og ungdom. I den sammenheng har han begynt å se på hvordan dataspill kan brukes på en hensiktsmessig og god måte i forskjellige fag i skolen. Hovedoppgaven tar for seg hvordan og i hvilken grad mediene anvender selvrefleksive strategier i populære fjernsynsprogrammer, og hvordan dette igjen påvirker seerne. Han har også statsvitenskap, historie og juss i sin fagkrets, i tillegg til en pedagogisk utdannelse.

På Lesesenteret er Paolo H. Scarbocci medieprodusent for det nasjonale prosjektet Språkløyper - Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving 2016-2019


God leseplanlegging

Toril Frafjord Hoem er førstelektor i lesevitenskap. Hun har vært utviklingspartner for flere skoler i den statlige satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Forskningsinteressen er knyttet til fagspesifikk lese- og skriveopplæring og hva som skjer ved leseforståelsen når en iscenesetter undervisning med bruk av multiple tekster

Unni Fuglestad er lektor med hovedfag i historie og lang undervisningserfaring fra ungdomsskole, nå universitetslektor i lesevitenskap. På Lesesenteret har hun deltatt i arbeid med Ungdomstrinn i utvikling, videreutdanning av lærere og er denne våren prosjektleder for Språkløyper, nasjonal strategi for språk, lesing og skriving.

Innlegget tar utgangspunkt i Leseplanleggeren, en ressurs som er utviklet for å støtte læreren i helhetlig undervisningsplanlegging der det er sammenheng mellom mål for arbeidet, innhold, arbeidsmåter og vurdering.


Texter, textpraktiker och socialisation av läsare: Hur lär man sig meningsskapande

Roger Säljö är professor i pedagogisk psykologi och föreståndare för ett nationellt excellenscenter för forskning som handlar om lärande och medier, särskilt digitala mediers roll innanför och utanför skola och utbildning.

Att bli läsare är en lång, till och med livslång, process. Föreläsningen handlar om hur vår förståelse vad vad läsning och läsförståelse är ändrats genom historien, och hur man kan utveckla läsarter som är relevanta för informationssamhälle som ställer stora krav på att tillgodogöra sig insikter via text och medier.

 


 


 

 

UiS logo