MENY

PIRLS-resultater i lesing utfordrer bildet av flinke jenter og svake gutter

Funnene nyanserer forestillinger om et elevlandskap bestående av flinke, motiverte jentelesere og svake, umotiverte guttelesere, konkluderer forskerne fra Lesesenteret.

Gutt og jente leser PIRLS-resultatene viser at det er store likheter mellom gutter og jenter på samme ferdighetsnivå. (Alle illustrasjonsfoto: Getty)

Les mer om resultatene fra PIRLS her

«Gutte- og jentelesere i topp og bunn. En utforsking av leserprofiler» er tittelen på en av de vitenskapelige artiklene som er basert på funnene i PIRLS 2016.

Artikkelen er skrevet av Oddny Judith Solheim og Aslaug Fodstad Gourvennec, førsteamanuensiser i henholdsvis spesialpedagogikk og lesevitenskap ved Lesesenteret. Funnene deres nyanserer etablerte forestillinger om gutter og jenter som lesere.

Ferdighet trolig mer sentralt enn kjønn

For utgangspunktet er tilsynelatende klart nok: Flere leserundersøkelser for barn og ungdom - deriblant PIRLS 2016 - viser at jenter i snitt og som gruppe leser bedre enn gutter. Jenter rapporterer også å være gjennomsnittlig mer motivert for lesing, og disse kjønnsforskjellene ser ut til å øke gjennom grunnskolen. Hva er så artikkelforfatternes innfallsvinkel?

- Det vi gjør, er å se på noen bestemte grupper av lesere. Hvis vi bare ser på de sterkeste eller de svakeste leserne – er det da forskjeller i hvor flinke og motiverte gutter og jenter er, spør Solheim og Gourvennec.

De to forskerne har slik sammenlignet sterke gutter med sterke jenter og likeledes svake gutter med svake jenter. Konklusjonen er som følger:

- Resultatene viser at det er store likheter mellom gutter og jenter på samme ferdighetsnivå. For eksempel er sterke guttelesere like gode lesere av skjønnlitteratur som sterke jentelesere, forklarer førsteamanuensisene.

Gut%20og%20jente%20les.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Leserne som ikke passer inn i stereotypiene av jente- og guttelesere, må også vies oppmerksomhet og har også rett på tilpasset leseundervisning, påpeker artikkelforfatterne.

Også sterke gutter og svake jenter

Artikkelen deres ser nærmere på informasjonen PIRLS-undersøkelsen gir om sterke og svake gutters og jenters leseferdigheter, opplevelse av leseundervisningen, lesevaner og lesepreferanser i fritiden, holdninger til lesing og selvopplevd leseferdighet.

Og oppsummerer altså med at mestringsnivået innad i disse gruppene ser ut til å være mer avgjørende enn kjønn.

- Internt i disse yttergruppene er det ikke forskjeller i hvordan gutter og jenter scorer på ulike teksttyper og på ulike leseprosesser. Funnene utfordrer også et bilde av et elevlandskap bestående av flinke, motiverte jentelesere og svake, umotiverte guttelesere. Blant leserne i PIRLS 2016 finnes det både sterke og høyt motiverte gutter og mindre motiverte, svake jenter, påpeker forfatterne.

Bør revurdere undervisningen

De mener funnene bør få konsekvenser for hvordan man underviser i skolen.

- Disse leserne, som ikke passer inn i stereotypiene av jente- og guttelesere, må også vies oppmerksomhet og har også rett på tilpasset leseundervisning, påpeker Solheim og Gourvennec.

De legger til at vi fortsatt vet for lite om hvor like, eller forskjellige, gutter og jenter som leser henholdsvis like godt eller like svakt, er som lesere, og peker på behov for videre forskning rundt disse nyansene.

minoritetsspr%C3%A5klige.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Blant leserne i PIRLS 2016 finnes det både sterke og høyt motiverte gutter og mindre motiverte, svake jenter, påpeker forfatterne, Oddny Judith Solheim og Aslaug Fodstad Gourvennec.

Svake guttelesere mindre positive til leseundervisningen

Ett moment skiller seg imidlertid ut i Solheims og Gourvennecs analyse. Dette punktet gjelder de svake gutteleserne - som skiller seg ut når det gjelder opplevelse av leseundervisningen, ifølge PIRLS-tallene. Denne gruppen rapporterer i mindre grad enn de andre gruppene at de liker det de leser på skolen, får interessante ting å lese, synes læreren er lett å forstå og så videre.

- Det er viktig å ta fatt i de svake guttelesernes opplevelse av leseundervisningen og spørre seg om mer kan gjøres i undervisningen. For eksempel ved å støtte dem i valg av lesestoff, slik at de benytter lesetiden sin på tekster av riktig vanskegrad og følgelig kan oppleve mestring og motiveres til å bruke tid på å gjøre en innsats i lesearbeidet, mener Oddny Judith Solheim og Aslaug Fodstad Gourvennec.

De viser imidlertid til at mer enn 80 prosent også i denne gruppen er positiv i sine svar på hvordan de opplever leseundervisningen.

Tekst: Leif Tore Sædberg, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret

Les flere saker om PIRLS 2016.