MENY

Hva betyr PIRLS 2016 for diskusjonen om skolestartsalder?

Skolestartsalder og leseferdigheter er et tema det er knyttet stor spenning rundt. Hva kan resultatene til norske elever i den siste runden av PIRLS bety for denne diskusjonen? Dette vil også bli tema for norske utdanningspolitikere under Fagkonferansen om PIRLS 2016.

Gutt i bibliotek I Norge starter nesten alle barn på skolen de året de fyller 6. Svært få barn som er født sent på året utsetter skolestarten. Viser PIRLS 2016 en sammenheng mellom skolestartalder og leseferdigheter? (Ill.foto: Getty)

Meld deg på: Fagkonferansen om PIRLS 2016: Fortsatt framgang - eller på stedet hvil?

Spørsmålet om skolestartalder er på ny blitt aktuelt i Norge, senest i forbindelse med etableringen av Ekspertutvalget om kjønnsforskjeller i skolen. Utvalget tar for seg de stabile kjønnsforskjellene i norsk skole, konsekvensene disse har for elevenes framtidsutsikter, og skal utrede hvorfor gutter er overrepresentert på statistikker om spesialundervisning, frafall og svake skoleprestasjoner.

I Norge starter nesten alle barn på skolen det kalenderåret de fyller 6 år, til forskjell fra blant annet Danmark, der en langt større andel av dem som er født sent på året utsetter skolestarten.

Hva mener politikerne?

Forskere ved Lesesenteret har studert sammenhengen mellom skolestartsalder og leseferdigheter blant elevene som har deltatt i PIRLS 2016. Det er knyttet stor spenning til disse funnene. Forskernes funn og refleksjoner rundt disse vil være bakgrunnen for politisk diskusjon på Fagkonferansen om PIRLS 2016, som arrangeres 6. desember i Stavanger.

Leder i Forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen (FrP) vil sammen med andre medlemmer fra ulike partier i komiteen belyse spørsmål rundt skolestartsalder.

Kristin Clemet med historisk tilbakeblikk

Tidligere utdannings- og forskningssminister Kristin Clemet (H), i dag leder i Civita, var den som mobiliserte da PISA 2000 og PIRLS 2001 avdekket at norske elever ikke lå så godt an som vi likte å tro, sammenlignet med andre land. I de 15 årene som har gått siden «PISA-sjokket» har skolen vært gjenstand for forandring, med etableringer av nasjonale sentre, nasjonale prøver, kartleggingsprøver og deltakelse i en rekke internasjonale undersøkelser.

PIRLS 2011 viste en forsiktig fremgang i norske elevers leseferdigheter. Hvordan ligger de an i PIRLS 2016? Under konferansen vil Clemet ta utgangspunkt i PIRLS 2016 og se på utviklingen i norsk skole de siste årene.

Velkommen til en spennende fagkonferanse i Stavanger – for alle som er opptatt av skole og utdanningspolitikk.

Les mer og meld deg på:

Fagkonferansen om PIRLS 2016: Fortsatt framgang - eller på stedet hvil? Stavanger 6. desember 2017.
Hva forteller den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2016 om leseferdighetene til norske elever – og hva betyr dette for skolen? 6. desember 2017 inviterer Utdanningsdirektoratet og Lesesenteret alle som er interessert i norsk skole til Fagkonferansen om PIRLS 2016.

 

 

Kristin Clemet

Kristin Clemet, leder i Civita og tidligere forsknings- og utdanningsminister (H) kommer til Fagkonferansen om PIRLS 2016. (Foto: Civita)