MENY

Fremgang blant flerspråklige lesere

De flerspråklige elevene har fremgang i lesing, viser PIRLS 2016. Og sosial bakgrunn har mer å bety for leseferdighetene enn språklig bakgrunn.

gutt jente flerspråklige Flerspråklige elever i Norge er en stor og mangfoldig gruppe.

Det er fortsatt forskjell i leseferdigheter mellom enspråklige og flerspråklige elever. Men begge gruppene har framgang, og i nordisk sammenheng gjør de norske flerspråklige elevene det bra. Det viser resultatene fra PIRLS 2016, som har undersøkt leseferdighetene til tiåringer i 50 land.

Les bakgrunnsartikkelen Flerspråklige elevers leseresultater av Olaug Strand, Åse Kari H. Wagner og Njål Foldnes.

Fremgang blant flerspråklige

De norske forskerne har definert «flerspråklige elever» som elever som nesten alltid, av og til eller aldri norsk hjemme. I Norge gjelder dette 32 prosent av elevene på 5. trinn og 36 prosent på 4. trinn. Andelen flerspråklige elever har gått opp i Norge, og norske klasserom er preget av et større språklig og kulturelt mangfold nå enn for bare noen få år siden.

– Både de flerspråklige og de enspråklige norske elevene er jevnt over bedre enn det internasjonale gjennomsnittet i PIRLS-undersøkelsen, og begge gruppene har hatt framgang siden 2011. Når vi ser på resultatene til elever som av og til snakker norsk hjemme, er det bare Finland av de nordiske landene som gjør det bedre enn Norge, sier ph.d.-student Olaug Strand ved Lesesenteret, som undersøker flerspråklige elevers lesing i PIRLS.

Kunnskapsministeren: Skolen er avgjørende

Noe av det viktigste et land kan gjøre for å sikre fremtiden er å jobbe for at det er små forskjeller mellom folk, og derfor er det viktig å jobbe for at barn med flerspråklig bakgrunn får like gode leseferdigheter som enspråklige, norskfødte barn, understreket kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da PIRLS-resultatene ble lagt fram.

– Vi skal ikke ha et samfunn hvor det er forskjell på folk avhengig av hvor foreldrene kommer fra. Man kan ikke overvurdere hvor viktig skolen er i denne sammenhengen. Resultatene fra PIRLS 2016 viser at skolen gjør det den skal gjøre. Vi er ikke ferdige, men vi er på god vei, sa Røe Isaksen.

Bakgrunn av stor betydning

Flerspråklige elever i Norge er en stor og mangfoldig gruppe. Elever med foreldre som har høy utdanning og som bor i hjem med minst 100 bøker – som PIRLS bruker for å måle sosial bakgrunn – gjør det nesten like godt som sine enspråklige medelever i PIRLS.

– Vi ser også at skoler med en høy andel flerspråklige elever oppnår like gode resultater i PIRLS som de andre norske skolene. Det gir grunn til optimisme at disse elevene henger med når man undersøker leseferdighetene deres, sier Strand.

Les også: Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv (Egil Gabrielsen (red.), Universitetsforlaget 2017)

Les alle saker om PIRLS 2016.