MENY

Forskere tror flere barn kan ha fordel av å utsette skolestarten

Leseresultatene i PIRLS-undersøkelsen viser store nivåforskjeller mellom jenter født tidlig og gutter født sent samme år. Tallene aktualiserer debatten om «umodne» førsteklassinger med fordel kunne ventet til neste høst.

Forskere tror flere barn kan ha fordel av å utsette skolestarten Diskusjonen om enkelte elever bør starte senere på skolen enn året de fyller seks år, har vært tilbakevendende de siste 20 årene. (Alle illustrasjonsfoto: Getty)

Les mer om resultatene fra PIRLS her

Diskusjonen om enkelte elever bør starte senere på skolen enn året de fyller seks år, har vært tilbakevendende de siste 20 årene. I vår blusset den opp på ny, da direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet uttrykte bekymring for at gutter er blitt tapere i dagens utdanningssystem.

Argumentasjonen gikk da ut på at skjevheten skyldtes biologiske forskjeller, og jenter født tidlig på året kan i dette perspektivet være flere år «eldre» enn gutter født sent på året.

Nå er tallene fra den siste PIRLS-undersøkelsen klare, og de bekrefter denne uroen over nivåforskjellene i norsk skole – på flere måter.

Store forskjeller mellom gutter født sent …

I artikkelen «Indikerer de norske PIRLS-resultatene et behov for å justere retningslinjene for skolestartalder?» har førsteamanuensis Kjersti Lundetræ og dosent Egil Gabrielsen - begge forskere ved Lesesenteret - sammenliknet de norske PIRLS-resultatene fra perioden 2001-2016 for elever født tidlig og sent i kalenderåret.

Tallene er klare: I alle fire rundene av PIRLS i det nevnte tidsrommet registreres en signifikant forskjell i snittscore til fordel for de eldste elevene i årskullene.

Kjønnsdimensjonen er også til stede: Det er særlig guttene – født i november og desember – som kommer ut med lavere score enn sine klassekamerater.

Skolestartalder3.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Forskerne fant store forskjeller i leseresultatene til norske jenter født tidlig på året og for gutter født sent samme år.

… og jenter født tidlig på året

Den aller største forskjellen er å finne i 2001-tallene. Jentene (4. trinn) født i januar eller februar scoret her gjennomsnittlig 55 poeng høyere enn guttene født i november og desember samme år – noe som blir betegnet som et «betydelig gap i leseferdigheter.»

Artikkelforfatterne ser akkurat denne kjensgjerningen i sammenheng med flere uheldige omstendigheter, som at det ved introduksjonen av læreplanen L97 (1997) var gitt uklare signaler og ulike vurderinger rundt hvordan og når leseopplæringen skulle introduseres. De norske resultatene har vist klar framgang i både 2011 og 2016, men fortsatt er forskjellene mellom de eldste og de yngste elevene til stede.

Det kan se ut som om Kunnskapsløftet (LK06) har bidratt til å redusere disse forskjellene noe, mener forskerne: Forskjellen mellom jenter født tidlig og gutter født sent har blitt noe mindre med årene, men den er fortsatt på henholdsvis på 34 og 40 poeng ved målingene i 2006 og 2011.

I PIRLS 2016 er differansen mellom de eldste jentene og de yngste guttene på 40 poeng på 4. poeng, men på hele 48 poeng på 5. trinn - altså over et skoleår. Noe som gjør at artikkelforfatterne understreker at det stadig er grunn til bekymring.

Utsatt skolestart kan være svaret for flere

Svært få – i snitt bare 0,6 prosent av årskullene med norske elever – har de siste åtte årene fått utsatt skolestarten. Kanskje burde tallet vært høyere, er utspillet fra Lundetræ og Gabrielsen.

- Resultatene gir grunn til å reise spørsmålet om ikke flere norske barn kunne hatt fordel av å vente ett år med skolestarten. Dette gjelder særlig barn som er født seint på året og som i tillegg er umodne for alderen sin, uttaler de.

De påviste forskjellene i leseferdighet mellom de eldste og yngste elevene i årskullet indikerer at mange elever har fått en start på sin skolegang som kan gi unødvendige negative utslag på lengre sikt. Noe som kan få negative følger langt inn i framtiden.

Skolestartalder2.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Flere norske barn kunne hatt fordel av å vente ett år med skolestarten, mener forskerne.

Foreldrene bør vektlegges mer

- Tidligere forskning har vist at konsekvenser av å oppleve manglende mestring kan ha betydning både for psykisk helse og mulighetene til å fullføre utdanningsløpet, konkluderer artikkelforfatterne med.

De mener derfor det kan være en fordel for «umodne» førsteklassinger født sent på året å åpne for en mer differensiert skolestartsalder. Og at de foresattes stemme bør høres i større grad.

- Foreldrenes vurdering bør kanskje vektlegges mer enn den etablerte, obligatoriske, sakkyndige vurderingen, understreker Lundetræ og Gabrielsen.

Tekst: Leif Tore Sædberg, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret

Les flere saker om PIRLS 2016.