MENY

Elevenes leseresultater er bedre – hvor mye skyldes lærerne?

Mer tid på kompetanseutvikling og samarbeidskultur om å utvikle undervisningen blant lærere. Det kan ha vært med på å gi sterkere PIRLS-resultater blant norske 4. og 5. klassinger, viser forskning.

Lærer med elev Lærerne har et rikt repertoar av lesepraksiser som kan knyttes til god leseundervisning, og det er flere metoder og tilnærminger man nå gjør mer av enn i 2011. (Illustrasjonsfoto: Getty)

Les mer om resultatene fra PIRLS-undersøkelsen her.

PIRLS-undersøkelsen fra 2016 viser en framgang i leseresultatene for elever på både 4. og 5. trinn i Norge.

Artikkelen «Lærerens betydning for norske elevers leseresultater – hva forteller PIRLS 2016?» ser nærmere på om eventuelle endringer i lærernes kompetanse og praksis kan ha betydning for denne framgangen.

Endring i praksis gir endring i resultater

I svært korte ordelag: Har norske lærere endret praksis når det gjelder leseundervisning? Og har det noen betydning for elevfremgangen som er registrert?

Svaret: Ja, til en viss grad. På begge spørsmålene.

- Lærerne bruker mer tid på etter- og videreutdanning, og det er tydelige tegn på at lærernes praksis endres i tråd med prinsipper for god leseopplæring. Vi finner sammenheng både mellom elevenes leseresultat og grad av lærersamarbeid og mellom elevenes leseresultat og skolens læringstrykk, konstaterer de tre forskerne som står bak artikkelen.

De tre er universitetslektor Unni Fuglestad og førstelektor Toril Frafjord Hoem fra Lesesenteret og Katrin Schulz-Heidorf, postdoktor ved Universitetet i Hamburg.

Ekstrasamling%20foredrag.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Lærerne bruker mer tid på etter- og videreutdanning, og det er tydelige tegn på at lærernes praksis endres i tråd med prinsipper for god leseopplæring, viser forskningsartikkelen. (Foto fra Språkløyper)

Fire viktige funn

De trekker frem fire viktige funn fra studien:

For det første at lærerne deltar på mer etter- og videreutdanning nå enn tidligere, når man sammenligner PIRLS-tallene fra 2016 med 2011.

For det andre at lærerne har et rikt repertoar av lesepraksiser som kan knyttes til god leseundervisning, og at det er flere metoder og tilnærminger man nå gjør mer av enn i 2011. Eksempelvis som det å lære elevene nye ord på en systematisk måte, modellere for elevene ulike måter å lese på, be elevene gjette fortsettelsen på det de leser og be dem beskrive stilen eller strukturen i tekstene de leser.

- Analysene viser at det har vært en viss endring i lesepraksiser som lærerne bruker ofte, og nye spørsmål om lesepraksiser i 2016-skjemaet til lærerne viser at repertoaret av ulike tilnærminger og leseaktiviteter er stort. I sum kan dette være med å løfte elevenes resultater i positiv retning, forteller de tre forskerne.

For det tredje: Elever med lærere som rapporterer at de samarbeider mye, skårer bedre enn de med lærere som samarbeider lite eller middels. Det at lærerne deler erfaringer med hverandre og samarbeider for å forbedre undervisningen ser altså ut til å ha positiv innvirkning på elevenes lesing og læring.

Og for det fjerde at på skoler der det blir rapportert om høyt læringstrykk, skårer elevene bedre enn på skoler med middels læringstrykk.

Jo høyere vekt lærerne vurderer læringstrykket – de samlede forventningene til elevenes skoleprestasjoner fra hele skoleorganisasjonen, inkludert foreldre, skoleledere med flere – jo høyere leseskår hos elevene.

P%C3%A5melding%20Spr%C3%A5kl%C3%B8yper.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Elever med lærere som rapporterer at de samarbeider mye, skårer bedre enn de med lærere som samarbeider lite eller middels, er ett av funnene i forskningartikkelen. (Illustrasjonsfoto: Getty)

Generelt godt kvalifiserte lærere

Kvaliteten på lærerens undervisning spiller med andre ord en viktig rolle for elevenes leseopplæring.

- Det er vanskelig å peke på direkte sammenhenger, men vi kan tegne et bilde av flere mulige faktorer som spiller på lag, og i sum nok har innvirkning på elevresultatene, viser forskerne til.

De legger til at på generell basis er norsklærerne til elevene som deltok i PIRLS 2016 kvalifisert – altså har lærerutdanning – de har solid erfaring og trives i det store og hele godt med å være lærer. Det er likevel en stor del av dem som rapporterer at de ikke har lært spesielt mye om leseopplæring i grunnutdanningen sin.

- Dette tror vi vil endre seg med den nye lærerutdanningen, sier de tre artikkelforfatterne avslutningsvis.

Tekst: Leif Tore Sædberg, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret

Les flere saker om PIRLS 2016.