MENY

Vet du egentlig hva en fremdriftsindikator er?

Når norske elever skal gjennomføre internasjonale prøver, er det noen ord som skaper utfordringer.

Jente rundt ti år sitter ved PC og snur seg mot kamera De scroller og klikker og det bufres og loades ... Språket forandrer seg i takt med samfunnet. Hvordan forholder vi oss til det?

Her er en test:

Vet du hva en fremdriftsindikator er? Gir statusbar mer mening?
Hva hvis jeg sier at for å lese hele denne teksten, må du bruke rullefeltet?

– Hæ? er responsen fra Mari, 9 år, når vi spør henne om det samme.

Det er ikke bare fjerdeklassen som klør seg i hodet. Ord som disse skaper hodebry for Johanne Hovig og Christina Huru på Lesesenteret for tiden. De jobber med den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS, som skal gjennomføres av rundt 6000 norske tiåringer i 2021. Elevene skal lese tekster og svare på oppgaver, og alt skal gjøres på PC.

Tekstene må fremstå like over hele verden

Siden PIRLS er en internasjonal prøve, som undersøker leseferdighetene til 300 000 tiåringer i over 60 land, skal alle elevene lese de samme tekstene og svare på de samme spørsmålene. For at resultatene skal være til å stole på, er det viktig at prøven fremstår lik for alle – enten man bor i Norge, Marokko eller Sør-Korea.

– Vi bruker mye tid på å finne ord og vendinger som gir mening for norske tiåringer. Det er viktig at prøven måler det den skal måle, og at elevene forstår hva de skal gjøre, sier Huru.

Deltakerlandene i PIRLS 2021 har gjennomført en stor jobb for å luke ut for eksempel tematikk som kan være støtende eller distraherende i enkelte kulturer, metaforer som ikke fungerer på alle språk, og setninger eller ord med dobbel betydning.

Kultur kan gi misforståelser

Et illustrativt eksempel på hvor det kan oppstå slingrer i valsen, er fra PIRLS 2016, der elevene skulle lese en tekst om Elizabeth Blackwell, verdens første kvinnelige lege. På spørsmål om hva som var spesielt med henne, svarte mange norske elever feil. Svaret var «Hun var en kvinnelig lege.» For norske tiåringer i 2016 var ikke det i nærheten av oppsiktsvekkende, så mange forsto ikke at det var det riktige svaret.

Vil du teste deg selv? Her kan du prøve deg på den engelske versjonen av ePIRLS 2016. 
(For ordens skyld: Norske elever tar prøven på norsk.)

– Det gikk bra med norske elever i PIRLS 2016, men dette viser hvor nøye vi som jobber med PIRLS må være når vi velger ut tekster. De skal måle leseferdigheter, ikke kulturelle forskjeller eller samfunnskunnskap, sier professor Åse Kari H. Wagner, som er prosjektleder for PIRLS 2021 i Norge. 

I tillegg til at tekstene må være gode nok, er det viktig at elevene forstår hva de skal gjøre når de skal gjennomføre prøven. Og det er her fremdriftsindikatoren kommer inn i bildet.


Det er et stort arbeid som skal til før alle deltakerlandene i PIRLS enes om tekster. Her er Hildegunn Støle og Olaug Strand fra den norske PIRLS-delegasjonen på møte i Taipei i 2018.

Engelske lånord i en norsk leseprøve?

Siden vi tenker at du sitrer av spenning, kan vi ta svarene nå. En fremdriftsindikator, eller en statusbar, er det feltet du kjenner til som dukker opp nederst på skjermen når du er i ferd med å for eksempel gjennomføre en spørreundersøkelse eller fyller ut et skjema på nett. Det som forteller deg hvor mye som gjenstår, rett og slett.
Og rullefeltet, det er de pilene du trykker på for å komme lenger opp eller ned på nettsiden. Du kan selvsagt bare velge å scrolle

– Å, den der greia nederst ja, den vet jeg hva er. Og ja, selvfølgelig vet jeg hva det er å scrolle, svarer niåringen Mari når vi gir henne oppklaringen.

Vi antar du som leser dette har lik respons.

– Men vi lurer jo rett og slett på om det er greit å bruke engelske ord som norske barn forstår, eller om vi ikke egentlig bør bruke de norske. Vi jobber jo tross alt på Lesesenteret, så vi er jo litt opptatt av å bruke korrekt norsk, sier Hovig.

Språkrådet: – Ta hensyn til tiåringene

Så hva trekker det lengste strået – engelske låneord som scrolle, eller det mer korrekte norske rulle?
Vi tar en telefon til Språkrådet. Der sitter seniorrådgiver Sturla Berg-Olsen og har svaret parat:
– Man må skrive så folk forstår det. Og i denne sammenhengen må man ta hensyn til tiåringene. Scrolle er et helt vanlig norsk ord i dag. Vi anbefaler gjerne rulle som norsk avløserord, men scrolle er innarbeida på norsk.

– Men er det greit at det kommer inn sånne engelske ord på norsk? Er det problematisk at leseprøver for norske barneskoleelever inneholder lånord?

– Vi anbefaler jo at man bruker norske ord, men det er språkbrukerne selv som bestemmer. Å ta inn ord utenfra er jo verken nytt eller farlig. Det er lov å tenke seg om, men ord blir jo etter hvert innarbeida og forstått av de fleste, sier Berg-Olsen.

Fane, flagg eller flapp?

Den norske PIRLS-gruppa er glade for at de i alle fall ikke gjør noe fryktelig galt ved å bruke engelsk-norske ord som forstås av elevene. Men hva de skal gjøre med fremdriftsindikatoren, er verre. En ting er sikkert: Prøvene som til slutt møter de norske elevene, skal være så gjennomarbeida at vanlige tiåringer skal ha et godt utgangspunkt for å ta dem.

Når den norske oversettelsen er ferdigstilt ved Lesesenteret, sendes den til kvalitetssikring hos IEA, som står bak PIRLS. Der sikrer de at standarden er god nok på alle språk. Så skal 42 norske skoler prøve ut PIRLS våren 2020. Det er et viktig arbeid, hvor man blant annet har sjansen til å se om det har dukket opp noen uventede misforståelser, som kan rettes opp i før hovedundersøkelsen i 2021.

Men før de kommer så langt, gjenstår det ennå en del språkarbeid.

– Akkurat i dag grubler vi litt på ordene fane, flagg og flapp, sier Hovig. Det hun snakker om, er – eh. Se bildet:


Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Getty, Elisabeth Tønnessen og Åse Kari H. Wagner.

Les også: 

Norske elever har betydelig framgang i lesing Norske tiåringer har blitt stadig bedre lesere, og ligger nå svært godt an internasjonalt. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016. Lesesenteret har hatt ansvaret for PIRLS i Norge.

Les artikkelsamlingen om PIRLS 2016 Artikkelsamlingen Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv ser nærmere på PIRLS-resultatene fra 2016.

PIRLS 2021 blir heldigital Når leseundersøkelsen PIRLS gjennomføres i Norge for femte gang i 2021, blir det første gang i heldigital versjon.