MENY

Når syvåringer føler seg likt av læreren, går lesingen bedre

Det er helt tydelige sammenhenger mellom at førsteklassinger føler seg sett og respektert av læreren, og at de utvikler gode leseferdigheter.

Kristin Kraft Kavli med elever Elevene i 1C har lekestasjon utenfor klasserommet. En tur på fanget til lærer Kristin Kraft Kavli hører med når man går i første klasse.

– Førsteklassinger er så levende, og de gir så tydelige tilbakemeldinger. Man merker godt om man har nådd inn til dem, sier Kristin Kraft Kavli.

Hun har vært lærer i 17 år, og underviser nå på første trinn ved Tjensvoll skole i Stavanger. Rundt henne myldrer seks- og syvåringene i 1C. De har stasjonsundervisning og er i full gang både i og utenfor klasserommet.
«Kan eg få sitta på fanget?» spør en elev.

En travel lærerhverdag i første klasse handler også om å ta seg tid til slike møter. Ikke bare skaper det trygghet og gode relasjoner – nå viser en fersk studie fra Lesesenteret at når førsteklassingene føler at læreren liker dem, påvirker det også hvor godt de utvikler leseferdighetene sine.

Sammenlignet opplevelser med ferdigheter

Nesten 3000 norske førsteklassinger i Two Teachers-prosjektet har svart på spørsmål om i hvor stor grad de følte at læreren likte dem. Sammen med en forskningsassistent brukte elevene ipad til å sette forskjellige smilefjes på spørsmål om de følte at læreren var en god venn, at læreren hjalp dem når de hadde problemer, at læreren satte pris på dem og brydde seg om dem.

I tillegg måtte de svare på hvor gode de syntes var til å lese, hvor flinke de var til å lese lange historier, hvor flinke de var til å lese sammenlignet med de andre i klassen, og om de syntes det var vanskelig å lese.

Svarene ble sammenlignet med data om leseferdighetene deres. Det viste seg at det er en tydelig sammenheng mellom i hvor stor grad elevene opplever emosjonell støtte fra læreren og leseutviklingen deres.

Godt selvbilde skaper gode lesere

Det å føle seg sett og respektert av læreren og utvikle gode leseferdigheter går nemlig via elevenes selvbilde. Elevene som føler seg likt av læreren, har et godt selvbilde av seg selv som lesere – som igjen har positiv sammenheng med å utvikle gode leseferdigheter.

– Vi hadde en hypotese om at det kunne være en direkte sammenheng mellom emosjonell støtte og leseferdigheter, men det fant vi ikke. Men funnene viser altså at det er avgjørende for leseutviklingen at elevene opplever at læreren ser og respekterer dem, forklarer postdoktor og Ph.d. i psykologi Maria Therese Jensen ved Lesesenteret.

Noen forbehold er det imidlertid. Ettersom dette er en tverrsnittstudie, kan ikke forskerne si noe sikkert om emosjonell støtte fra lærer er årsaken til bedre selvbilde og leseferdigheter hos eleven.

– En kan også tenke seg at sammenhengen kan gå motsatt vei, det vil si at læreren gir mer emosjonell støtte til de elevene som har et godt selvbilde og behersker lesingen godt. Men når vi ser på både funnene våre i denne studien, og på tidligere studier på feltet som bekrefter at emosjonell støtte er en viktig faktor for elevens læring, kan vi anta at det er viktig at læreren bygger relasjoner med enkeltelevene, sier Jensen.


Lesing er det viktigste elevene skal lære de første skoleårene. Elevene i 1C øver på en av stasjonene.

Unikt at barna har svart selv

Nå er det ikke nytt at læreren er viktig for både trivsel og læring. Men nøyaktig hva det har å si for leseferdighetene  på så små barn, har man ikke undersøkt tidligere. I tillegg skiller denne studien seg ut fra andre fordi førsteklassingene selv har svart på hvordan de opplever forholdet sitt til læreren. Vanligvis har opplevelsen av emosjonell støtte for så unge elever blitt målt gjennom observasjonsstudier, der en nøytral voksen observerer og gir skåre. 

– Tanken har vært at så små barn ikke er i stand til å gi pålitelige skårer. Men ulempen med å bruke observasjon, er jo at dette handler om elevenes subjektive opplevelser, og de påvirker jo barnas adferd i stor grad. Derfor er det interessant å se at syvåringer faktisk greier å svare pålitelig på spørsmålene, sier Jensen.

Elever i en god spiral

Forklaringen bak sammenhengen mellom å føle seg likt, å få god selvtillit og å mestre, kan nok de fleste kjenne seg igjen i.

– Vi konstruerer alle troen på oss selv i relasjon med andre. Akkurat som vi voksne blir påvirket av de menneskene vi jobber sammen med i vårt arbeidsmiljø, blir elevene påvirket av relasjonene rundt seg, også akademisk. For barn er læreren en veldig viktig voksenperson, og hvis du ikke føler at læreren din bryr seg om deg, så gir du litt opp. Og føler du at alle andre er flinkere enn deg, så vil selvbildet ditt synke og du presterer dårligere, forklarer Jensen.

For førsteklasselærer Kristin Kraft Kavli gir disse funnene god mening.

– Dette er veldig velkjent. Vi ser også at elever som kommer på skolen med tro på seg selv, allerede er inne i en god spiral. Noen ganger anbefaler vi foreldre å la barna begynne på en fritidsaktivitet som de mestrer, fordi vi ser at de tar mestringen med seg til klasserommet, sier hun.


Lærer Kristin Kraft Kavli legger stor vekt på å se og bli godt kjent med hver enkelt av elevene sine.

Elever har ulikt forhold til samme lærer

Man skulle kanskje tro at elever i samme klasse rapporterer om lik grad av emosjonell støtte, siden de har samme lærer. Men resultatene viser at det ikke hadde mye å si hvilken klasse elevene gikk i.

– Det kan gjerne tyde på at lærere behandler elever ulikt, og kanskje viser mer støtte til noen elever enn andre, sier Jensen.

Hun presiserer at norske lærere jevnt over er gode på å ha gode relasjoner med elevene.

– En del norske lærere kjenner kanskje på dårlig samvittighet fordi de ønsker de var bedre på disiplin. Men det er like viktig for læringen at man bygger gode relasjoner med elevene, sier forskeren.

Lærer: Legger inn faste møter med hver elev

På Tjensvoll skole har de lagt inn flere rutiner som gjør at lærerne får kontakt med hver elev i løpet av skoledagen, forteller Kristin Kraft Kavli.

– Mye av det å få erfaring som lærer, handler om nettopp å være i stand til å tilnærme seg elevene slik de er. Det er noe vi snakker mye om i kollegiet og er veldig bevisste på, selv om jeg ikke kan huske at vi hadde noe om dette i lærerutdanningen. Vi håndhilser i døren hver morgen. Da er det lett å se om noen har noe de tenker på, som vi bør snakke litt om. Vi har også en-til-en-lesing med elevene. Det er en fin anledning til å snakke om hvordan det går på skolen, i friminuttet og hjemme, sier hun.

Hun tror de fleste erfarne lærere er veldig bevisste på å få en god relasjon til alle elevene sine.

– Vi må fordele oppmerksomheten til alle elevene, og vi er alltid ekstra obs på de som lett «slipper unna». Noen utfordrer deg jo selvsagt mer enn andre, men da er det ekstra viktig å løfte frem det de er gode på, sier hun.

Tekst og foto: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Kilde: Maria Therese Jensen, Oddny Judith Solheim og Ella Maria Cosmovici Idsøe: Do you read me? Associations between perceived teacher emotional support, reader self-concept, and reading achievement Social Psychology of Education, Januar 2019.

Les også: 

Lærerne må gi elevene tro på egne leseferdigheter Elever med svake tidlige leseferdigheter begynner på skolen med betydelig lavere tro på seg selv som lesere enn de andre elevene. Dette er oppsiktsvekkende - og bekymringsfullt, fordi det å ha et lavt selvbilde kan også gå ut over leseutviklingen. Men det finnes gode grep læreren kan ta, forteller ph.d-stipendiat Bente R. Walgermo.

Lykkes med meningsfull skriving i første klasse De fleste førsteklassinger bruker mest tid på å øve på bokstavene. Men i denne førsteklassen skriver elevene brev hjem flere ganger i uka. Å skrive meningsfulle tekster til ekte mottakere gir motivasjon og god læring, sier læreren, og hun får støtte fra forskere.

Mest effektivt å gi førsteklassinger hjelp for lesevansker Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som får hjelp i tredje klasse.

Postdoktor Maria Therese Jensen ved Lesesenteret, UiS.

Postdoktor Maria Therese Jensen ved Lesesenteret, UiS.