MENY

Engasjerte forskningsassistenter på vei ut i klasserommene

Nå skal 62 forskningsassistenter ut i 300 klasserom for å kartlegge lese- og skriveferdighetene til 5500 tredjeklassinger i Two Teachers. Da må alt klaffe.

forskningsassistenter i TT Forskningsassistentene i Two Teachers er på opplæring i Stavanger. F.v. phd-student og kursholder Kristin Sunde i Two Teachers, Kamilla Kjøstvedt, Rebekka Lindal og Anne Tove Schreuder Enge.

– Vi legger vekt på tre ting når vi rekrutterer forskningsassistenter: De må ha fullført eller påbegynt utdanning som lærer, barnehagelærer eller innen psykologi, de må være strukturerte og ryddige, og ikke minst må være glade i barn, sier kontorsjef Joachim Kolnes Andersen ved Lesesenteret.

I år er fjerde gang han har brukt store deler av vinteren og våren på å rekruttere forskningsassistenter til Two Teachers-prosjektet. Nå er hele 62 dyktige medarbeidere engasjert, og i gang med opplæring.

Two Teachers går i korthet ut på å undersøke effekten av økt lærertetthet i lese- og skriveopplæringen de første skoleårene. Forskningsassistentene skal reise rundt til de 300 tredjeklassene ved de 150 skolene som er med i prosjektet, for å kartlegge lese- og skriveferdighetene til elevene. De skal være med når elevene gjennomfører oppgaver på nettbrett, og sørger for at alt blir gjennomført i tråd med prosedyrene i prosjektet og rapportert på riktig måte.

Les mer om Two Teachers.

– En viktig erfaring for oss som skal bli lærere  

– Det er veldig flott å komme ut i klasserommene og møte alle elevene, sier Rebekka Lindal. Hun er snart ferdig med bachelorgraden som lærer ved UiA, og er med som forskningsassistent for tredje gang. Vi møter henne sammen med Anne Tove Schreuder Enge og Kamilla Kjøstvedt på opplæringssamling i Stavanger.

– Jeg tror dette er en verdifull erfaring å ha med seg for oss som skal bli lærere. Vi møter så mange forskjellige elever, og det er viktig å kunne gjøre dem trygge og møte dem på forskjellige måte. Man lærer mye av hvordan de forskjellige elevene tenker, sier Lindal. 

– Jeg synes det er veldig spennende å følge barna og få kunnskapen som vi får gjennom dette prosjektet, sier Enge, som er pensjonert spesialpedagog og også med i kartleggingen for tredje gang. 

For Kamilla Kjøstvedt, som er masterstudent, er forskningen ekstra interessant.

– Jeg har vært med som forskningsassistent på et annet prosjekt for en eldre elevgruppe. Derfor er det spennende å få være en del av et prosjekt som retter søkelys mot yngre barn. Ikke minst gir dette oss et perspektiv som kan være nyttig på mange måter når vi selv skal ut i skolen, sier hun.

Struktur må til

Two Teachers er ett av de største forskningsprosjektet innen norsk utdanning noensinne, og det er et stort apparat som er i sving for at alt skal stemme.

– Det er et veldig gjennomtenkt og strukturert opplegg. Mange av skolene er også veldig ryddige. Jeg blir imponert når jeg kommer til skoler der ledelsen har tenkt nøye over hvordan vi skal møte elevene, og lagt planer i forhold til når elevene er i klasserommet, når de er på SFO og så videre, sier Anne Tove Schreuder Enge.  

– Vi må være ganske ryddige selv også, for å greie å kartlegge 8 barn hver dag, legger Rebekka Lindal til.

Grundig opplæring

Blant forskningsassistentene finner vi studenter, pensjonerte lærere og lærere som tar permisjon fra jobben for å være med på arbeidet. I tillegg til at forskningsassistentene i Two Teachers må ha riktig faglig bakgrunn, må de gjennom intervju med prosjektledelsen. De 62 som blir med på laget, går igjennom en grundig opplæring og må gjennomføre en sertifisering før de drar ut til skolene.

Joachim Kolnes Andersen ved Lesesenteret forteller at Two Teachers-teamet legger stor vekt på at forskningsassistentene skal være godt skodd til oppdraget.

– Hvert år er vi imponerte over hvor mange flinke folk som ønsker å gjøre denne jobben. De som møter elevene i klasserommet må være ryddige og systematiske, og ikke minst genuint interesserte i barn. Vi ser at mange er veldig gode til å skape tillit hos elevene. Det kan være så enkelt som slik en fortalte: Hun skulle kartlegge en elev som var fryktelig sjenert, så det gikk ikke så bra. Da avbrøt hun kartleggingen og ble heller med eleven ut i friminuttet for å bli litt bedre kjent med ham. Etterpå var isen brutt, og kartleggingen gikk kjempegreit. Det er så flott å ha sånne folk med på laget, sier Andersen.

Tekst og foto: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Les også:

Lykkes med meningsfull skriving i første klasse De fleste førsteklassinger bruker mest tid på å øve på bokstavene. Men i denne førsteklassen skriver elevene brev hjem flere ganger i uka. Å skrive meningsfulle tekster til ekte mottakere gir motivasjon og god læring, sier læreren, og hun får støtte fra forskere.

Når syvåringer føler seg likt av læreren, går lesingen bedre Det er helt tydelige sammenhenger mellom at førsteklassinger føler seg sett og respektert av læreren, og at de utvikler gode leseferdigheter.