Studiens hensikt var å vinne kunnskap om de 5 % svakeste 2.trinns staverne. Først ble elevenes mestring av ulike staveferdigheter og hvilke stavefeil de gjorde undersøkt. Analysene tok utgangspunkt i den kognitive psykologiens forståelse av barns staveutvikling (stadiemodell) og staveprosess (dual-route modell). Resultatene dannet utgangspunkt for pedagogiske stavetiltak for denne elevgruppen.
Elevene i studien var etnisk norske, og ble delt i «De 5 % svakeste staverne» (17 elever) og «De 95 % andre staverne» (351 elever). Datamaterialet ble innhentet kvantitativt, men kvalitative vurderinger av noen av staveferdighetene og stavefeilene var nødvendig. Stavemåtene ble kategorisert og analysert gjennom et mestringsorientert kartleggingsverktøy. Det innebar hovedsakelig å undersøke hvordan elevene mestret staveferdighetskategorier, uavhengig av om hele ordet ble stavet riktig eller ikke. Staveferdighetskategoriene mange av «De 5 % svakeste staverne» ikke mestret, og hyppige feiltyper ble sammenlignet med «De 95 % andre staverne».
Hovedfunn viste at «De 5 % svakeste staverne» mestret fonologiske staveferdighetskategorier betydelig bedre enn ortografiske staveferdighetskategorier. Enkelte fonologiske staveferdighetskategorier var mangelfulle. Totalt sett var de fleste stavemåtene fonologisk akseptable eller nært fonologisk akseptable. «De 95 % andre staverne» viste jevnt bedre mestring av de fonologiske -, og de ortografiske staveferdighetskategoriene. Tiltak for «De 5 % svakeste staverne» ble hovedsakelig rettet mot utvikling av ortografiske staveferdigheter gjennom eksplisitt stavetrening, samt hovedvekt på meningsfull, autentisk og kommuniserende lesing og skriving.
Les hele masteroppgaven her.
Svake stavere på 2.trinn: mestringsområder, utfordringer og pedagogiske tiltak (2015)
Temaet for Lene Avens studie var svake stavere, med følgende problemstilling: «Hvilke staveferdigheter og stavefeil kommer til uttrykk blant de 5 % svakeste staverne på 2.trinn, og hvilke tiltak bør vektlegges for denne elevgruppen?»
UiS på topp i barnehageforskning

Barnehageforskinga er eit av dei sentrale satsingsområdene ved Universitetet i Stavanger (UiS). Forskingsmiljøa ved UiS samarbeider tett om fleire store prosjekt på ein rekke områder innan barnehagefeltet.
Våre forskingsprosjekt har ein klar forankring i den norske barnehagemodellen. Vi har nær kontakt med praksisfeltet, noko som gjer at vår forsking har ein stor innverknad på utviklinga av norske barnehagar.
Les meir om UiS-forsking på barnehage
Les om UiS-forsking på skule
Rapport: UiS på topp i barnehageforsking
Stavangerprosjektet - Det lærende barnet
En tverrfaglig, langvarig studie i samarbeid med Stavanger kommune, som setter søkelys på barns utvikling fra 2–10 år.
Målene er:
Å bidra til økt kunnskap om barns utvikling i og mellom områdene språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i barnehagealder, og lesing, skriving og regning i skolealder.
Å identifisere tidlige utviklingsfaktorer som fremmer eller hemmer tilegnelse av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.
Å utvikle kunnskap som kan bidra til tidlig identifisering og stimulering av barn som vil kunne streve med å tilegne seg de grunnleggende ferdighetene.
Å bidra til kompetanseheving hos ansatte i barnehage, skole, PPT og Fysio -og Ergoterapitjenesten.
Mastergrad
Tilsette ved Lesesenteret rettleiar studentar ved Universitetet i Stavanger som skriv mastergrad i spesialpedagogikk, lesevitskap og Literacy studies.
Les mer om master i Lesevitskap
Les mer om master i Spesialpedagogikk
Les mer om master i Literacy studies