MENY

Disputas om motivasjon for lesing i første klasse

Førsteklassinger med svake tidlige leseferdigheter har betydelig lavere tro på egne ferdigheter enn de andre elevene. Derfor må mestringstroen styrkes fra skolestart, sier Bente Walgermo, som disputerer for ph.d 28. september.

Gutt og lærer leser småbok. Allerede før skolestart har elevene dannet seg egne bilder av seg selv som lesere. Det er viktig å jobbe med mestringstroen på starten, viser en ny avhandling.

– De aller fleste seksåringer er veldig interesserte i å lære å lese når de begynner på skolen. Men det er oppsiktsvekkende at elever har dannet seg et bilde av seg selv som lesere før de overhodet har begynt med noen formell leseopplæring, sier Bente Rigmor Walgermo ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Hun disputerer for avhandlingen 28. september (se faktaboks).

Bekymringsfullt med lav mestringstro 

I sin doktoravhandling har Walgermo fulgt 1141 elever gjennom første klasse for å undersøke sammenhengen mellom leseferdigheter, mestringsforventning og interesse for lesing. De tidlige leseferdighetene hun har målt er ferdighetene elevene hadde ved skolestart når det gjaldt bokstavkunnskap og fonologisk bevissthet, altså hvor oppmerksom eleven er på lydene i språket.

Hos eldre elever er det en velkjent og tydelig sammenheng mellom leseferdigheter, mestringsforventning og interesse. Interesserte elever investerer mer tid og krefter i lesingen, og blir av den grunn ofte bedre. De utvikler god tro på egne ferdigheter, tar oftere fatt på krevende oppgaver, og er mer utholdende i lesesituasjoner.

Walgermo mener det er bekymringsfullt at også noen av de yngste elevene har mer negative bilder av seg selv som lesere.

– Dette betyr at barn allerede i førskolealder har dannet seg erfaringer som påvirker deres oppfatning av seg selv som lesere. Dette kan komme av erfaringer de har gjort seg med å lære bokstaver eller andre skriftspråkrelaterte aktiviteter hjemme eller i barnehagen. Det er bekymringsfullt, for vi vet at elever som har lav tro på egne ferdigheter ofte legger ned mindre innsats i og velger bort leseaktiviteter, sier hun.

Mestringstro og ferdigheter henger sammen

Førsteklassingene Walgermo har fulgt var deltakere i På Sporet-prosjektet, som blant annet undersøker effekten av spesifikke tiltak for elever som har høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker. Hun fant ut at tiltak som er designet for å øke leseferdighetene til elevene, også hadde effekt på selvbildet deres som lesere i løpet av det første skoleåret.

– Samtidig fant jeg at mestringstro og leseferdigheter påvirker hverandre begge veier. Å gi disse barna bedre tro på egne ferdigheter, vil være med på gjøre dem mer motiverte for å lese, noe som igjen utvikler ferdighetene deres, sier hun.

motivasjon%203.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
For å få interesse for lesing og tro på egne ferdigheter er det viktig å gi elevene oppgaver som ligger på et riktig nivå for den enkelte.

Elevene trenger oppgaver på riktig nivå

Disse funnene betyr at samtidig som lærere må jobbe med ferdigheter, må de sørge for å gi elevene tro på seg selv som lesere.

– Det har gjerne vært vanlig å tenke at bare elevene lærer ferdighetene, vil de etter hvert også få økt tro på seg selv. Men lærere må jobbe spesifikt med å gi elevene god selvtillit knyttet til lesing helt fra første skoledag, som del av den formelle lese- og skriveopplæringen. Dette er særlig viktig for førsteklassinger som står i risikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker, sier Walgermo.

Det er også viktig å gjøre elevene interesserte i å lese.

– Barn utvikler både leseinteresse og tro på egen mestring gjennom interessant lesestoff med passe vanskegrad, og gjennom at de knytter følelser, verdier og kunnskap til oppgavene de skal løse. Dette gjelder både elever som har svake ferdigheter, og elever som ligger normalt eller godt an, sier hun.

Oppgavene elevene får på skolen må ligge på et nivå som er tilpasset ferdighetene til den enkelte.

– For at ferdighetene skal utvikles optimalt, bør troen på egne ferdigheter ligge rett i overkant av det nivået man er på. Det er med andre ord ideelt for ferdighetsutviklingen vår om vi tror vi er litt bedre lesere enn det vi faktisk er, sier Walgermo.

– Derfor må elevene få varierte utfordringer som er tilpasset dem, slik at de ikke opplever dem som kjedelige eller overflødige. De må bli glade i å løse utfordringer, og til å fortsette å prøve når de møter på vanskeligheter.

«Godt arbeid» bedre enn «du er flink»

Det trenger ikke være vanskelig å gi elevene tro på egne ferdigheter, men det krever bevisste lærere og foreldre.

– Enkelt forklart er det bedre å si «godt arbeid» enn «du er flink». Lærere og foreldre bør belønne elevene når de gjør en god innsats og arbeider godt, snarere enn å bare legge vekt på prestasjonen. Når vi berømmer elevene for godt arbeid, fremmer vi holdninger om at det er innsatsen som avgjør om du lykkes, ikke hvor smart du er. Derfor er det viktig at elever på alle ferdighetsnivå får oppleve at det nytter å legge ned innsats. Det får de mulighet til når lesestoff og oppgaver har tilpasset vanskegrad.

Det er også en balansegang mellom betydningen av ytrestyrt og indrestyrt motivasjon. Helt i begynnelsen av leseopplæringen er ytre motivasjon viktigst, men etter hvert som elevene blir mer drevne lesere, blir den indre motivasjonen deres viktigere.

– Ved å trigge elevenes ytre motivasjon gjennom å gi dem gode leseopplevelser i begynneropplæringen, vil vi legge til rette for mer indrestyrt motivasjon for lesing på sikt, sier Walgermo.

Velkommen til disputas 28. september.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Elisabeth Tønnessen og Getty

Les også:

Lese- og skrivevansker: Intensive forebyggende tiltak nytter Norske førsteklassinger med høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker hadde stor nytte av undervisningsopplegget i På Sporet. Nå bør denne kunnskapen inn i skolen, mener forskerne.

Fersk doktorgrad om barn med familierisiko for lese- og skrivevansker Zahra Esmaeelis doktorgradsarbeid viser at man bør være ekstra oppmerksom på barn med familierisiko for lese- og skrivevansker. 

Mest effektivt å gi førsteklassinger hjelp for lesevansker Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som får hjelp i tredje klasse.

Bente Rigmor Walgermo (foto: Elisabeth Tønnessen)

Bente Rigmor Walgermo (foto: Elisabeth Tønnessen)