MENY

Motoriske vansker hos barn med lesevansker og dysleksi

Noen barn sliter med lesing, noen med matematikk, noen med motoriske eller sosiale vansker og noen med oppmerksomhets-vansker. Fokus for denne artikkelen er komorbiditet mellom lesevansker og motoriske vansker.

Selv om én utviklingsforstyrrelse ofte fremtrer som hovedproblem, har barn svært ofte også andre vansker1,2,3. Studier hvor barns utvikling er fulgt over tid, har påvist komorbiditet mellom motoriske vansker, oppmerksomhetsvansker, språkvansker, spesifikke lærevansker, persepsjonsvansker, emosjonelle og sosiale vansker4,5,6. Selv om komorbiditet er et velkjent fenomen, er det fremdeles en tendens til å unnlate å vurdere om barn med én utviklingsforstyrrelse også har andre vansker7.

Årsakene til lesevansker er mange, og dysleksidiagnosen diskuteres8,9. World Federation of Neurology10 karakteriserer dysleksi som en lærevanske hos barn som på tross av konvensjonell opplæring og normale sosioøkonomiske forhold ikke mestrer lesing, skriving og staving i samsvar med sine intellektuelle forutsetninger. Prevalens anslås til mellom 5 og 15% avhengig av diagnostiske kriterier, utvelgelsesprosedyrer og språk11,12,13.

Etter flere år med varierende begrepsbruk for motoriske vansker14, ble det i 1994 enighet om bruk av “Developmental Coordination Disorder” (DCD) fra DSM-IV15,16. Kriteriene for diagnosen er motorisk funksjon klart under normalområdet i forhold til alder, de motoriske vanskene må avspeile seg i evne til å utføre daglige funksjoner, og vanskene må ikke være knyttet til en medisinsk tilstand 15. Prevalens av DCD anslås til minst 5-6 %15.

En rekke studier har påvist komorbiditet mellom lesevansker/dysleksi og motoriske vansker1,17,18,19,20,21. Resultatene er imidlertid vanskelige å sammenligne direkte, da de diagnostiske prosedyrene, metodene og måleinstrumentene varierer. Forskere innen DCD-feltet anvender ofte standardiserte, normbaserte måleinstrument som Movement Assessment Battery for Children (M ABC)22 og Bruininks-Oseretski test of Motor Proficiency (BOTMP)23. Forskere innen dysleksifeltet har i større grad brukt måle-instrumenter som fokuserer på bestemte aspekter ved motorisk funksjon, og i mindre grad anvendt standardiserte instrumenter24. Det er ved bruk av BOTMP23, M-ABC22 og ”The DCD Questionnaire”25 funnet høy prevalens av DCD og betydelig overlapping mellom lesevansker, ADHD og DCD17. Det er også rapportert økt risiko for lesevansker hos barn med DCD sammenlignet med en normal kontrollgruppe26 og at både barn med diagnostisert og suspekt DCD hadde en betydelig forøket risiko for oppmerksomhetsvansker, lesevansker og psykososiale vansker1.

Nicolson, Fawcett og medarbeidere i Shef-field har i flere studier påvist motoriske vansker hos barn med dysleksi27,18,19,20. De har tolket funnene i lys av hypotesen om automatiseringssvikt hos barn med dysleksi, og mener at cerebellum spiller en sentral rolle ved en slik form for funksjonssvikt28. Funn fra nyere MRI studier (hjernebilder basert på magnetstråling) kan tolkes som støtte til automatiserings-sviktshypostesen29,30,31. Andre forskere har replisert Sheffield-gruppens forsøk32,33,34, men bare delvis funnet det samme32. I andre studier synes nedsatt balanse å være assosiert med ADHD, ikke lesevansker35,36.

Vi har i en nyere studie kartlagt motorisk fungering hos to ulike grupper av barn med lesevansker og en kontrollgruppe. (For mer inngående beskrivelse vises til original-artikkelen37). Deltakerne var i snitt noe under 11 år. Ingen hadde andre diagnoser som indikerte motoriske vansker. Gruppene ble kalt A, B og C. Det var 20 barn i gruppe A. De hadde alle fått diagnosen dysleksi etter utredning. Gruppe B og C ble dannet på grunnlag av lærerrapportering. Gruppe B hadde 17 elever som var svake lesere, mens gruppe C hadde 22 elever som var gode lesere.

Movement-ABC22 ble anvendt for å teste barnas motoriske ferdigheter. Ifølge Geuze et al.38 er M-ABC22 det best egnede instrumentet til å identifisere barn med nedsatt motorisk funksjon. M-ABC22 består av en sjekkliste og en test, og den sistnevnt ble brukt i denne studien. Testen er standard-isert i USA, men ifølge Mæland39 kan normene anvendes for norske barn.å

Når totalskåren på testen er i eller under 5. prosentil indikerer det definitive vansker, mens skåre mellom det 5. og 15. prosentil indikerer lettere vansker. Skåre over 15. prosentil betraktes som normal motorikk.

Mer en halvdelen av barna i gruppe A og B, altså de elevene som hadde diagnose dysleksi eller var identifisert som lesesvake av lærerne, oppnådde totalskårer som indikerer definitive vansker og hvor intervensjon anbefales22. Det var ikke signifikant forskjell mellom gruppe A og B, men signifikant forskjell mellom disse to gruppene og kontrollgruppen. I tillegg til totalskåre gir M-ABC22 åtte delskårer innenfor områdene manuelle ferdigheter, ballferdigheter og balanse. Signifikante forskjeller mellom gruppene ble funnet for halvdelen av deltestene. Deltest 3 innen området manuelle ferdigheter, det å tegne en kontinuerlig linje mellom to avmerkede grenselinjer så presist som mulig, var særlig vanskelig for gruppe A og B.

Resultatene fra denne studien samsvarer med funn fra andre studier hvor standard-iserte, normbaserte måleinstrument er anvendt1,17. Som tidligere beskrevet, blir det imidlertid hevdet at vanskene ser ut til å avgrense seg til barn med komorbid ADHD36,35. I vår studie hadde ingen av barna i gruppe A og B en komorbid ADHD-diagnose.

Selv om mange av barna i gruppe A og B hadde betydelige vansker, fungerte flere av barna i disse gruppene motorisk normalt, og blant de gode leserne var det tre barn med betydelige motoriske vansker. Slik varia-bilitet og kompleksitet reiser viktige spørsmål relatert til karakteristika hos barn med lesevansker/dysleksi uten motoriske vansker og sammenligninger av barn med og uten komorbide vansker24.

Både gruppe A og B hadde signifikante vansker på delområdene manuelle ferdigheter og balanse sammenlignet med kontrollgruppen. Jongmans et al.40 fant et lignende mønster i en studie av barn med DCD og komorbide lærevansker. I vår studie var deloppgave 3 særlig krevende for begge gruppene av svake lesere. Smiths-Engelsman et al.41 undersøkte barn med DCD og komorbide lærevansker, og resultatene indikerte vansker i forhold til utvikling av motorisk kontroll. Vårt funn av at en kontinuerlig, finmotorisk motorisk oppgave var den mest sensitive av deltestene kan tolkes som å gi støtte til en automatiseringssvikt hos barn med lesevansker28. Ikke-signifikante forskjeller mellom gruppene for ballferdigheter kan også forklares i et slikt perspektiv.

Alternativt kan funnene tolkes innenfor rammen av den magnocellulære forklarings-modellen42. Svak magnocellulær funksjon vil bidra til nedsatt visuell oppmerksomhet og øyekontroll42. En rekke studier har registrert magnocellulær svikt hos barn med dys leksi42,43,44. De presise, kontinuerlige, fin-motoriske bevegelsene som skal utføres i deltest 3 krever god evne til visuell foku sering samt god kontroll av øyebevegelser, og det er rimelig å anta at nedsatt magnocellulær funksjon vil påvirke barnets motoriske utførelse negativt.

Motoriske vansker er en tidlig markør for en rekke utviklingsforstyrrelser45, mens lærevansker, ADHD og annen komorbid problematikk ofte manifesterer seg gradvis utover i et utviklingsforløp46,45. Tidlig identifisering av motoriske vansker kan bidra til tidlig kart-legging og intervensjon også av komorbide vansker.

 

Tekst: Synnøve Iversen, Karin Berg og Bjørn Ellertsen