MENY

Elever skriver bedre med modelltekster

Ny forskning ved Lesesenteret viser at bruk av modelltekster i undervisningen gir elever inspirasjon og kunnskap til å skrive gode tekster i alle fag – helt i tråd med revisjonen av Kunnskapsløftet.

Modelltekster er en undervisningsform der lærer og elever går gjennom og diskuterer utvalgte tekster før elevene selv får i oppgave å skrive.

Som den første i Norge har universitetslektor Anne Håland ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger sett nærmere på hvordan 44 elever på femte trinn har brukt skrivemønster fra modelltekster i egne tekster. Resultatet viser at elevene er mer enn villige til å la seg inspirere av modelltekstene.

- I elevenes tekster finner vi mange spor av modellteksten, både når det gjelder komposisjon og struktur, men også når det gjelder ord og språk, forteller Håland.

- Modelltekstene gir også en god mulighet til å samtale om tekster og elevene kan få tilgang til et fagspråk å snakke om tekster med. Slik kan de også bedre forstå hvorfor ulike fag har sine spesifikke måter å skrive på og bli bevisste på sine egne skrivevalg.

Hjelper de som strever
En av fordelene ved å bruke modelltekster er at elevene får et synlig mål og en bestemt retning i arbeidet med å skrive egne tekster, og dermed en større forståelse for hva som er forventet av dem. Hålands avhandling viser at dette er enormt viktig for de elevene som strever.

- Disse elevene vet ofte ikke hva som er forventet av dem, og klarer ikke å oppfatte dette like godt som mange av de flinke elevene. De har behov for modeller og modellering som synliggjør hva som forventes av dem i de ulike skrivesituasjoner, sier Håland og gir et eksempel fra studien.

- I studiet har jeg hatt tilgang til noen tekster elevene skrev på fjerde trinn, og her fant jeg noen lab-rapportlignende tekster skrevet i naturfag. Her var det virkelig stor forskjell på tekstene hos de sterke og de svake elevene. De sterke elevene hadde tekster som inneholdt flere kjennetegn på en lab-rapport og man kunne tydelig se at dette var naturfaglig skriving. De svake elevenes tekster bestod derimot av noen få ord, teksten minnet mer om en huskelapp og det var helt umulig å se at det var en naturfaglig tekst, forteller Håland.

Store forbedringer i elevenes tekster
I forskningsprosjektet fikk elevene se og jobbe med en modelltekst sammen med læreren før de selv skulle skrive, og da ble oppgaven mye enklere for dem.

- Når jeg da sammenlignet de sterkeste med de svakeste, så var det nesten ingen forskjeller, og faktisk var deler av teksten til de to svakeste bedre enn til de to sterkeste. Forskjellen gikk kun på ortografi – altså på rettskriving, fremhever forskeren.

- Dette viser at selv om du er en svak skriver og strever med ortografi så kan du skrive en god tekst som er relevant for faget.

Selv om studien viser at bruk av modelltekster er helt avgjørende for de svakeste elevene, påpeker Håland at alle elevene profiterer på denne undervisningsformen.

Undervisningen viktig for læringsutbyttet
Universitetslektoren forteller at modellteksten i seg selv ikke er nok for å kunne gi elevene innsikt i teksttyper, komposisjon og uttrykk. Godt planlagte og gjennomførte undervisninger vil kunne bidra til at modelltekstene setter tydeligere spor i elevenes tekster, og på den måten kunne gi et større læringsutbytte for elevene.

- I prosjektet studerte læreren og elevene modellteksten sammen, og de modellerte hvordan ulike trekk fra modellteksten kunne brukes i elevenes egne tekster, sier Håland.

Hun fremhever behovet for en simulert læringsbane, som vil si at læreren legger til rette for et skriveforløp som simulerer skriving som foregår utenfor skolen. Dette kan for eksempel være at modelltekstene eller formålet med skrivingen viser til skrivepraksiser utenfor skolen.

- I studien ble for eksempel undervisningen iscenesatt slik at elevene skulle spille noen andre enn seg selv. De ble titulert som forskere når de skulle skrive forskningsrapporter, og som fagbokforfattere når de skulle skrive fagtekster. Modelltekstene var også skrevet i tråd med disse rollene, forteller Håland.

Resultatene knyttes til Kunnskapsløftet
Etter revisjonen av kompetansemålene sommeren 2013 har skriving som grunnleggende ferdighet blitt enda tydeligere i Kunnskapsløftet. Det kommer klarere fram hva skriving i ulike fag skal være, og i tillegg har det kommet et nytt kompetansemål i norskfaget som sier at elevene skal bruke eksempeltekster.

- Skriving som grunnleggende ferdighet i fag, handler om å skrive tekster som er relevante for faget. Ved å benytte modelltekster i undervisningen kan vi styre elevenes utvikling og få dem til å skrive de tekstene vi ønsker. Dette er enormt viktig når vi snakker om skriveopplæring i alle fag – for det å skrive en tekst i naturfag er noe helt annet enn å skrive en tekst i norsk, sier Håland.
 

Tekst: Alexandra Halsan

 

Referanse:

 

UiS logo
Universitetslektor Anne Håland

Universitetslektor Anne Håland påpeker at bruk av modelltekster i undervisningen er helt avgjørende for de svakeste elevene.