MENY

Vi hjelper hverandre med å skrive rampete fortellinger!

Et undervisningsopplegg med Rampete Robin som modelltekst på 4.trinn. Av Kjersti Thorsheim Jacobsen.

Mange barneskoleelever har lest om rampete Robin, gutten som alltid finner på de utroligste rampestreker. I denne bloggen vil jeg vise hvordan lesing av fortellingen «Rampete Robin skriver en fortelling» kan motivere elevene til å skrive sine egne rampete fortellinger. Jeg har brukt Leseplanleggeren som verktøy for å planlegge dette helhetlige undervisningsopplegget i norsk på 4.trinn.                                                              

Hvorfor Rampete Robin?

Alle lærere ønsker å se lese- og skriveglede hos elevene. Lesemotivasjon er avgjørende for elevens leseutvikling (1), og det gjelder å finne tekster som fenger og motiverer og som gjør elevene nysgjerrige. Jeg hadde registrert at Rampete Robinbøkene ofte ble lånt av elevene på 4.trinn, både av guttene og jentene, og tenkte derfor at teksten ville engasjere mange. Som en av elevene sa: «Vi liker Rampete Robin fordi bøkene er morsomme».                                                                                                                                                             

Å tenke helhetlig

Leseplanleggeren er et planleggingsverktøy som er utarbeidet ved Lesesenteret i Stavanger. Den fungerer som et verktøy når man skal planlegge en helhetlig leseundervisning der det er god sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåte og vurdering.

Når man planlegger helhetlig, starter man med å finne ut hva elevene skal lære. Deretter bestemmer man hvordan elevene skal få vist hva de har lært. Neste steg er å planlegge hvordan elevene skal arbeide med teksten for å nå målene, og til slutt planlegger man hvordan elevene skal motiveres for teksten (2). På denne måten vil alle delene av læringsprosessen støtte opp om de samme målene, og undervisningen blir mer helhetlig og sammenhengende. Man planlegger undervisningen som en vurderer istedenfor at man tenker som en «aktivitetsdesigner» (3). Det betyr at man først tenker gjennom hvordan læringen skal vurderes, før man bestemmer seg for hvilke aktiviteter som skal føre frem til denne læringen.

Mål for opplegget:

Jeg valgte å kombinere lese- og skrivemål fra Læreplanen i norsk. Etter 4. trinn skal elevene lese ulike tekster med sammenheng og forståelse og de skal skrive enkle fortellende tekster. De skal kunne strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning og de skal kunne reflektere og samtale om egne og andres tekster. Målene fra Kunnskapsløftet ble operasjonalisert til et mål for dette konkrete opplegget som var å skrive en rampete og morsom tekst som skulle publiseres på biblioteket.

Slik ble målet presentert for elevene:

Jeg kan lytte til og lese en fortelling, og bruke ideer fra fortellingene til å skrive min egen rampete fortelling. Jeg skriver ut fra ulike kriterier og jeg deler ideene mine med andre elever.  Fortellingen min skal publiseres på biblioteket.

Vurdering:

Etter at målene var bestemt, valgte jeg vurderingsmåte. Hver elev skulle skrive sin egen rampete fortelling der de viste at de mestret fortellingens struktur med innledning, hoveddel og avslutning. Fortellingen skulle leveres skriftlig til meg, den skulle publiseres på biblioteket og den skulle leses for klassen.

Elevenes tekster skulle bli vurdert formativt underveis gjennom muntlig respons fra medelever og lærer. Det ble utarbeidet en kriterieliste som skulle være til støtte for skriving og vurdering. De skulle også vurderes summativt, både av læringspartner og gjennom dialog med lærer. Til slutt skulle de skrive en logg der de reflekterte over egen tekst og prosessen med responsgiving. Slike metarefleksive tekster øver elevene til å bli metakognitive og er viktige for elevens læring og innsikt i egne tankeprosesser.

Før lesing:

Fortellingen «Rampete Robin skriver fortelling», står i boka «Rampete Robins forundringspakke» (4). Forsiden ble presentert med spørsmål om de visste hvem boka handlet om, og hvor mange som hadde lest eller hørt om Rampete Robin. Jeg viste dem en oversikt over noen av bøkene som finnes, og jeg viste dem filmvignetten til tv-serien. På denne måten ble bakgrunnskunnskapen aktivert.

Under lesing

Fortellingen ble lest med lesestopp. Elevene funderte på hva som ville skje videre og hvilke følelser de ulike personene hadde underveis.  Om Robin er slem eller snill ble de ikke enige om, og de hadde gode argumenter for synspunktet sitt. Elevene måtte gjenfortelle innholdet, og vi snakket om innholdet i innledningen, hoveddelen og avslutningen. Vi leste også «Robins skrivetips», en liten tekst som står etter fortellingen, der Robin gir leseren ideer til hvordan en god fortelling skal skrives. Denne teksten ble også gitt i leselekse.

Vi brukte det interaktive presentasjonsverktøyet mentimeter, der elevene foreslo hva man kan skrive rampete fortellinger om, og vi fikk dermed en liste med forslag til aktuelle titler.


Noen av forslagene som ble samlet inn ved hjelp av mentimeter.

Elevene parleste fortellingen «Fantasifulle Frida overrasker familien sin», som jeg hadde skrevet for å vise hvordan man kan skrive en egen rampete fortelling. De øvde seg på å gi to stjerner og et ønske til fortellingen min. Hadde jeg skrevet innledning, hoveddel og avslutning, og hva inneholdt de ulike delene? Skrev jeg om en rampestrek, hvordan den ble planlagt og utført, og skrev jeg om hvordan rampestreken ble oppdaget? Vurderingsformen «To stjerner og ett ønske» er kjent for elevene, og de var flinke til å gi både stjerner og ønsker.

Etter lesing

Vi hadde lest og snakket om tre ulike tekster, og nå skulle elevene selv få skrive fortellinger. Både «Rampete Robin skriver fortelling» og «Fantasifulle Frida overrasker familien sin», skulle fungere som modelltekster for egen skriving, mens «Rampete Robins skrivetips» gav oss ideer til skriving.

(Bilde til høyre: Arbeidsgang ved skriving av hoveddelen.)

Jeg veiledet dem gjennom de ulike delene av skriveprosessen ved å gi dem tydelige kriterier for innholdet og hvordan de skulle jobbe. De samme kriteriene var utgangspunktet når de skulle gi hverandre to stjerner og et ønske. Kriteriene var synlige for elevene på den interaktive tavla og på eget ark. Under skrivinga gikk jeg rundt og gav dem muntlig respons.

Til slutt vurderte de sin egen og læringspartnerens fortelling ved å krysse av på kriteriearket, og de skrev en logg der de reflekterte over skriveprosessen med responsgiving og hvordan teksten deres ble i forhold til tekstene vi hadde lest på forhånd.


Eksempel på logg.

«Ikke stjele, men dele med hverandre»

Et av Robins skrivetips er at man kan stjele fortellinger fra andre. Vi rettet fokuset vårt på at vi kan dele med hverandre og gi hverandre ideer, og vi fikk lov å låne ideer fra modelltekstene. Bruk av ulike læringspartnere og grupper var en fin måte å jobbe med tekstene på. De leste opp tekstene for hverandre, ga hverandre to stjerner og et ønske, og fikk lov å bruke hverandres ideer i videre skriving.


Engasjement når tekstene leses for hverandre underveis i skriveprosessen.

«Det er faktisk kjekt å skrive fortelling»...

overhørte jeg en av guttene fortelle til en medelev. Gutten har lett for å kjede seg i timene, og hans utsagn forsterker forståelsen min av hvor viktig det er å finne motiverende tekster og gode stillas, og viktigheten av at elevene vet hva som blir vurdert. Modelltekstene gav inspirasjon til egen skriving, og elevene fikk vise at de hadde forstått hva en rampete og morsom fortelling inneholder. Gjennom loggen sin viste de at de kunne trekke paralleller mellom de leste tekstene og egen tekst. De var aktive gjennom hele lese- og skriveprosessen, og vi fikk en samling med morsomme og kreative fortellinger som elevene var stolte over å ha skrevet.  Å bruke god tid til samtaler før, underveis og etter lesing gjør elevene kjent med teksten, de forstår den bedre og klarer i større grad å dra nytte av teksten i egen skriving.


Fortellingene ble samlet i et hefte som ble utstilt på biblioteket.

Jeg ser at bruk av Leseplanleggeren kan gjøre læreren mer bevisst på hva man jobber med, og hvor man skal. Undervisningen settes inn i en sammenheng, og den oppleves som mer helhetlig for både elever og lærere.

Opplegget oppsummert i Leseplanleggeren

(1): Anmarksrud, Ø., & Refsahl, V. (2010). Gode lesestrategier på mellomtrinnet: Cappelen Damm AS

(2): Fuglestad, U., Hoem, T.F & Håland, A. (2017). God leseplanlegging: Cappelen Damm AS

(3): Fjørtoft, H. (2016). Effektiv planlegging og vurdering: Fagbokforlaget

(4): Simon, F. (2016). Rampete Robins forundringspakke: Gyldendal  

 

 

 

Rampete robin omslag