MENY

Twitternoveller + litterære samtaler = sant?

Kan man lese mellom linjene, når novellen kun består av et par linjer? Er det mulig å ha litterær samtale om en twitternovelle? I dette innlegget kan du lese om et undervisningsopplegg der twitternoveller, ordnyanser og litterær samtale er fokuset. Av Tove Kristin Bakaas.

Twitternovellen er en utfordrende materie. Den er tilsynelatende enkel, ved at den inneholder få ord. Men nettopp dette gjør at det kan være krevende; man må være spesielt oppmerksom på ordnyansene for å få et større bilde av historien som fortelles. Elever trenger øving i dette. Litterær samtale innebærer at en gruppe med elever setter seg sammen og diskuterer litteratur de har lest. Det er et mål at elevene skal lære noe av en slik samtale.

Undervisningsøkta som blir beskrevet her er en del av et større undervisningsopplegg i tiende klasse, der det langsiktige målet dreier seg om å kunne tolke og analysere tekster i ulike sjangre og det å kunne produsere egne tekster. Jeg ville at elevene skulle bli i stand til å skrive noveller i ulike varianter. I det korte tidsspennet, her i form av én undervisnings-økt på 90 minutter, var målet at elevene skulle oppdage nyansene og øve seg på å lese mellom linjene i novellene. Jeg ville utfordre dem til å finne tekstens tomme rom. I tillegg ønsket jeg å gi elevene en repetisjon i å gjennomføre litterære samtaler.

Helhetlig planlegging

I planleggingsfasen brukte jeg Leseplanleggeren som støtte. Jeg brukte den når jeg planla for det lange tidsspennet (hele perioden) og når jeg utarbeida undervisningsopplegget for denne ene økta. Det var en interessant øvelse. Planleggingsverktøyet ga meg nye innfallsvinkler og fokuset endret seg i større grad fra aktivitetsplanlegging til læringsplanlegging. Hvis du som leser dette, ikke har prøvd Leseplanleggeren, anbefaler jeg deg å prøve!

Slik så planleggingen min ut:[1]

 

Undervisningsøkta – kort fortalt

Undervisningsøkta fant sted rett etter sommerferien. Jeg hadde derfor en kjapp repetisjon av hvordan vi best mulig kan få en samtale til å funke; stille åpne spørsmål, kommunisere med opptak (ta tak i det de andre sa) og melde seg på i samtalen.

Elevene gikk sammen i grupper. På tavla sto det en oppskrift på hvordan gruppearbeidet skulle forløpe:

  1. Gruppeleder leser novella høyt.
  2. Alle tenker i 30 sekunder på det dere leste/fikk høre.
  3. Les novella én gang til.
  4. Gruppeleder stiller et spørsmål til gruppen som han/hun lurer på. Alle samtaler om novella; svarer og stiller nye spørsmål.
  5. Gruppeleder stiller deretter spørsmålene som står på baksiden av arket. Samtale om hvert spørsmål.

Gruppeleder rullerer hver omgang.

De fikk til sammen utdelt fire twitternoveller, hentet fra «Vente på fuglen» av Frode Grytten[2]. På baksiden av novellene hadde jeg skrevet spørsmål som elevene kunne bruke til å sette i gang samtalen eller de kunne bruke dem dersom samtalen gikk i stå. De øvde seg først på to noveller. Da de snakket om den tredje og fjerde novella, gjorde de lydopptak på mobilen. Dette sendte de til meg mot slutten av økta. Opptakene ga meg mulighet til å sjekke ut læringsutbyttet i timen.

Eksempel på novelle med spørsmål:

Gut manglar alibi. Sjølv om dei finn snopepapir i lomma,
kan dei ikkje prove at det kjem frå laurdagsgodtet.
Dei har ingenting på han.

Var det noen ord dere ikke forstod?
Hva tenker dere har skjedd her?
Hvordan kan denne historien ende?
Hva var det i novella som gjorde at dere forsto hva som foregikk?

Hva erfarte vi?

Litterær samtale om korte twitternoveller er krevende. Noen ganger er elevene utålmodige etter å finne «svaret», og dermed uteblir den undrende samtalen – den som kan ta novellen videre og gjøre innholdet dypere enn det vi umiddelbart ser.

Spørsmålene jeg hadde laga på forhånd hjalp elevene noe til åtolke og forstå tekstene, men jeg erfarte at de også behøvde mer hjelp og støtte i å finne dybden i enkelte av ordene. Et eksempel er fra denne novella: Gut (16) har forskansa seg i ein hettegensar. Situasjonen har vore fastlåst i to-tre år. Dei får inn mat og drikke, men guten kjem ikkje ut. Ordet forskanse var ukjent for mange og jeg opplevde at elevene ikke var så opptatt av å finne ut hva ordet betydde heller. Jeg forklarte ordet og vi hadde klassesamtale der vi fikk frem synonymer til forskanse.

Elevene fikk deretter i oppgave å diskutere om novellen ble den samme dersom forfatteren hadde brukt ordet stengt istedenfor. Da erfarte jeg at elevene klarte å samtale noe dypere om innholdet; de undret seg over hvorfor gutten forskanset seg. Dette viser at det å kunne lese mellom linjene i en twitternovelle, innebærer å studere ordene, slik man også må når man leser andre litterære tekster, som for eksempel lyrikk. Bevisst arbeid med ulike nyanser av ord er viktig, både for å hjelpe elevene til å oppfatte det de leser og for å hjelpe dem på veien mot å skrive mer variert og nyansert.

 Lydopptak er lurt! Da kan du som lærer sitte i ro og fred og lytte etter læringsutbytte. Under gjennomlyttingen så jeg verdien av de litterære samtalene elevene har hatt. De har snakket sammen om twitternoveller, de har snakket om ord, de har snakket om innholdet og de har klart å lese mellom linjene når de fabulerte over hva som hadde skjedd i de ulike novellene.

Ja, twitternovelle + litterære samtaler = sant!

Min endelige konklusjon blir dermed at det er fullt mulig å ha gode litterære samtaler om twitternoveller. Leseplanleggeren var et godt hjelpemiddel for meg til å designe et undervisningsopplegg der en helhetlig tenkning om å få en god sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering ligger til grunn.

 

[2] Grytten, F. (2017). Vente på fuglen. Oslo: Kagge forlag.

Omslag Vente på fuglen

Tove Bakaas og elevene på tiende trinn jobbet med fire noveller fra "Vente på fuglen" av Frode Grytten.