MENY

Til Skam med tolkningsselvtillit

I min søken etter nye ideer for litteraturundervisningen dukket det opp et begrep, som jeg mener at det er verdt å bruke litt tid på. Det handler om tolkningsselvtillit. Av Ellen Marie Nordtveit.

SKAM faksimile (Foto: NRK)

Når mine elever går ut av tiende klasse, så ønsker jeg at tolkningsselvtillit er noe de skal ha med seg videre. Ordet fant jeg i boka «Dramaserien Skam, Analytiske perspektiver og didaktiske muligheter».[1]Her fant jeg også teoretisk forankring for et undervisningsopplegg der elevene sammenligner klipp fra Skam med utdrag fra filmen «Romeo og Julie» (Baz Luhrman, 1996)

Jeg smaker litt på ordet tolkningsselvtillit, og vil at du som leser dette skal bli fortrolig med innholdet i begrepet. Det å ha tillit til at vår måte å lese, forstå og tolke tekstene på er bra. Å ha tro på seg selv som leser. Jeg har forstått noe, og min mening betyr noe for meg selv og andre. I kommentarfeltene til hvert klipp som ble lagt ut på http://skam.p3.no/ kunne vi etterhvert observere et tolkningsfelleskap som oste av selvtillit. Det ble en kappestrid i å se referanser, symbol og frampek. Med forankring i den generelle delen av læreplanen ville jeg jobbe med Skam-referanser i min klasse.

I den generelle delen av læreplanen kan man lese:

«Særlig viktig er de grunnleggende referanserammene hos elevene.
Disse er avgjørende både for å tolke ny informasjon og for å styre letingen etter ny informasjon.
Mangler referanserammene som kan gi flommen av inntrykk og delkunnskaper mening, blir det lett bare flimmer.»

En flom av inntrykk

Målet med å skape tolkningsselvtillit hos elevene mine kan knyttes både til den generelle delen av kunnskapsløftet som vi ser over her, men også til kompetansemålet i muntlig kommunikasjon, som beskriver at elevene skal kunne «samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film …». Skal det bli gode samtaler, må vi gi ungdommene noe å samtale om. Elevene våre skal til Rogaland Teater for å se «Romeo og Julie», og i engelsktimene ser de filmen «Romeo and Juliet» fra 1996. Vi leser utdrag fra teatermanus, har tolkende opplesninger, dramatiseringer og små diskusjoner underveis.  Klassen finner sangtekster, billedkunst, foto, avisartikler, dikt og annet som de assosierer med tema fra «Romeo og Julie». Elevene får en flom av inntrykk de vil ha nytte av når de skal tolke og analysere både «Romeo og Julie» og klipp fra «Skam».

Elevene skal etter hvert få vise hva de har lært gjennom fagsamtaler i grupper. De har vært med på en del fagsamtaler før, og de har selv vært med på å lage kriterier for en god samtale. Alle er enige om at det er kjipt om noen ikke deltar, og det betyr mye hvordan man responderer på hverandre sine utsagn. I tiende klasse har de forstått at læreren vil at de skal begrunne påstandene sine, og at fagbegrep er viktig. Når de selv har fastslått dette, blir det lettere for meg som lærer å gi tilbakemeldinger som elevene forstår og lærer noe av.

Skam vs. Romeo and Juliet

Det elevene skal samtale om, er ulike klipp fra Skam sesong 3 og 4 der vi finner tydelige referanser til Baz Luhrmans «Romeo and Juliet» fra 1996. For at ungdommene skal forstå det de ser,  lager læreren en modelltekst av et annet klipp enn de klippene elevene skal få etterpå.

1. Hva er det jeg ser?
2. Hva er det jeg hører?
3. Hva kan det jeg ser/hører bety?                           
4. Har jeg sett eller hørt noe av dette fra før?
5. Hvor kan jeg finne hjelp til å forstå det?

Disse spørsmålene er utgangspunkt for fagsamtalen: Klippet «Mahgrib» fra sesong 4 er fint å bruke til modellteksten.

Her ser vi Sana komme ut på balkongen for å se etter Yousef. Kan lampen se ut som en sol?
Ble ikke Julie også assosiert med en sol?
Hvilken musikk hører vi?
Hvor har vi sett en balkong brukt på denne
måten før? Hva kan alt dette bety?
Kan det være en allusjon på Romeo og Julie?

Dette er eksempel på spørsmål som kan modellere hvordan en fagsamtale kan utarte seg. Lærer er hele tiden bevisst på at det ikke er noen fasit her og det må være stort rom for kreative tolkninger.

Baklengs planlegging - tilbake til start

Målet for denne perioden i klassen er å skape tolkningsselvtillit. Forhåpentligvis kommer dette frem i fagsamtalene eleven skal ha etter de har «lest» hver sine klipp fra Skam. Gjennom modellering og faste analysespørsmål, har vi lagt til rette for at elevene skal forstå det de leser og før vi startet med dette har vi sett teater og film for å skape motivasjon og engasjement. Denne måten å planlegge på blir kalt baklengs planlegging i boka God leseplanlegging[2] av forfatterne Unni Fuglestad, Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. Jeg vil illustrere de ulike delene av opplegget gjennom denne figuren:

Fra kommentarfelt til klasserom og tilbake igjen

Elevene mine sitter i grupper. Hver gruppe har fått sitt klipp fra Skam sesong 4. «Bånder», «21.21» og «O helga natt» er alle klipp med tydelige referanser til Romeo og Julie. De skal bruke spørsmålene som ble brukt til modellteksten. Som detektiver leter de etter symbolikk og referanser. Det er en fryd å høre at de nesten avbryter hverandre med sine geniale funn. Mange finner likheter med filmen «Romeo og Julie» som de nylig har sett.

Etter en stund viser jeg klippene fra filmen som kan passe til hvert enkelt Skam-klipp. Flere av elevene får ved dette en bekreftelse på deres tolkning og analyse. Bekreftelse skaper selvtillit. Flere elever oppdaget at det de hadde lært om Romeo og Julie, det de hadde lært om virkemidler i film og teater, om symbolikk og tematikk, var noe de kunne bruke i møte med en samtidstekst de var opptatt av, nemlig Skam. Noen ble aktive deltagere i diskusjoner i kommentarfelt til Skam-klipp som fremdeles lever på nett.

Jeg tror denne måten å jobbe på gjør det lettere for eleven å møte nye tekster framover, både de gamle klassikerne og multimodale samtidstekster. Nå vet de nemlig at ved å forstå de gamle tekstene, så får de en unik tilgang til moderne litteratur, film og teater. Som vi sier i 10B: Om du forstår litteratur, så forstår du verden.

Les flere praksisfortellinger med utgangspunkt i Leseplanleggeren.


[1] Skarsbø Lindtner, S., Skarstein, D. (2018). Dramaserien skam, Analytiske perspektiver og didaktiske muligheter. Bergen: Fagbokforlaget

[2] Fuglestad, U., Hoem, T.F., Håland, A. (2017). God leseplanlegging. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

romeo & juliet