MENY

Leseteater - en måte å lære høytlesningens kunst på?

Et helhetlig leseopplegg på 3. trinn for å fremme bruken av variert stemmebruk. Ett av målene i læreplanen i norsk etter 4. årstrinn dreier seg om at elevene skal kunne variere stemmebruken i framføring av tekster. Hva må så til for at elevene skal kunne lese en tekst med god intonasjon? Jeg fant åpenbaringen i metoden leseteater. Av Anna Kjersti Helsvig

Hva er leseteater?

Historisk kan vi se spor av leseteater tilbake til Hellas i det femte århundre før Kristus. Leseteateret[1] i sin grunnform er to eller flere opplesere som gir publikum en muntlig opplevelse av litteratur. Selve leseteateret, slik vi har det i dag, går ut på at en gruppe elever bytter på å lese en tekst høyt. Teksten er delt opp i mindre enheter eller roller. Fordi elevene leser, trenger de ikke huske teksten utenat. Denne høytlesningen kan kombineres med dramatisering. I utgangspunktet trenger leseteater få eller ingen rekvisitter, men dersom en har lyst, kan en bruke teaterrekvisitter som kostymer, musikk, bilder og bevegelse som supplement til høytlesningen. Det geniale er at leseteateret engasjerer mange, og at det er veldig enkelt å gjennomføre i sin grunnform.

Når jeg har brukt leseteater som metode, har jeg med hell satt sammen elever med sterke og svake leseferdigheter. Elevene hjelper hverandre og støtter hverandre. De er en del av et større samhold der alle må samarbeide, de føler stolthet og de blir trygge i gruppa. Metoden er mye brukt i fremmedspråksundervisningen.

Min planlegging av undervisning med hjelp av leseplanleggeren 

Undervisningsopplegget er designet i tråd med prinsippene i leseplanleggeren fra Lesesenteret. Leseplanleggeren tar utgangspunkt i helhetlig undervisningsplanlegging, der formålet er å skape en rød tråd fra læringsmålet til både innhold, arbeidsmåter og vurderingsform. Jeg startet min planlegging med målet for undervisningen. Deretter bestemte jeg hva som skulle skje etter undervisningen, under undervisningen og til slutt før undervisningen. På denne måten skapte jeg en helhetlig og sammenhengende undervisning rundt det samme læreplanmålet.

I min undervisning har jeg tradisjonelt tatt utgangspunktet i hvilken aktivitet vi skal ha (før lesing i leseplanleggeren) på bakgrunn av mål i lærerplanen. I utprøvinga med helhetlig leseplanlegging ønsket jeg altså å snu om på denne rekkefølgen, og i det følgende vil jeg gi en kort beskrivelse av planleggingsarbeidet.

Mål i leseplanleggeren

Jeg ønsket å vektlegge at elevene skulle få vite formålet med undervisningsopplegget, som i dette undervisningsopplegget i hovedsak var å lese en tekst med god intonasjon. I tillegg skulle de kunne reflektere og samtale om teksten.

Etter lesing i leseplanleggeren

Elevene skulle få vise hva de hadde lært ved å få fremføre for mindre grupper i klassen. Dessuten skulle de gjennom skriftlige oppgaver vise at de forstod oppbygging av et leseteater og dermed ha en større mulighet til å bruke stemmen på en variert og interessant måte.

Under lesing i leseplanleggeren

Jeg ville starte med å diskutere tittelen på leseteateret og hjelpe elevene med avkoding av noen vanskelige ord.  Elevene skulle øve på å lese hver sin rolle og bytte roller etter to gjennomlesninger. Underveis skulle vi stoppe opp og la noen få vise hvordan de løste oppgaven. Dette mente jeg var lurt fordi de kunne modellere for hverandre hvordan stemmebruk og intonasjon kunne brukes.

Før lesing i leseplanleggeren

For å vekke interesse og engasjement planla jeg å starte med noen molbohistorier, snakke om hvordan disse kunne leses som et skuespill og hvordan vi kunne leve oss inn i rollene. Deretter skulle vi bli kjent med tittelen og rollene i leseteater. For at det skulle bli kjent for alle, ønsket jeg å lese gjennom teksten og samtale om hva dette leseteatret handlet om. Til slutt ønsket jeg å vise et annet leseteater som er dramatisert på Youtube.

Leseplanleggeren fra lesesenteret var til god hjelp for meg til å planlegge i motsatt rekkefølge.  Planlegginga av  økta er beskrevet i sin helhet i leseplanleggeren[2]

Gjennomføring på 3. trinn 

«Vi vil også spille det for noen.» «Kan jeg være forteller?» «Vi har lest 4 ganger nå.» «Er det vår tur snart ?»

Engasjementet glødet i klasserommet mens vi jobbet med leseteatret. Gjennom drama kan du være hvem som helst, hvor som helst og på hvilket som helst tidspunkt. Elevene elsket å være aktive. I min klasse er det 28 elever, og de er organisert i læringspar. Dette er gunstig når vi skal jobbe med leseteater. Jeg brukte ferdige leseteatre fra Gan Aschehoug og Malimo.no sine skriftlige etterarbeid fra leseteatret. Jeg brukte også YouTube filmen «En tur på kirkegården» som inspirasjon. Førlesing for min egen del var “Leseteater som metode i språkundervisning” (Drew, 2012).

Da vi startet opp, var det med enkle tekster. Elevene byttet roller flere ganger, og de øvde både hjemme og på skolen. De fikk spille for hverandre, og jeg trakk fram og påpekte når de klarte å bruke innlevelse og variasjon i stemmen. De fikk prøve å spille med fingerdukker og klassebamser. Det å «kle på seg» ei dukke bidro til at elvene turte å bruke innlevelse og stemmen. Elevene jobbet også skriftlig med å finne tittel og sitater. Dessuten tegnet de en scene fra teateret, og tilslutt laget de en beskrivelse av hva de hadde tegnet.

Oppsummering 

Det å planlegge annerledes ved hjelp av leseplanleggeren gjorde at jeg som lærer klarte å holde en rød tråd, og elevene fikk oppleve en større helhet i planlegginga. Ved å jobbe med dette over en periode på 3 til 4 uker, klarte vi dessuten å dykke litt ned i målet vårt og være der ei stund.

For å vurdere om vi nådde målet fikk elevene i oppgave å komme med tilbakemeldinger til hverandre om de syntes medelevene klarte å variere stemmebruken. Flere syntes at mange fikk dette til, for eksempel sa de at noen virket sinte og sure eller de kunne høre at noen var en liten gutt eller ei mor.

Vi skal jobbe mere med stemmebruk, og det blir spennende å se om de klarer å gjøre seg nytte av arbeidet vi har lagt ned for å fremme intonasjon. Neste skriftlige oppgave vil være å skrive en annen slutt på et kjent leseteater, og tilslutt skal elevene skrive sitt eget leseteater. Jeg vet jeg har noen som er i gang allerede.

 

[1] Drew, I. (2012) “Leseteater som metode i språkundervisning”. Norsk pedagogisk tidsskrift 96(4), s. 293-304  

[2] https://lesesenteret.uis.no/category.php?categoryID=22681

Elev leser for klassebamser

Leseteater med forteller og klassebamser