MENY

Kilder og kildekritikk - et undervisningsopplegg om islam på 4.trinn

KRLE er et fag der man tradisjonelt har brukt læreboka i utstrakt grad. Noen av lærebøkene er jo gode kilder, men hva slags alternativer finnes? Dette blogginnlegget handler om hvordan bruk av flere kilder enn læreboka kan bidra til å øve opp kildekritikk når man arbeider med temaet islam på 4.trinn. Av Solveig Schjerpen.

Det er på høsten på 4.trinn og det står islam på årsplanen i KRLE. Mange spørsmål dukker opp: Hva kan elevene om islam fra før? Har de fått med seg noe av det som har vært oppe i media?  Hva skal elevene egentlig kunne om islam etter 4.årstrinn? For å planlegge et helhetlig undervisningsopplegg i dette temaet, brukte jeg Leseplanleggeren. Det er et verktøy for å planlegge helhetlig undervisning, utarbeidet av Lesesenteret. Ved å bruke Leseplanleggeren, legger en vekt på tydelige sammenhenger mellom mål, arbeidsformer og vurdering i undervisningen.

Mål og formål

Et av formålene for KRLE-faget er å bidra til ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk, saklig og upartisk. Dette forteller meg at elevene trenger nøytrale fakta om religionen. For å kunne møte tekster med et kritisk blikk, trenger de først grunnleggende kunnskap om hvordan muslimer forstår og praktiserer religionen sin.

Kompetansemålene etter 4.trinn sier at elevene skal kunne fortelle om sentralt innhold i islam. Elevene skal også kunne samtale om ulike sider ved religionen og gjenkjenne og bruke estetiske uttrykk og kunst. Ved å bruke verb som fortelle og samtale, tar læreplanen utgangspunkt i muntlige arbeidsformer.

Vurdering

Siden kompetansemålene innebærer å kunne samtale og å fortelle, kan de måles muntlig i en klassesituasjon.  Jeg valgte å legge opp til lesing i grupper, der elevene kunne både fortelle og samtale. I tillegg valgte jeg at elevene skulle skrive bok om islam, som de senere skulle vise til 3.klassinger. Når elever skal formidle lærestoffet til andre, må de formulere det de har lært med egne ord. På denne måten får de bearbeidet stoffet når de forteller skriftlig og de får enda en mulighet til å fortelle når de presenterer boka si.

Før lesing

I den aller første økta ønsket jeg å avdekke elevenes bakgrunnskunnskaper ved å benytte VØL-skjema. Arbeidet viste at elevene hadde ganske variert kunnskap. Noen elever hadde ingen forkunnskaper om islam. Når elevene hørte hva de andre snakket om og fikk kjennskap til hva de andre visste fra før, virket det som om de ble mer nysgjerrige på temaet. Utfyllinga av Ø-kolonnen viser at elevene stiller autentiske spørsmål om hva de lurer på.

Som motivasjon for videre arbeid med temaet, viste jeg bilder og lot dem se små filmer. Elevene fikk fargelegge mønster og prøve seg på kalligrafi.

Under lesing

Islam ble temaet for lesing og skriving i både norsk og KRLE denne perioden. Deler av undervisninga foregikk i grupper, der vi leste tekster og snakket om dem. Underveis i lesinga fikk elevene konkrete bestillinger ut fra teksten de leste og vi arbeidet med ulike strategier. For å kunne fortelle om profeten Muhammed, jobbet vi med nøkkelord kombinert med gjenfortelling.

I mylderet av tekster om islam eller muslimer på nettet er det utfordrende å finne tekster som passer for niåringer. Jeg ville ta hensyn til om tekstene var passende, forståelig og aldersadekvate. Som en første innføring vurderte jeg det sånn at læreboktekster med objektiv fremstilling av religionen ville være det beste. I tillegg fant jeg filmsnutter på nrk.no og på  Salaby. Disse filmene er nøytrale i sitt innhold og viser hvordan islam blir praktisert i Norge i dag. Dessuten konkretiserer de begreper innen islam. I klassen er det noen elever med norsk som andrespråk. Disse får god støtte ved å se filmer i tillegg til å lese og lytte. Tekster vil dessuten være lettere å forstå for alle, dersom de har sett og hørt om temaet fra før.

Jeg valgte Salaby blant annet som kilde for å lære om Muhammed, og jeg ønsket å diskutere nettstedets pålitelighet med elevene. Jeg stilte spørsmål om vi kan stole på det som vi får vite på Salaby. Noen elever mente at siden nettstedet var beregnet til bruk i skolen, kunne vi stole på det. Men når vi lytta til fortellingen om Muhammed og jeg spurte dem i hvor stor grad det kunne være riktig det de hørte, mente elevene at ikke alt var helt sant. De fleste mente det var sant at Muhammed ble født i Mekka i år 570. Derimot var det ikke alle som trodde på at han hadde møtt en engel som fortalte ham guds ord, for det finnes jo ikke engler. En elev var uenig i det, han hadde selv møtt en engel! Verdensoppfatning og egen tro spiller en rolle for hva man selv tror om en sak. Vi ble enig om at siden dette skjedde for lenge siden og siden ingen andre var til stede i hula der engelen kom, kunne vi ikke sikkert vite om det skjedde akkurat slik som det er beskrevet på Salaby. Vi ble også enige om at vi ikke kunne vite om det engelen fortalte hadde forandret seg etter hvert som det ble fortalt videre, men at vi kunne velge om vi ville tro på det eller ikke.

Hoveddelen av undervisningen om islam handlet om hvordan de som er muslimer oppfatter og forstår religionen islam, men jeg ønsket også å trekke inn saker fra nyhetsbildet for å se på hvordan andre mennesker kan oppfatte islam. Blant annet leste vi en nyhetssak om ei kvinne som ble spytta på fordi hun er muslim. Saken hadde jeg funnet på nrk.no, en kilde som elevene vurderte var til å stole på “fordi det er NRK som lager Supernytt”. 4.klassingene har altså stor tiltro til medier og autoriteter. De ble temmelig opprørte av denne saken, for mannen som hadde spytta, hadde sagt at han ville slakte alle muslimer. For elevene ble det ganske nært i og med at de har klassekamerater som er muslimer. Som en elev uttrykte det: “Muslimer er vanlige folk, bare at de har en annen religion”. Vi forsøkte også å bruke tekster som var tydelig rasistiske, men erfarte at 4.klassinger generelt ikke har nok kunnskaper om rasisme og språkbruk til å delta i en dialog om dette. Uansett fikk vi åpna noen dører når det gjelder å kunne vurdere om kilder er til å stole på eller ikke.

Etter lesing

Elevene viste sin kunnskap og forståelse for temaet gjennom samtaler i klassen og på grupper. De skulle også vise kunnskapene sine gjennom ei bok for tredjeklassinger. De skjønte da at de måtte forklare godt, fordi tredjeklassingene kunne mindre enn dem selv, og derfor måtte de også vise med bilder det de ville fortelle. Disse to kriteriene var det elevene selv som foreslo. Elevene som viste god innsikt greide å sammenfatte informasjonen de hadde fått fra ulike kilder og formulere det med egne ord. Elevene fikk tilbakemeldinger underveis mens de skrev, samt av det ferdige produktet før de skulle formidle innholdet til tredje klasse.

Erfaringer

Å bruke leseplanleggeren hjalp meg å planlegge og gjennomføre et helhetlig undervisningsopplegg om islam på 4.trinn, der det å lese og vurdere kilder utgjorde en sentral del av læringsarbeidet. Jeg fikk mange erfaringer med selv å vurdere kildene jeg brukte. Jeg erfarte at noen elever er i stand til å vurdere tekstkildene objektivt, mens andre tar alt de hører og leser for å være sant. Derfor er det viktig å starte dette arbeidet allerede på 4.trinn. Før elevene kan ta stilling til om noe er sant eller troverdig, trenger de forkunnskaper om temaet. Etter dette temaarbeidet om islam, tror jeg elevene på 4.trinn er bedre rustet til å lese ulike tekster om islam og vurdere tekstenes troverdighet. For at elevene skal bli gode, kritiske lesere, er det viktig å starte arbeidet med kildekritikk tidlig i skoleløpet og å ta opp temaet jevnlig i ulike fag.