MENY

Hvilke muligheter og utfordringer skaper bruken av emojis i skriftspråket?

Et undervisningopplegg for 7.trinn med fokus på lesing av multiple tekster og argumenterende skriving. Av Cecilie Børjeson.

For å stimulere til kritisk tenkning er det viktig å tilby elevene autentiske tekster der de må ta stilling til, sammenligne og vurdere informasjon om samme tema.  I dette undervisningsopplegget vil jeg vise deg hvordan man kan arbeide med argumenterende skriving med utgangspunkt i lesing av multiple tekster.                                                             

Fra kolon og parentes til «ler så jeg griner»

«Sirkelen er sluttet, vi er tilbake flere tusen år i tid, en tid uten bokstaver, men tegn» sa professor Sylfest Lomheim i et intervju i NRK om de første smilefjesene på datidens mobiler[1]. Da mobilen ble allemannseie på slutten av 1990-tallet, ble tekstmeldinger en ny måte å kommunisere på. Dette skapte også et nytt språk, et tegnspråk som uttrykte følelser med få tegn, også kalt emotikons. I 2015 ble «ler så jeg griner» den mest bruket emojien globalt, og ble det kåret til årets emoji av Oxford Dictonary. I dag har emojis tatt over for emotikons. Det som startet med kolon, bindestrek og parentes, er i dag et globalt språk bestående av over 1850 emojis.

Tekstutvalg

Læreboktekstene er nok fortsatt de tekstene elevene møter oftest i undervisningen. I en tid der Fake news har blitt et kjent begrep, blir det stadig viktigere å utvikle kritiske lesere. For å gi elevene en dypere og mer integrert forståelse av et tema, bør vi som lærere gå utenom læreboka og tilby elevene et mangfold av tekster, som viser ulike meninger og perspektiver i flere sjangrer. Multiple tekster er altså flere tekster hentet fra ulike kilder om samme tema.

I dette undervisningsopplegget har jeg valgt å bruke to ulike tekster om emojis. Den ene teksten er hentet fra nettstedet Nysgjerrigper og heter «Disse emojiene brukes mest.» Denne teksten beskriver et forskningsprosjekt der det ble funnet kulturelle forskjeller i bruken av emojis.

Den andre teksten er hentet fra Dagbladet og heter «Når er det greit å bruke emoji-ikoner?» Dette er en artikkel som diskuterer hva emojis gjør med språket vårt. I Artikkelen refereres det til en debatt der en rekke språkengasjerte mennesker diskuterte hva emojis gjør med språket vårt.

Helhetlig planlegging

I planleggingen av dette undervisningsopplegget har jeg valgt å bruke Leseplanleggeren som er utarbeidet av Lesesenteret. Med helhetlig planlegging kan man bevege seg fra å være en aktivitetsdesigner[2] til å tenke som en vurderer. Det er ikke noe galt i å tenke ut spennende og varierte metoder for å engasjere elevene, men det er viktig å tenke på hvordan måloppnåelsen skal vurderes. Med helhetlig planlegging er det læringsmålene som kommer i første rekke, deretter, vurderingen og til slutt aktivitetene. Leseplanleggeren er et verktøy der sammenhengen mellom mål, innhold og arbeidsmåter blir synliggjort.

Hva er målet?

Målet med lesingen at elevene skal skrive en argumenterende tekst om hvilke muligheter og utfordringer bruken av emojis skaper. Ut i fra tekstene de leser skal de først formulere argumenter, så skal de sortere disse i et tokolonnenotat. Til slutta skal de skrive en argumenterende tekst i et digitalt tekstbehandlingsprogram der de både skal ytre sin egen mening, men også bruke argumenter fra tekstene de leser. Elevene må altså tolke meninger og opplysninger fra de ulike tekstene, og omgjøre disse til argumenter.

Hvordan støtte elevene for å nå målet?

Jeg har god erfaring med å bruke ulik skrivestøtte i undervisningen, dette er derfor kjent for elevene. Skriverammer fungerer som verktøy i skriveprosessen, og det er viktig at det oppleves fleksibelt. På sikt er målet at elevene skal klare seg uten denne formen for støtte. I dette opplegget vil jeg bruke to ulike skriverammer. Et tokolonnenotat skal fungere som en støtte i å finne, formulerer og sortere argumenter. En skriveramme fra Skrivesenteret.no skal både støtte elevene i å komme i gang med skrivingen ved å tilby dem startsetninger i tillegg til støtte med selve strukturen i den argumenterende teksten.  Ut fra tekstene skal elevene formulere argumenter for og imot bruken av emojis.

Underveis i lesinga møter elevene ofte på ord i tekster som de ikke forstår. Derfor skal de også få et leseoppdrag underveis i lesingen: Når tekstene blir lest opp skal de banke i pulten ved ord de ønsker å få forklart. De skal også ha et eksemplar av tekstene foran seg samtidig som de vises på smarboard.

Det siste jeg planlegger er hvordan jeg skal aktivere forkunnskapene til elevene og skape motivasjon i forkant av undervisningsøkta. Jeg vil vise elevene et klipp fra NRK skole der Sylvfest Lomheim snakker om emotikons. Her får vi et historisk tilbakeblikk om hvordan de første digitale smilefjesene så ut, og jeg tenker at klippet blir artig for elevene å se fordi det viser hvor hurtig utviklingen har gått. Etter klippet skal elevene lage et digitalt tankekart om bruken av emojis før og nå ved hjelp av appen Ithoughts. Slik så planen for undervisning ut i Leseplanleggeren:

Refleksjoner

Da klippet fra NRK ble vist observerte jeg at elevene smilte og lo. De syntes det var morsomt å se hvordan det var i gamledager, som en elev sa. Jeg fortalte elevene at jeg også hadde slik mobil som i klippet, og at jeg husker godt hvordan vi brukte datidens smilefjes. Flere syntes det både var overraskende og morsomt. Selv om klippet var gammelt, hadde det en verdi for elevene, fordi de fikk se hvordan utviklingen av dagens emojis startet. Slik ble det digitalt tankekart om bruken av emojis før og nå:

Flere av elevene ønsket å få forklart ulike ord i tekstene underveis i lesingen, som for eksempel; patetisk, panel, maktmisbruk, normer og individualisme. Vi brukte derfor god tid både på å lese tekstene og gå gjennom vanskelige ord.

Elevene brukte både tokolonnenotatet og skriverammen aktivt. Selv om de aller fleste elevene mestret å formulere og sortere argumenter fra tekstene, var det enkelte som syntes det var vanskelig. Noen hadde kreative løsninger i jakten på gode argumenter. «Det er bra å bruke emojis for da blir det spennende for forskerne» skriver en av elevene i teksten sin. Dersom jeg skulle gjennomført denne leksjonen på nytt ville jeg arbeidet grundigere med å formulere argumenter fra tekstene, fordi jeg så at dette ble utfordrende for enkelte elever

Jeg opplevde også at mange av elevene ble svært engasjerte i skrivingen sin. Samme dag vi gjennomførte denne skriveøkten, var det et innslag på Supernytt om emojis. Elevene lurte derfor på om de kunne bruke argumenter fra innslaget i tekstene sine. Det fikk de selvfølgelig lov til. Andre spørsmål som meldte under økten, var om de kunne lete på nettet etter andre artikler og tekster om emojis. De viste både motivasjon, men også en nysgjerrighet til tema. De ønsket å finne ut mer om emojis, og de var virkelig på jakt etter mer informasjon som de kunne bruke i teksten sine. 

Det som overrasket meg da jeg leste tekstene til elevene, var at de fleste brukte både argumenter for og imot da de skulle begrunne sin egen mening. Det viste seg at elevene så muligheter, men også utfordringer knyttet til bruken av emojis.


[1] Intervjuet ble vist i Norge i dag. 20.3 2000. https://www.nrk.no/skole/?page=search&q=mobiler&mediaId=11401

[2] I boka «Effektiv planlegging og vurdering» av Henning Fjørtoft skrives det om aktivitetsdesigner.

Elevene brukte både tokolonnenotatet og skriverammen aktivt. Selv om de aller fleste elevene mestret å formulere 

emojis

Foto:Pixabay